Etter syv år som kjøkkensjef på Cru Vin & Kjøkken, startet Kari Innerå ifjor høst BA 53 på Frogner med stort hell. Hun solgte andelen i Cru til James Maxwell-Stewart, og nå er det han som styrer kjøkkenet på det lune stedet på Majorstuen.

Sjekk ut DNs søkbare restaurantguide her

I vinbaren rundt peisen i kjelleren var det fullt: par på date, en venninnegjeng som gikk møysommelig gjennom regningen. En etasje opp var det ikke like folksomt, og tunge gardiner var trukket for som romdelere. Restauranten virket temmelig mørk og maskulin, med murstein og mørkt panel på veggene, mørkt gulv og mørkt tak. Gasspeisen var ikke tent.

– Det minner litt om et Stordalen-hotell, sa Pepper.

Kanskje ikke så rart, for Petter Stordalen er fremdeles deleier, sammen med tidligere langrennsløper Thomas Alsgaard.

Trappeløp

Menyen består av en tre-, fem- eller seksretter. Helt rigid virket opplegget likevel ikke: Et eldre par kom inn i løpet av kvelden, spiste bare én rett og sa «det var jammen lurt vi gikk hit».

I førjulsrushet tok det lang tid før Salt og Pepper fikk en appetittvekker av laks, rå fennikel, bitter grapefrukt og søt vaniljemajones. Til de fete, runde smakene passet det perfekt med en tørr sekt fra tyske Von Bruhl. Cru tilbyr ingen vinpakke, men servitøren hadde ingen problemer med å finne viner til rettene. Det vil si, Salt syntes rieslingen fra den unge, tyske vinprodusenten Lisa Bunn skar seg mot sødmen i første rett: gravet og lett posjert villkveite i en kald kraft med smak av eple og agurk.

Jordskokksuppe var tykk i konsistensen, sødmen møtte fin motsats i salt lakserogn. Suppen hadde et behagelig hint av trøffel og biter av jordskokk, både bakt og som søte chips.

Kjøkkenet ligger i underetasjen, og det så ut til å være bare én servitør i restauranten et trinn opp. Det var for lite, ventetiden mellom rettene ble for lang og det var vanskelig å oppnå kontakt med henne der hun løp opp og ned trappen sammen med kokkene.

Pannestekt torsk skulle ifølge menyen komme med nykål, noe man skal reise langt for å finne i desember. Den delikate fisken kom med en blåskjellemulsjon og blekksprutblekk, som mest virket som en gimmick. Smakte gjorde til gjengjeld det friske sitrongresskummet og de små bitene sitrongelé. En asiatisk saus med sesam og soya var derimot altfor salt. Det var mange gode smaker som ikke helt fant hverandre.

Med andebryst fra kvalitetsleverandøren Holte gård var kjøkkenet på tryggere grunn. Kjøttet var ifølge servitøren speket, det vil si tørrsaltet, i fire dager. Kjøttet var lyserosa, mørt og nydelig på smak, sammen med «julete» tilbehør som rødbetpuré, rødkål, rosenkål og en smakssterk saus på honning og sherry.

– Det er litt lite med bare én skive kjøtt, syntes Pepper og smakte på en pinot noir fra Bodega Chacra Barda.

Selvplukk

Den engelske kokken hadde sørget for en herlig, britisk klassiker: upasteurisert stilton med søt kvedegelé og pistasiekjeks. Desserten var flere gode ting på én gang: varm, mørk sjokolademousse, søt pærekompott og fløyelsmyk pepperkakeis. Moussen så riktignok ikke veldig elegant ut der den fløt utover, og sjokoladen smeltet i vannbad var blitt tørr og bitter.

– Kjøkkensjefen liker å ta kjente smaker og råvarer og tilberede dem på en ny måte, sa servitøren.

Akkurat det er ikke så banebrytende. Crus nye kjøkkensjef gjør ikke veldig mange krumspring, men leverer stort sett solid håndverk med gode råvarer. Regningen kom på 2300 kroner for en femretter, en seksretter, seks glass vin og kaffe. Salt og Pepper hentet selv jakkene sine på stumtjeneren, og servitøren snudde seg ikke engang for å si «takk for nå». Gjestene hadde fortjent litt mer oppmerksomhet og varme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.