Den røde vare

Tekst
Kjøper Chen Miaolin (til venstre) griper kakespaden sammen med selger Eric Fournier (midten) og sin medeier Chen Canrong og skjærer seg inn i chateau-marsipankaken. I bakgrunnen Li Lijuan. Foto: Tommy Ellingsen

Kjøper Chen Miaolin (til venstre) griper kakespaden sammen med selger Eric Fournier (midten) og sin medeier Chen Canrong og skjærer seg inn i chateau-marsipankaken. I bakgrunnen Li Lijuan. Foto: Tommy Ellingsen

Over 100 vinslott i Bordeaux er kjøpt opp av Kinas rikeste. DN ble med da milliardær Chen Miaolin inntok Chateau Birot fra 1600-tallet.

– Not good! Not good! Oh my God!

Eiendomsmegler Li «Lily» Lijuan henger ut av vinduet og retter på et digert rødt flagg med gule stjerner. Hun prøver å få det til å henge stille i vinden. Det er bare minutter igjen til styreleder og hovedeier Chen Miaolin fra New Century Tourism Group kommer for å ta sitt nyinnkjøpte Chateau Birot i eie.

Nede i festsalen har bandet allerede begynt å spille fransk cabaret-musikk. Lokale serveringsdamer er i gang med å steke franske crêpes. En diger marsipankakemodell av vinslottet er på plass. Overalt står egenprodusert rødvin. Her er også kinesisk te.

Alt er klart for Kinas inntog.

Oppkjøpsboom

Overtagelsesseremonien på Chateau Birot er langtfra enestående. Kinesiske rikfolk plukker opp det ene vinslottet etter det andre. Over 110 vinslott i Bordeaux eies av kinesiske investorer, ifølge eiendomsmeglerfirmaet Maxwell-Storrie-Baynes. Kineserne utgjør nå den største ikke-franske nasjonaliteten blant vinslotteierne i Bordeaux.

Bordeaux er hett i Kina. Den kinesiske importen av Bordeaux-vin er i dag 226 ganger større enn i 2000. Folketroen hjelper. Fargen rød er ansett for å være en lykkefarge i Kina.

Chateau Birot er på totalt 370 mål og har en hovedbygning som ble reist på 1600-tallet. Prisen er trolig på 15–20 millioner kroner. Foto: Tommy Ellingsen

Chateau Birot er på totalt 370 mål og har en hovedbygning som ble reist på 1600-tallet. Prisen er trolig på 15–20 millioner kroner. Foto: Tommy Ellingsen

Målt i volum er Kina den desidert største kjøperen av Bordeaux-vin med 45,2 millioner liter i 2013, 69 prosent mer enn nest største importør Tyskland.

Dermed knyttes Europas mest kjente rødvinsregion stadig tettere til Kina. I 2000 år har man dyrket vin her i disse rullende åsene. Plinius den eldre skrev om aktiviteten allerede i år 71 etter Kristus. Alltid siden har Bordeaux vært et symbol på fransk kultur. Nå er regionen blitt et symbol på endrede økonomiske maktforhold.

Vil selge vinen i Kina

En svart bil ruller over grusen. Ut stiger Chen Miaolin (62). Hotellmagnaten er Kinas 146. rikeste mann med en formue på 8,4 milliarder kroner, ifølge Forbes Magazine. Han er i tillegg viseformann i Kinas turistråd. Chen smiler stort idet han stiller opp til gruppebilde foran barokkfasaden. To steinløver gjør grimaser på siden av trappen.

– Thank you, thank you, sier Chen til DN.

– Jeg har 80 femstjerners hoteller i Kina og serverer 100.000 flasker i året. Det er grunnen til at jeg kom hit, sier han.

I flere år har han tenkt på å kjøpe seg en vingård i Frankrike. Ingenting kom opp mot Bordeaux.

– Vi tenkte: Hvorfor ikke bare kjøpe et chateau og selge vinen i Kina? Jeg tror potensialet for vin i Kina er økende. Dette chateauet produserer 170.000 flasker i året. Vi selger 100.000 i Kina nå. Dermed har vi 70.000 ekstra. Men om to-tre år kan vi kjøpe ett eller to chateauer til, fordi vi tror vi kan tredoble salget, sier Chen.

I tillegg ser han en stor verdi i selve vinslottet. Han har tenkt å pusse det opp og lage fem luksuriøse suiter og ta med seg spesielt inviterte vip-kontakter. Dessuten ønsker han å skaffe seg et hotell i Bordeaux for vinturisme. Det blir i så fall hans andre hotell i Europa. Miaolin mener det bare er en fordel for Bordeaux at sterke kinesiske investorer som ham selv kommer inn. Han vil beholde de ansatte, bare putte mer penger inn.

– Kvaliteten på vinen avhenger av pengene som puttes inn. Hvis eieren er veldig sterk finansielt, er det bra.

Hvitvasking med rødvin

Noen mil unna, mellom tre meter høye flaskehyller i Vinens hus i Bordeaux by, merkes kinesernes inntog. Vinutdannelsene fylles opp med kinesere. Her inne går diskusjonene om Kina-eksport og kinesiske investorer. Også det franske finansdepartementet er på saken. I 2013 publiserte departementet en rapport om kinesiske, russiske og ukrainske vingårdskjøp. Rapporten klager over kompliserte eierstrukturer som gjør det vanskelig å fastslå hvem som er de reelle eierne og hvor pengene kommer fra.

Talskvinne Cecile Ha i bransjeorganisasjonen Conseil Interprofessionnel du vin de Bordeaux mener likevel at hvitvasking er et lite problem.

– De fleste som selger et vinslott er veldig opptatt av hvor pengene kommer fra, sier Ha.

Sønnene i familien Fournier overværer seansen der vingården selges ut av familien. I forgrunnen fra venstre Louis og Stéphane. Bak i midten står Arthur og Hughs. Foto: Tommy Ellingsen

Sønnene i familien Fournier overværer seansen der vingården selges ut av familien. I forgrunnen fra venstre Louis og Stéphane. Bak i midten står Arthur og Hughs. Foto: Tommy Ellingsen

Hun mener Kina-invasjonen ikke må overdrives. Det finnes 7000 vingårder i Bordeaux, og den store majoriteten av dem er fortsatt eid av franskmenn. Uansett håper hun kinesiske eiere kan åpne et marked for midtnivå-Bordeaux-vin, ikke bare den aller billigste og den aller dyreste, som i dag.

Synger med

Tilbake i Chateau Birot spiller bandet opp. Eiendomsmegler Li Lijuan – som kaller seg Lily – griper mikrofonen. Hun får med seg Chen på en kinesisk sang om sjasminblomsten, til begeistret applaus fra de fremmøtte.

Kinesiske Lily har flyttet til Bordeaux og jobber med kinesiske kunder for eiendomsmeglerfirmaet Maxwell-Storrie-Baynes. Hun mener Kina-trykket er sterkere enn mange tror. Endringer tar likevel tid, siden det bare selges rundt 30 vingårder i Bordeaux årlig. Flertallet av dem som kjøper vingårder gjennom Maxwell-Storrie-Baynes er kinesere.

Chen Canrong tar bilde av sin styreleder Chen Miaolin foran det nyinnkjøpte vinslottet, mens nabo Sun Di Dubourdieu (i blå kåpe) feirer at det er kommet flere landsmenn i nabolaget. Foto: Tommy Ellingsen

Chen Canrong tar bilde av sin styreleder Chen Miaolin foran det nyinnkjøpte vinslottet, mens nabo Sun Di Dubourdieu (i blå kåpe) feirer at det er kommet flere landsmenn i nabolaget. Foto: Tommy Ellingsen

Lily vil ikke angi prisen på 370 mål store Chateau Birot. Ut fra andre priser i området, kan 15–20 millioner kroner være en gjetning. De fleste vingårdene på meglerhusets hjemmeside er listet til mellom 10 og 50 millioner kroner.

Eiendomsprisene her er fortsatt det halve av hva de var på toppen. Europeisk økonomi er svak. Bordeaux er dessuten fortsatt tynget av krisen som oppsto på 90-tallet, da rødviner fra Sør-Amerika, Australia og USA kapret mye av markedet. Lily mener det er en kjøpsmulighet.

– Å kjøpe et vinslott er veldig billig for kinesere. Et hus i Hong Kong koster jo 20 millioner euro!

Vemodig

De griper kniven og kjører den ned i den vinslottformede marsipankaken. En gedigen nøkkel overrekkes som en symbolsk gest. Med det har Eric Fournier sluttet å være eier av Chateau Birot. Han sier han har grudd seg til dette.

– Det er ikke veldig lett å selge det du har jobbet med i 25 år. Først brukte jeg tiden på å forbedre vingården og selge vinen, og så på å renovere huset, sier Fournier.

– Jeg kunne ikke ta det videre, for du trenger en bedre distribusjon for å få en høyere pris, sier han.

Etikettene på Chateau Birot-vinflaskene er klassiske i designet. Distribusjonen har vært problemet. Foto: Tommy Ellingsen

Etikettene på Chateau Birot-vinflaskene er klassiske i designet. Distribusjonen har vært problemet. Foto: Tommy Ellingsen

Det gjorde ikke saken lettere at han har fem sønner, og at ikke alle var like interessert i videre drift. Den franske familiens tradisjoner føres likevel videre på et vis. Sønnen Arthur skal være vinmaker under den nye eieren.

Før nostalgien tar overhånd, trekker Lily med seg Eric foran bandet. Hun gir vinpensjonisten en mikrofon og drar passende nok i gang med Edith Piaf-klassikeren «Je ne veux pas travailler»:

Jeg ønsker ikke å jobbe
Jeg vil ikke ha frokost
Jeg ønsker bare å glemme

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk