– Du hører jo på navnet hvordan de smaker, sier Sverre Sætre.

– De er … sandete.

På benken foran ham står et brett med lett stekte sandkaker, som kollapser når de puttes i munnen. Ingrediensene er stort sett de samme som i flere av de syv slagene – smør, mel og sukker – som kjøres til en deig, men sammensetningen gjør den litt mer klissete enn deigen til for eksempel de tyske skivene.

Det enkleste er å trykke den ut med fingrene, rett i formene, som bør smøres litt først. Kakene skal være litt tykke i formen, så ikke trykk ut deigen like mye som med en tertebunn.

– De hever litt i ovnen, og når de kommer ut skal det bare være et lite rom igjen, sier Sætre.

Sandkakene kan selvfølgelig serveres som de er, men kan også fylles med for eksempel multekrem, bringebær – eller hans egen favoritt fra barndommen: Smør og brunost.

– Jeg husker at denne kaken var litt ekstra spennende, den fine formen, det lille rommet som inviterte til å putte noe oppi.

Denne varianten er litt mer forfinet: en sitronterte med marengs, der sitronkremen lages på sukker, sitron, egg, maisenna og smør – den skal være fastere enn en lemon curd – og legges i den ferdigstekte sandkaken. Når kremen har satt seg, sprøyter konditoren litt marengs på toppen, som han brenner av for å få en enda finere farge og smak. Men det går også å spise marengsen som den er.

– Sandkaken er en fantastisk base å bygge videre på, og funker veldig bra sammen med syrlige smaker og gode kremer, sier Sverre Sætre, som er så fornøyd sin egen variant at han vurderer å selge den i bakeriet.

– Den tar konseptet sitronterte et hakk videre, sier han.

– En klassisk tertebunn er mye sprøere, men her er det faktisk verdt å bytte den ut med den norske sandkaken.

Neste uke: Berlinerkrans

- (Vilkår)