Det var varmt og lunt og ganske godt å se på, med skinn og gyldent tre, levende lys, behagelig akustikk og store glassflater.

– Kontinentalt, mente Pepper.

– Vi kunne jo vært hvor som helst – en flyplass, for eksempel, mente Salt.

Sjekk ut DNs søkbare restaurantguide her

De var i Barcodes nyeste restaurant, Stock, som har fått navnet både fordi den baserer kjøkkenet på tidsriktig kraftkoking og fordi den ønsker å tiltrekke seg alle finansfolkene i bygningene rundt.

Men finansfolk vil gjerne ha effektiv service, og Salt og Pepper hadde allerede sittet 20 minutter uten vått eller tørt. Da servitøren omsider kom på at de kanskje trengte hjelp, virket han overrasket over at han hadde latt dem sitte der så lenge.

I mellomtiden hadde de to fått sett godt på menyen. Stocks spisekart er tradisjonelt, konsist og lett å like. Her er det treretters à la carte som gjelder, med klassikere som kamskjell, kveite og entrecôte.

Bakermester servitør

De hadde omsider fått et glass champagne hver og brødkurv med både brød og knekkebrød.

– Har dere laget det selv? spurte Pepper.

– Nei, ikke vi i servicen, men på kjøkkenet, svarte servitøren.

Det var tydelig at flere av de ansatte var ferske i faget. Bestikk havnet litt dann og vann, og Salt og Pepper er litt usikre på om det er noe å skryte av at vinkartet har «hele 60 viner», men da måltidet omsider var kommet i gang, holdt de et godt tempo.

Stock har snappet en signaturrett fra restauranten Arakataka og serverer fersk spaghetti med smør og en generøs klatt løyrom, som godt kunne smakt mer av både smør og rogn. Pepper spiste kamskjell med eplepuré, hasselnøtter og jordskokk. Det smakte godt, men kamskjellene hadde en litt puddingaktig konsistens.

Svartsopp?

Pepper hadde også valgt dagens fisk, som var den hvite fisken brosme med rødbeter i biter og puré servert med olivenolje- og tomatsausen sauce vièrge.

– Det smaker veldig lite, sa Pepper.

Salts kalvebryst med byggrisotto, broccolini og rause mengder sennepsfrø var derimot en gedigen porsjon med god smak. Det smakte både rikt og trygt, uten å bli kjedelig. Det som derimot var litt kjedelig, var at det i utgangspunktet seige kalvebrystet ikke hadde fått lang nok tid med varmebehandling. Kjøttet var tungt å tygge, og fettet ble litt for tydelig nettopp fett.

Klokken var knapt nok ni, og lysene ble plutselig skrudd opp.

– Stenger de allerede? undret Salt.

Stock er tross alt et sted med egen barmeny som serveres til «sent». Til desserten hadde da også bartenderen tatt over serveringen for å øve seg. Tykkmelksorbeten hadde pulver av svartsopp på, fortalte han.

– Svartsopp har jeg aldri hørt om, sa Pepper.

– Eh, det er visst steinsopp, kom bartenderen tilbake med.

Uansett smakte kombinasjonen av sopp, tykkmelk og en seig, søt peanøtt og karamellkake deilig. Det samme gjorde sjokoladekaken med tonkabønneiskrem og smuler av stekt, hvit sjokolade.

– Men plommene i hagen hjemme smaker mer enn disse Hardanger-plommene, mente Salt om plommekompotten som fulgte med.

Det hadde vært et helt greit måltid, men Stock er ikke et sted du som gjest føler for å bli sittende utover. De fikk regningen, som kom på knappe 2000 kroner for to ganger tre retter, to glass champagne og en flaske vin.

Om Stock får servicen til å sitte litt bedre, blir det et nyttig sted for overtidsmat, happy hour og effektive forretningsmåltider.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.