– Matproduksjon er et sted du kan gjøre den store forskjellen, sier Benjamin Bro-Jørgensen (27).
Han er dansk, oppvokst utenfor Billund. Irja Frydenlund er fra Vågå i Gudbrandsdalen. Stedet de har valgt for å gi verden et eksempel på bærekraftig levesett, er Tingvoll på Nordmøre.
Da de kom over 16 mål jord skilt ut fra et småbruk, slo de til, og flyttet hit i 2014. Det blå huset de har kjøpt, ligger 100 meter fra jorden der de nå har plantet 181 hasselnøttrær og 36 kastanjenøttrær fordelt på ti mål. Nøttetrærne er teori satt ut i praksis.
– Jeg vet ikke om noen andre i Norge som har plantet så mange hasselnøttrær. Vår nærmeste referanse er en gård i Danmark. Dette er nok den nordligste hasselnøttplantasjen i verden. Teoretisk bør det være godt nok klima til å dyrke hasselnøtter her. Men vi vet jo ikke sikkert, sier Bro-Jørgensen.
Innimellom trærne er det plantet flere andre vekster. Her er nitrogenfikserende og matproduserende sibirertebusker underplantet med ramsløk, rekker med svartsurbær med høye stauder mellom, små frukttrær, grønnsaksbed, solbær, rips og snøklokke.
– Det er mye vi må erfare på veien. Det blir en livsstil med mye eksperimentering. Vi hadde nok ikke gjort det uten den indre drivkraften.
Teoretisk bør det være godt nok klima til å dyrke hasselnøtter her. Men vi vet jo ikke sikkert
Benjamin Bro-Jørgensen – Permakulturplanter
Rik flora. Blant vekstene i permakulturhagen er – fra venstre – en rød variant av salatplanten smørbukk, aroniabær og medisinplanten purpursolhatt.
Rik flora. Blant vekstene i permakulturhagen er – fra venstre – en rød variant av salatplanten smørbukk, aroniabær og medisinplanten purpursolhatt.
Fakta: Permakultur
Helhetlig planleggingssystem for vedvarende jordbruk
Bevegelse med opphav i Østerrike og Australia som arbeider for å skape stabile og produktive økosystemer i pakt med naturen.
Jobber for å fremme mer langsiktige og bærekraftige menneskelige bosetninger.
Den første dokumenterte praksisen av systematisk permakultur fant sted Østerrike på 1960-tallet.
Permakultur
Konseptet kalles permakultur – permanent kultur.
– Jeg hørte om permakultur første gang i forbindelse med klimatoppmøtet i København i 2009. Det ble pekt på som bærekraftig for jorden. Jeg begynte å skaffe meg kunnskap om det, forteller Benjamin Bro-Jørgensen.
Paret møttes første gang på en konferanse om biomangfold i Belgia i 2010. Irja Frydenlund er utdannet økologisk agronom fra Sogn jord- og hagebruksskule i Aurland. Han gikk på Kalø økologiske landbruksskole i Danmark, men hoppet av. Han ville heller gå i retning permakultur, begynte å oppsøke kunnskap og laget sin egen utdannelse.
Paret mener til og med økologisk landbruk bruker for mye energi og slipper ut for mye karbon.
– Jeg tok økologisk landbruksutdannelse og så dette med karbonlagrene. Det vi dyrker her er planter som vokser år etter år, og utvikler dype røtter. Røttene bygger opp og binder karbonlagrene i jorden. Vi kan i de fleste tilfeller droppe pløying. Med pløying tilfører vi mye oksygen, noe som medfører at bakteriene jobber for fort og vi mister karbonlagrene i jorden, analyserer Irja Frydenlund (26).
– Politikken må endre seg i en helt ny retning om Norge skal bevare biomangfoldet og begynne å lagre karbon istedenfor å slippe det ut. Vi ønsker å gjøre en praktisk forskjell, og viser at vi kan få det til å lønne seg. I et land som Norge, med høye lønninger og lave matpriser i forhold til lønningene, er det utfordrende. Derfor vil vi også satse på foredling, sier Frydenlund.
Smør. Når nøtteproduksjonen er fullt i gang, kan paret lage mye hasselnøttsmør av egne avlinger.
Tidkrevende prosjekt
Hasselnøttrærne har ikke stått lenge nok i jorden til å bære store avlinger ennå. Denne høsten er det en hasselnøtt her og en der. Først om fire år vil avlingen være på topp.
Basert på erfaringene fra hjemlandet, mener Benjamin Bro-Jørgensen at de i beste fall kan håpe på tre tonn avling årlig. Utstyr til å lage hasselnøttsmør er allerede kjøpt inn. Ifølge ham er dette et eksklusivt og etterspurt produkt. Det er her de ser for seg å kunne tjene penger.
– Et glass med hasselnøttsmør kan selges for over 100 kroner.
Forretningskonseptet i bedriften med navnet Permakulturplanter er ellers salg av planter, kurs og utvikling av permakulturhager for andre.
– Bedriften er et veldig tidkrevende prosjekt som går i null, men det skal bli lønnsomt, lover Benjamin Bro-Jørgensen.
Han har skaffet seg en 85 prosent stilling som helsefagarbeider for å finansiere satsingen.
Noe av det paret tjener penger på, er å lage en skål med salat til den lokale kafeen Tingvoll Økopark et par ganger i uken. Ingrediensene i den fargerike salaten er kun spiselige stauder, det vil si flerårige planter. Av arter ramser han opp blåbær, svartsurbær, tyttebær, lindeblad, bergknapp, nikkelløk og daglilje. Hasselnøttsmøret de serverer er foreløpig ikke av egen produksjon.
– Vi kan ikke leve av det jorden gir oss så langt. Målt i kalorier kunne vi kanskje det, men da måtte vi levd av nøtter.
Asiat. Nederst holder Benjamin Bro-Jørgensen frem et hokkaidogresskar.
Bytter arbeid
Det tyske paret Marina Siebers og Lucas Schottmann er frivillige på gården.
– Vi bytter arbeid mot kost og losji, og er her for å skaffe oss erfaring om permakultur. Vi søkte etter noe slikt, siden vi ønsker å starte en gård basert på permakultur selv. Det er godt å få praktisk erfaring, sier Marina Siebers.
Å reise rundt som frivillig er vanlig i miljøet. Benjamin Bro-Jørgensen og Irja Frydenlund gjorde det selv før de etablerte sitt eget sted.
Går for sent. – Kutt av karbonutslipp går for sent. Vi vil vise at vi kan produsere mat der vi lagrer karbon i jorden, og at vi kan gjøre det lønnsomt, sier Irja Frydenlund og Benjamin Bro-Jørgensen. De har fått 25.000 i etablerertilskudd fra kommunen, ellers bygger de opp bedriften med egne midler.
– Vi fant hverandre på nettstedet helpx.net. De har en profil der, det samme hadde vi. Så utvekslet vi praktisk informasjon om hva de forventet av oss, og hva vi kunne, forteller Lucas Schottmann.
De kjørte en gammel bobil til Norge, og skal til Jotunheimen for å vandre i fjellet etter perioden med permakultur.
– Drivkraften vår er å gi et eksempel på en måte å produsere mat som kan være en løsning på klimaproblemene, sier Benjamin Bro-Jørgensen.
– Vi lever i et langsomt tempo.(Vilkår)