Under en haug av knallgrønne aspargesbønner lå kjøttet. Salt skar en bit. Brun stekeskorpe ga tapt for et rått, mørkt indre. Salt løftet biten til munnen: Den smakte som drømmen om en entrecôte på en bistro i Paris, slik den sjelden er, men alltid burde være.

Enn så god den var: Béarnaisesausen i den generøse sausenebben ved siden av var overflødig, for ikke å si forstyrrende. Aspargesbønnene hadde sprø tyggemotstand, og pommes fritesen knaste.

Det må være lov å si: Av og til er det enkleste det beste.

Sjekk ut DNs nye søkbare restaurantguide her

Enkelt og perfekt

Det er lett å gå seg vill blant eksperimentelle smaker og blanke fasader. Det er lett å gå forbi Chez Colin, den nyåpnede franske restauranten i Fredensborgveien der terrassen utenfor med plastaskebegre på bordene og terracottafliser på gulvet ikke bærer bud om noe storslagent.

Men den som ønsker et klassisk, fransk måltid uten dikkedarer, bør heve seg over at lokalet bærer preg av en overfladisk frankifisering med café­stoler og franske skilter på Ralph Lauren-tapetveggene over salviegrønt brystpanel. Chez Colin er ekte vare, selv om kjøkkensjefen er norsk. Colin Dahl har lang fartstid på frankofile kjøkkener, blant annet Brasserie Blanche.

Nå har han åpnet egen restaurant, der menyen er like upretensiøs som lokalet.  Her er østers, blåskjell, piggvar og perlehøne; gåsefett, smørsauser og friske grønnsaker.

– Og så har vi fått inn en helt fantastisk, fersk sjøtunge i dag, sa servitøren, mens han skjenket vann og delte ut to typer brød med både pisket smør og en kombinasjon av majones og comtéost.

Gode råvarer er ikke billige, men prisene er på et nivå som gjør det fullt mulig å spise en enkel hverdagsmiddag her.

Klassisk

Men den som dropper forrett, går også glipp av mye godt. På et klassisk, ovalt fat foran Pepper lå lubne, tyske, hvite asparges badet i hollandaise og pyntet med en krydret tomatconcasse. Igjen: Akkurat slik det skal være. Gåserillettes, saltet og konfiterte lårkjøtt fra gås nedlagt i sitt eget fett, var en liten åpenbaring sammen med grillet brød og spenstige sylteagurker. Porsjonen var også så raus at halvparten måtte stå igjen for å spare plass til hovedrettene.

– Og jeg som tenkte at dette umulig kunne være bra da jeg så bordene med askebegre ute, sa Pepper og spiste ordene sine sammen med et stykke kritthvit piggvar severt med velavrundet, søtt-salt tilbehør som sopp, artisjokk og rosin, mens Salt nøt entrecôten og brukte béarnaisen som dipp for sprø pommes frites.

Vinkartet er hovedsakelig fransk med mange gode kjøp, men fordi Salt og Pepper spiste så ulik mat, valgte de å få vin på glass tilpasset rettene.

Omsorg

Servitørene opptrådte med varme og omsorg: alltid tilstede, sjelden påtrengende, på akkurat det nivået en gjest forventer på en god nabolagsrestaurant. Dessertene var like franske som resten av menyen. Det eneste skåret i gleden var en personlig preferanse: Marengsen på toppen av en syrlig, men fet sitronmousse var myk, ikke sprø. Dagens dessert, en millefeuille med vaniljekrem og store, perfekte bringebær, smakte sommer og Frankrike.

Regningen, for to ganger tre retter aperitiff og syv glass vin, kom på 2100 kroner. Av og til er tre enkle, klassiske retter mer enn nok, og da er Chez Colin minst like bra som enhver hjørnebistro i Paris.

Les mer om mat og vin på Smak(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.