Én ting er å ta over en av praktgårdene på en øy i Mjøsa og restaurere hus og hage tilbake til stilen fra 1840. En helt annen ting er å gjøre kyllingproduksjonen som fulgte med Hovelsrud gård, økologisk sertifisert.
– Godt jeg er advokat, sier Marianne Olssøn.
Fakta: Økologisk kyllingproduksjon
Økologisk husdyrhold gir grunnlag for bedre dyrevelferd. Det er krav om mer plass, frisk luft, gress og mosjon.
Den største forskjellen på økologisk og konvensjonelt husdyrhold når det gjelder velferd, finnes blant verpehøner og økokylling.
Ved produksjon av økokylling brukes saktevoksende raser.
Mer tid i frihet kan innebære større risiko for parasitter, sykdom og rovdyrangrep, men dette er ikke et dokumentert problem i Norge.
Kilder: Mattilsynet.
Hun sikter til det kompliserte Debio-regelverket enhver potensiell økobonde må slite seg gjennom, som skjærsilden før himmelriket. Det var Olssøns tippoldefar som bygget gården, den gangen alt var økologisk, før det var et begrep.
1800-tallshage
Helgøya i Mjøsa er landets største ferskvannsøy, og har særlig gunstig klima og jordsmonn for jordbruk, fullt av kalk. Her ligger storgårdene på rad, den ene mer praktfull enn den andre. På Hovelsrud går har Marianne Olssøn og ektemannen Are Herrem brukt mye tid på å gjenreise stedet. Da datteren deres gikk i andre klasse, skulle barna på skolen finne eksempler på sammensatte ord. Hun kom opp med ordet «dekormaling». Vegger, gulv og tak i gårdsvillaen er nydekorert med originale mønstre.
– Jeg har vokst opp på gården, og overtok i 2006. Frem til 2009 restaurerte vi inne. Så var det to år ute, sier Olssøn.
Det tok litt tid før familien så potensialet for en prakthage. Men så fant de en nøyaktig plantegning av hageanlegget fra 1870.
Fri fugl. Oppdretter Marianne Olssøn er opptatt av frihetsbegrepet i dyrevelferd. Økoyllingene på Hovelsrud gård skal få oppleve frihet til lek og stimuli, ikke bare en frihet fra fare, sult og smerte.
– Det er en 1800-talls formalhage der forbildet er det italienske villaanlegget. Kjøkkenhagen er i mønster. Alt er symmetrisk, med orden og struktur, sier Olssøn.
For restaureringen av hagen fikk paret EUs kulturvernpris for 2014. Tegningen viste at hagen på Hovelsrud først og fremst var en nyttehage, men anlagt med stor vekt på estetikken. I dag skaper salater og ulike kålsorter som svart-, grønn- og rødkål vakre mønstre i hagen. Rosebuer danner inngang til alleer med høytvoksende artisjokkplanter på hver side. Store mengder gressløk kanter bedene. Plommer, pærer og epler vokser på espalierer langs murer, noen blandet med druer. Og denne frodigheten næres med hønsemøkk fra gårdens egne kyllinger.
Kyllinglek
Hovelsrud-bøndene satser på en fremtid som landets største produsent av økologisk kylling. Foreløpig slakter de 1000 kyllinger hver uke, det meste går ut til Kiwi-butikker på Østlandet. I det moderne fjærfefjøset springer dunete nøster omkring på leting etter mat og moro. Blinkende cd-er er leketøy, det samme er fuglevekten som fungerer som huske. Den er stadig fullsatt med gyngende kyllinger.
Nærkontakt. Med produksjon av 50.000 kyllinger i året er det viktig å følge med på at de har det bra. En sjekk av fjærdrakt og tråputer på hønseføttene kan gi indikasjoner på om kyllingen trives.
Finstue. Rommene er ført tilbake til den opprinnelige stilen fra 1840-tallet, da Hovelsrud var navet i det sosiale livet i lokalsamfunnet.
– Målet er at kyllingene skal ha et morsommere liv, selv om det fortsatt er kort, sier Marianne Olssøn.
Ute har de større kyllingene et digert hageareal med friskt gress å boltre seg på – de må ha en viss størrelse før de kan være ute i friluft, for i den første delen av livet er de avhengige av ganske høy temperatur. 600 epletrær plantes rundt utendørsfeltet, slik at fuglene skal føle seg tryggere for rovfugl. Men det er ikke bare økofugler som ser en morsommere dag i møte.
Etikk
Nylig besluttet Stortinget at dyrevelferd skal bli en del av målene for norsk landbruk. Forskningsprosjektet Kyllingscore, ledet av bransjeaktøren Animalia, prøver ut gode velferdsindikatorer blant høns, som økt aktivitet og stimuli, også blant konvensjonelle produsenter.
– Jeg har jobbet med etikk i flere sammenhenger, som leder av Forsøksdyrutvalget, i det regjeringsoppnevnte Pelsdyrutvalget, og i Oljefondets etiske råd. Spørsmålet blir ofte: Hvor skal listen ligge? sier Marianne Olssøn.
Fakta: Hovelsrud gård
Storgård på Helgøya i Mjøsa
Drives av Marianne Olssøn og hennes familie, som har tilbakeført hus og hage til gårdens opprinnelige stil fra 1840.
Driver produksjon av økologisk kylling. Det er mulig å besøke kyllinganlegget for å se hvordan fuglene har det.
Sommerstid kan hagen besøkes på søndager 12–15. Gårdsbutikken selger egenprodusert saft og syltetøy.
– Tidligere hadde jeg et «vanlig norsk forhold til dyr». Jeg mener fortsatt at dyr i Norge har det bra, men jeg mener at mine kyllinger har det bedre. Før var det vanlig broilerproduksjon her. Men da vi reiste til Sverige og besøkte det økologiske Bosarpkyckling, var det en voldsom aha-opplevelse. Kyllingene rullet seg rundt, løp og lekte. Det var en frihet jeg ikke hadde sett før.
Fjøset har kapasitet til 300.000 kyllinger hvert år i konvensjonell produksjon, men under Debio-regelverket kan Hovelsrud bare ha 50.000 kyllinger i året. Det sier noe om ulikhetene.
Jeg mener fortsatt at dyr i Norge har det bra, men jeg mener at mine kyllinger har det bedre
Marianne Olssøn – økobonde
Hønseliv
I et hjørne ligger en død fugl som Olssøn fjerner. Hakking er umulig å unngå, særlig når fuglene er i «puberteten» – da kan det gå hardt ut over den som er nederst på rangstigen.
Med den økte interessen for økologisk mat tror gårdbrukeren at det er plass i markedet for en større aktør med økokylling.
Mjøsidyll. Fra den symmetriske nyttehagen kan familien gå ned og bade i Mjøsa om sommeren. Marianne Olssøn har selv tilbrakt barndomssomrene her.
– Nå er bare en promille av markedet økologisk kylling. I det hele tatt er utvalget av kylling i Norge veldig lite, vi er langt fra bredden som finnes i andre land.
Forsommeren ved Mjøsa gir sol og regnbyger, skimrende lys over vannet og lyd av fornøyde humler i de mange plantebedene med vakre og spiselige vekster. I nyttehagen rundt villaen er det en liten innhegning med brunhvite «pyntehøner» som får lov til å være en del av hageanlegget. De klukker, sparker og plukker spiselige ting i gresset. Det meste går i høna.(Vilkår)