– Mange ser på stekeovnen sin som noe de har på veggen. De ser ikke potensialet i den, sier Diana Henry (58) på telefonen fra sitt hjem i Highgate i Nord-London.

– Vi har en idé om at matlaging skal gå fort. Ja, woking går fort, men forberedelsene tar en evighet. Stekeovnen var en erstatning for åpen ild, men vi dyttet den inn i veggen og har glemt å tenke på den som en varmekilde.

I Norge er Diana Henry et relativt ukjent navn. I Storbritannia har hun derimot, gjennom snart 20 år, opparbeidet seg et ry som en av landets beste og mest kreative kokebokforfattere – for ikke å si en av de mest produktive. Men det er først nå, med hennes 13. bok, at hun er blitt oversatt til norsk.

I «Fra ovnen til bordet» synger hun stekeovnens pris med over 100 måter å tilberede alt fra enkle hverdagsretter til imponerende festmat ved å sette dem inn i ovnen i riktig rekkefølge. Oppskriftene er, som alltid, håndterlige og gjennomførbare for hjemmekokken, men har også et umiskjennelig raffinement ved seg.

– Jeg begynte å bruke ovnen mye da jeg fikk barn og han aldri sluttet å gråte, sier Henry.

– Jeg var redd jeg aldri kom til å begynne å lage mat igjen – du får en baby og tror du skal lage gryteretter og risottoer, men er utslitt. Da trenger du å sette ting i ovnen. Varme er bare magisk.

Lidenskapelig hjemmekokk

I likhet med mer den mer berømte tv-kokken Nigella Lawson, er Diana Henry i utgangspunktet en lidenskapelig amatør og selvlært hjemmekokk.

Hun studerte litteratur og journalistikk, drømte om å bli advokat eller skuespiller, men endte som tv-produsent, inntil hun opplevde at hun ikke klarte å kombinere jobb med barn på en tilfredsstillende måte. Da begynte hun å skrive. I voksen alder har hun også formalisert matkompetansen med et år på kokkeskolen Leiths.

Mat har opptatt henne helt siden barndommen i Nord-Irland.

– Da jeg begynte å lage mat som syvåring, begynte jeg med søtsaker, men jeg kunne lage et ordentlig måltid da jeg var ti, sier hun.

– Jeg begynte å invitere venner til high tea og middagsselskaper da jeg var 14, bare så jeg kunne gjøre hele greien med levende lys på bordet ut av det.

Hele livet har hun klippet ut, spart på og planlagt menyer til drømmemåltider – noe som var grunnlaget for hennes forrige bok «How to eat a Peach» fra 2017. Der var all maten presentert i ferdig oppsatte menyer som hver kunne skape følelsen av en italiensk ettermiddag, en middag i New York, eller bare en intim og koselig høstkveld hjemme.

– Den handlet om å ha gjester, men det var en litterær bok hvor selve teksten var veldig viktig for meg, sier hun.

Lange ingredienslister

Mens mange kokebokforfattere legger sin ære i å lage gode oppskrifter med et minimum av råvarer, frykter ikke Diana Henry lange ingredienslister.

Hun får oppskriftene til å skinne med ekstra tilførsel av sødme, syre og krydder uten at det kompliserer selve matlagingen. Det kan være en dæsj sherry i gryten til lammesteken, surkirsebær i brødpuddingen, en frisk urte-relish eller friske bjørnebær med pølsene, dadler og svart kardemomme i et smør som smelter over ovnsbakte auberginer – og stadig vekk et dryss med saltsyltet sitron.

Bøkene er spekket med ingredienser og ideer fra både det østasiatiske og det persiske kjøkken, men hennes største kulinariske lidenskap ligger kanskje i de kalde lands kjøkken.

Boken «Roast Figs, Sugar Snow» handler om mat fra kjølige klimaer fra Canada til Russland, mens hennes neste bok, som kommer i 2024, har tittelen «North» og skal handle om nordiske mattradisjoner.

– Hva René Redzepi har gjort for alle de nordiske landene er interessant, sier hun.

– Det har fått oss til å verdsette våre egne ingredienser igjen, å spise ting som smaker av seg selv.

Dramatisk sykdom

At det vil gå ukarakteristiske fem år mellom «North» og Diana Henrys forrige utgivelse, skyldes blant annet sykdom. De som følger instagramkontoen hennes, kunne i mars lese en litt henslengt oppdatering om at hun hadde vært syk en periode. Det var lett å tenke korona.

Sannheten var mer dramatisk.

I 2019 oppdaget hun og ble behandlet for brystkreft. Ikke lenger etter avsluttet behandling i 2020, ble hun også diagnostisert med og medisinert for en autoimmun sykdom.

En dag i februar i år våknet hun og følte seg elendig. Hun trodde det var korona, men det var blødninger i lungene.

– Det er antagelig det verste jeg har opplevd, sier hun om ukene på intensivavdelingen.

– Ingen snakker om det, men du får så sterke medisiner at du får villfarelser. Jeg trodde jeg var kidnappet, at jeg var med terrorister og at de hadde skutt sønnen min, sier Henry.

Selv etter at hun ble utskrevet, forteller hun at det var som å være dement:

– Du tror du opptrer rasjonelt, men du er helt latterlig. En natt kravlet jeg meg ut av sengen og slepte meg til nattevakten og sa at jeg måtte bake en pai. De spurte om jeg var gal, men jeg baker jo pai om natten av og til, og hadde drømt om en pai fra Wales. Neste dag sendte de meg til skanning.

Matvegring

Hun tenker fortsatt på den paien, men det første hun laget da hun kom hjem var en oppskrift fra Romania, med lammeskank, rotgrønnsaker og pepperrot.

– Jeg jobbet fortsatt med å lære meg å gå igjen. Å lage mat fikk meg til å føle meg bedre. Mat og skriving har alltid vært det jeg har søkt tilflukt i. Det å kutte en løk får meg til å føle meg samlet.

Denne gleden håper hun å overføre til andre med boken.

– Jeg vil bare at folk skal klare å lage mat. Jeg blir opprørt når folk sier de ikke kan det. Jeg har vært så dårlig på teknologi at hvis jeg kunne lære meg å skrive 13 bøker på en laptop, kan de lære seg å lage mat, sier hun.

– Vi kan ikke overlate det vi spiser hver eneste dag til folk som lager fast food. De bryr seg ikke om oss. Jeg kan ikke understreke det nok: Vi må kunne fø på oss selv. Og så er det den utrolige nytelsen du kan få av matlaging – selv i dårlige perioder livet kan mat gjøre det litt bedre.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.