Desemberkalde brostein er ikke laget for stiletter og pensko, men å trippe langs festningsmuren med fjorden og lysene fra Aker Brygge under deg, fører deg raskt mentalt bort fra kjøpemasete sentrumsgater. Som på Ekebergrestauranten, et annet av de over 20 spisestedene i Furset-imperiet, må du også her stoppe opp og ta inn over deg byen før du går inn. Om sommeren har Festningen restaurant en av Oslos gjeveste uteserveringer. Men straks du er her en vinterkveld, stenges hovedstaden ute og restauranten vender seg innover.

Det er ingen som tar imot i døren, der venter en ubetjent garderobe. Da Salt og Pepper tok seg opp i andre etasje, måtte de stå der i litt for mange øyeblikk før en i personalet, samlet på et bord til middag, ønsket velkommen. På det anviste bordet sto en betalingsterminal, en grei påminnelse om at ingen måltider er gratis.

Brasseri

Etter noen slurker champagne, merket Salt at dette kunne bli en het kveld. Med panelovnen på full pinne var bordbytte påkrevd.

– Selvfølgelig. Ikke noe problem. Dere skjønner at den eneste oppvarmingen i den gamle murgården er ovnene, som vi må skru på for fullt når vi kommer på jobb, sa servitøren.

Festningen kaller seg et brasseri, men menyen og stemningen, i hvert fall ikke vinterstid, stemmer med bildet av et avslappet spisested med mange retter som serveres fra tidlig til sent. Riktignok er det åpent fra lunsj, stengt søndag, men à la carte-menyen har bare fire forretter og fire hovedretter. Og brorparten av gjestene så ut til å være her for en spesiell anledning, på tvers av generasjoner.

Fisk

Pepper valgte dagens fireretter, som startet med ceviche av kveite, fulgt av breiflabb og en crème caramel som uten problem ble byttet til et stykke stilton. Salt bestilte kamskjell og piggvar.

Salt hadde sett mye godt i den omfangsrike vinlisten, men spurte likevel servitøren:

– Hva tenker du om vin?

Først så hun som et spørsmålstegn, før hun usikkert sa:

– Dere kan jo få et glass hver …

Salt gikk tilbake til vinkartet og fant en Saint-Aubin Premier Cru Clos de la Chateniére 2011 fra Hubert Lamy til 1195 kroner, bare litt dyrere enn en vinmeny for to.

Kamskjell trenger normalt ingen nærmere forklaring. Men når det blir brakt – lukket – til bordet, beseglet i kantene av butterdeig, var Salt i stuss. Og servitøren forsvant uten et ord. Salt fant ut av det etter å ha fjernet forseglingen – innholdet hadde først blitt fjernet, muskelen skåret i tynne skiver, lagt tilbake igjen i en saus av rognen, sjalottløk, spinat og vin og lagt så vidt på varmen der butterdeigen holdt fuktigheten inne i skjellet.

– Sprekt presentert og en nydelig saus. Det eneste minuset er at skivene klistrer seg for mye sammen og varmen blir ujevnt fordelt, mente Salt.

Peppers kveiteceviche, raust porsjonert, var mild, med eple, agurk, dill og reddik.

Tradisjonelt

Anden fra Holte gård ga den tradisjonell julefølelse med appelsin og svisker. Pepper måtte etterlyse et glass rødvin idet kjøttet kom på bordet. Salt var fornøyd med selve piggvaren, men med pære og kastanje til ble det hele litt for søtt.

– Stødig, men en tanke kjedelig, oppsummerte Pepper.

Spiseparet fikk litt mer sting av Stilton som avslutning. Og stusset da betalingsautomaten kom på bordet igjen: Bare litt over 2000 kroner. Festningen hadde glemt vinen, en tredjedel av kostnadene utelatt.

– En middag her er verdt pengene dersom de fortsetter å glemme slikt, mente Salt.

- (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.