Vin på vandring

Tekst
1. PERFEKT FOR DRUEN. En 90 meter lang låve, slakt hellende skråning mot sør og nærhet til vann gir perfekte vekstforhold. I Flen, to timer sør for Stockholm, lager Göran Amnegård hvitvin av chardonnay, rødvin av merlot og en strålende dessertvin av frosne druer. 
                      2. BRITISKE BOBLER.  I Sør-England er fremtiden sprudlende. Champagne-druene chardonnay, pinot noir og pinot meunier er på fremmarsj og kvaliteten fra de beste produsentene er oppløftende

1. PERFEKT FOR DRUEN. En 90 meter lang låve, slakt hellende skråning mot sør og nærhet til vann gir perfekte vekstforhold. I Flen, to timer sør for Stockholm, lager Göran Amnegård hvitvin av chardonnay, rødvin av merlot og en strålende dessertvin av frosne druer. 2. BRITISKE BOBLER. I Sør-England er fremtiden sprudlende. Champagne-druene chardonnay, pinot noir og pinot meunier er på fremmarsj og kvaliteten fra de beste produsentene er oppløftende

Snart kan du glemme det du har lært om italienske vinregioners særpreg og hvilke druer som trives hvor i Frankrike. Klimaendringer har allerede begynt å endre Europas vinkart.

– Varmen kommer til å bli et kjempeproblem, sier Miguel Torres (73), mens små svettedråper renner nedover den blanke pannen.

Høysletten sør for Barcelona er mørkegrønn og lysebrun. Mot nord er det så vidt mulig å skimte den taggete, hvite Montserrat-ryggen. Et dirrende, varmt lokk har lagt seg over de grandiose vinmarkene – det minner mer om midtsommer enn om høst. I tillegg har nedbør gjennom sensommeren sørget for mye råte.

«Climate change experiment vineyard» står det på et skilt.

Den katalanske vinprodusenten Torres har investert 213 millioner kroner for å forstå hvordan de kan møte en varmere fremtid.

– Hvis alt går skeis, vil jeg kunne fortelle mine barnebarn at vi bidro, at vi gjorde hva vi kunne, sier Miguel Torres. 

Spørsmålet er om det allerede er for sent.

Fakta: Druens modning

De to viktigste modningsprosessene i druen er utvikling av druens sukkernivå, som skal omdannes til alkohol ved gjæring, og modning av druens fenoler.

Fenoler er en samlebetegnelse for en rekke kjemiske komponenter som påvirker vinens munnfølelse. Disse finner vi hovedsakelig i druens skall og stener. Et eksempel på dette er tanniner, eller bitterstoffer, som vi kjenner fra rødvin.

Ved stigende temperaturer modnes sukkeret raskere enn fenolene i druen, og man må vente med innhøsting. Da stiger også sukkernivået og vinen blir en potensiell alkoholbombe. Produsenter i varme regioner benytter seg allerede i dag av metoder for å redusere alkoholen i den ferdige vinen.

Er det for kaldt vil druene hverken klare å modne sukker eller fenoler tilstrekkelig for å kunne lage god vin.

VARMERE TIDER

Verdens vinprodusenter har aldri vært mer opptatt av lav alkohol. De vil lage lettdrikkelige og friske viner. Og det kan kun gjøres når været ikke er for varmt.

Men hva skjer når naturen vil det annerledes? Været blir varmere, og mer ekstremt, og flere av verdens beste viner kommer fra klimasoner hvor druene modner akkurat nok. For høy temperatur fører til for mye sukker i druene, som igjen fører til plumpe og nærmest udrikkelige alkoholbomber.

En forskningsrapport fra seks av USAs ledende universiteter indikerte ifjor at store deler av Frankrike, Italia og Spania vil være uegnet for vindruer i 2050.

– Faktum er at klimaendringene vil føre til en dramatisk endring i den geografiske spredningen av vinproduksjon, skriver Lee Hannah, seniorforsker ved den amerikanske miljøvernorganisasjonen Conservation International, og en av forfatterne bak studien.

Gregory V. Jones er klimaforsker ved Southern Oregon University og spesialiserer seg på klimaets påvirkning på vinproduksjon.

– Hvis det vi kan om dagens vinproduksjon stemmer, vil endringer i klimaet kreve tilpasning i en eller annen form. Dette kan gjelde plantematerialet, vinmarkene eller selve produksjonen. For kjøligere vinregioner vil mulighetene, inkludert bruken av druetyper fra varmere regioner, være store. Ligger du i en varm region vil mulighetene for tilpasning derimot være mer begrenset, skriver han i en epost til D2.

SER MOT FJELLENE.  Miguel A. Torres er bekymret for at heten kommer til å bli et stort problem for Spanias vinregioner.  Han ser etter nye steder å dyrke sine druer i fjellene, hvor det er betydelig kjøligere enn på slettene sør for Barcelona

SER MOT FJELLENE. Miguel A. Torres er bekymret for at heten kommer til å bli et stort problem for Spanias vinregioner. Han ser etter nye steder å dyrke sine druer i fjellene, hvor det er betydelig kjøligere enn på slettene sør for Barcelona

Toscana, Bordeaux og Piemonte står alle i fare for å forsvinne fra vinkartet for godt. Samtidig har en av Tysklands beste vinprodusenter plantet rieslingdruer i en hage i Kristiansand. Europas vinkart er i endring. 

 

TUKLE MED NATUREN

De siste 40 årene har Miguel Torres målt en økning av årlig gjennomsnittstemperatur på én grad i en av sine vinmarker.

– Hvis ikke verden finner ny teknologi som kan motvirke effektene av oppvarmingen, vil store deler av dagens vinmarker i Spania være mer egnet for dyrking av mango, sier han og forteller om et prosjekt han har lest om, som kanskje kan hjelpe, med store paraplyer i atmosfæren som kaster skygge på jorden.

– Vil ikke det være å tukle med naturen?

– Jo, men noe må gjøres, jeg håper inderlig at noen finner på noe. 

Selv bruker han store ressurser for å finne ut hvordan vinprodusentene selv kan hjelpe. I en provisorisk bygning i glass og plast pumpes det luft gjennom et basseng med irrgrønne alger. Av CO2-utslippene fra gjæringstankene, binder algene  hele 85 tonn CO2 per hektar. Til sammenligning binder skogen rundt 5 tonn per hektar.

– Utfordringen ligger i å finne alger som er aktive året rundt, og ikke bare om sommeren.

– Vi må fortsette å lete, sier Torres.

Ved Tremp i Pre-Pyreneene  har Miguel A. Torres allerede dyrket vindruer i 15 år.

Ved Tremp i Pre-Pyreneene har Miguel A. Torres allerede dyrket vindruer i 15 år.

I et laboratorium på gården forskes det også på om nesten utdødde druetyper har en høyere toleranse for varme - og dermed kan reintroduseres i vinmarkene.

– Der vi er nå, kan vi bare tilpasse oss til et vist punkt. Det vil uansett bli for varmt. Vi må se etter nye landområder, vi må se lenger nord, opp i høyden, sier Torres.

I samarbeid med en svensk vinbonde så han etter et passende sted på Gotland, men gikk bort fra det. Torres har også prøvd seg i Kina, før han fant ut at han som utenlandsk produsent alltid stilte sist i køen når han trengte hjelp fra myndighetene.

– Se for deg at det blir et problem med tørke, og vi trenger vann til vinmarkene. Hvem er det kinesiske myndigheter vil prioritere? spør Torres.

Han gadd ikke mer. Nå konsentrerer han seg om potensielle dyrkesteder i hjemlandet. 

 

FLYTTER TIL FJELLS

«Andorra – 15 kilometer», står det på et skilt før veien svinger og fortsetter oppover en humpete grusvei mot fjellene.

Tusen meter over havet. Svakt hellende hyller med snorrette vinranker. Her ble riesling, sauvignon blanc, pinot noir, merlot og cabernet sauvignon plantet for 15 år siden.

– Smak, sier Xavier Admella og klipper av en klase merlotdruer.

OPPSYNSMANNEN. Xavier Admella har foreløpig et ensomt virke som vinbonde i Tremp. Han tror at flere produsenter vil trekke opp mot Pyreneene om ikke lenge.

OPPSYNSMANNEN. Xavier Admella har foreløpig et ensomt virke som vinbonde i Tremp. Han tror at flere produsenter vil trekke opp mot Pyreneene om ikke lenge.

Han er oppsynsmann på Finca San Miquel, like ved byen Tremp, nord i Catalonia. De lilla små druene har et syrlig og sødmefullt kjøtt, druestenene er ennå bitre.

– To uker til så er de klare, sier Admella.

Det er gått to uker siden Torres plukket de siste druene i Penedes, sør for Barcelona. Nå har familien investert i hundre hektar vinmark her oppe. En investering for fremtiden. Foreløpig drives vinmarkene som et eksperiment. Hvis det skulle gå riktig galt med temperaturen, har Torres også sikret seg et stort landstykke i samme del av Pyreneene, 1200 meter over havet – et sted det nå er for kaldt til å dyrke noe som helst. 

– Vi får stadig flere bevis for at et varmere klima også blir mer ustabilt. De siste ti årene har vi sett flere ekstreme rekorder enn de foregående 40 år, og det vil være et stort behov for å forberede seg på ekstreme værsituasjoner. Dette er forhold som må adresseres vinindustrien, samt regionale og nasjonale myndigheter, mener klimaforsker Gregory V. Jones.

EUROPAS VINMARKER I 2050. <font color=

EUROPAS VINMARKER I 2050. <font color="#b9b1b1">Kilde: Conservation International</font>

EKSTREMVÆRETS BEKJEMPERE

Volnay i Burgund. Den ellers muntre vinmakeren François Duvivier hos vinprodusenten Marquis d’Angerville kaster et oppgitt blikk innover en halvtom kjeller fra 1700-tallet. Kvaliteten er oppløftende. Dyp pinot med stor personlighet. Det er bare så altfor lite av den. 

– Vi ble truffet av alt i 2012, sier Duvivier.

Han forteller om ujevn blomstring og svidde druer, men ikke minst om hagl. Isklumper så store at de skjøt drueklasene av plantene. Utbyttet ble lavt, og 2013 var ikke bedre. Bøndene i Volnay hadde håp om at 2014 skulle fylle opp kjellerne. Det så lenge lyst ut. 

Thiébault Huber er president i Arelfa – foreningen av produsenter som arbeider med beskyttelse av vinmarkene i Burgund mot ekstremvær.

– Etter den andre haglstormen i 2013 bestemte vi oss for at nok var nok, sier han.

– Vi kunne ikke bare sitte og vente på at iskulene skulle ta knekken på oss nok en gang.

Han rister oppgitt på hodet.

1. LAPPETEPPE. Landsbyen Puligny-Montrachet har eksistert siden galloromersk tid, og det ble plantet vin her i de første århundrene etter Kristus. Senere førte klosteret i Maizières arven videre basert på hyppige donasjoner av vinmarker. Gjennom århundrene fikk munkene stadig mer land, fra det som skulle bli verdens beste hvitvinsmarker.<br>2. TOMROM OG ØKONOMISK KATASTROFE. Denne kjelleren i Volnay i Burgund skulle vært fylt med produsenten Marquis d'Angervilles viner fra 2012-årgangen. Dessverre har nå tre år på rad med intense haglbyger ødelagt for produksjonen av noen av verdens mest ettertraktede viner

1. LAPPETEPPE. Landsbyen Puligny-Montrachet har eksistert siden galloromersk tid, og det ble plantet vin her i de første århundrene etter Kristus. Senere førte klosteret i Maizières arven videre basert på hyppige donasjoner av vinmarker. Gjennom århundrene fikk munkene stadig mer land, fra det som skulle bli verdens beste hvitvinsmarker.<br>2. TOMROM OG ØKONOMISK KATASTROFE. Denne kjelleren i Volnay i Burgund skulle vært fylt med produsenten Marquis d'Angervilles viner fra 2012-årgangen. Dessverre har nå tre år på rad med intense haglbyger ødelagt for produksjonen av noen av verdens mest ettertraktede viner

– Selv mistet jeg 75 prosent i 2012, 60 prosent i 2013 og 47 prosent av alle druene i år. Det er nesten to hele avlinger i løpet av tre år. Og det er vanskelig å betale ansatte lønn når vi produserer så få flasker.

En av de mest benyttede metodene for å beskytte vinmarker mot hagl, er å skyte opp sølvpartikler i skyene. Haglet brytes ned og faller ned som regn. I dag finnes tre måter å gjøre dette på.

Fly inn i skyene med minifly – noe som medfører stor risiko for flyveren.

Fyre av raketter – noe som ble forbudt i år på grunn av eksplosivene.

Eller ty til metoden som viste seg å fungere delvis godt i år:

– Vi har plassert 33 små piper i en ring rundt hele Burgund, sier Huber. 

SKJULTE EGENSKAPER. Gjennom en rekke avisannonser over flere år har Torres samlet inn hundrevis av ukjente og gamle druesorter fra katalanske hager. Et par av disse viser seg å inneha kvaliteter som kan være gode å ha når været blir varmere. Langsom modning og høy toleranse for tørke er nøkkelen

1. TØRKETID. I fremtiden vil det være viktig å ha oversikt over hvilke rotstokker og druetyper som tåler lange perioder uten regnvann. Her testes det hvor mye frukt albariño produserer med ulike mengder nedbør.2. FORSØKSHUS. «Climate Change Trials» står det skrevet utenfor drivhuset som måler hva som skjer med plantene med en høyere konsentrasjon av CO2 i atmosfæren

1. FREMTIDSRETTET. Meritxell Salamero styrer brakkene i Bleda. De huser klimaforskningen til familien Torres.2. ALGEKRØLL. De grønne algene viser en enorm evne til å binde CO2-utslippene fra gjæringstankene. Utfordringen ligger i å finne alger som er aktive året rundt

LABKONTROLL. Prøver fra vinmarkene i fjellene viser god kvalitet

1. PLANTENE TILPASSER SEG. Lalou-Bize Leroy har drevet Domaine Leroy i Vosne-Romanée etter biodynamiske prinsipper i 27 år – og mener plantene vil tilpasse seg klimaendringene. 2. JOBBER MED KLONER. Benjamin Leroux merker hvert år planter som ikke får tilstrekkelig modne druer. – Det viktigste for fremtiden vil være å finne kloner av chardonnay og pinot noir som modner senere, sier han

UVÆR. Landsbyen Volnay er blant stedene som de tre siste årene har blitt rammet verst av haglbyger. Bak muren ligger vinmarken Clos des Ducs og eiendommen Marquis d'Angerville

DOVERS HVITE KLIPPER. Like innenfor de bratte kalkstensklippene ligger noen av Englands beste vinamarker. De kan fort kan få en stor fremtid som kilde til noen av verdens fremste musserende viner

1. FRISK LUFT. Luftkondisjonering sørger for at de musserende vinene utvikler seg riktig under årene de modner med bunnfallet i flasken. 2. SATSER PÅ BOBLER. I Appeldore i Kent er Ben Walgate og Charlie Holland i ferd med å ruste opp til storproduksjon av musserende vin

GODE DRUER. 2014 har vært en årgang med god avling for vinprodusentene i Sør-England

19

Den ansvarlige for hver pipe får en sms av det franske værvarslingssenteret Météo-France når det er mer enn fem prosents sjanse for hagl. Så blandes sølv med kopper, aceton og komprimert luft. Pipene fyres opp, og like etter er hele vinregionen beskyttet.

– Dessverre klarte vi ikke å redde de fire landsbyene som allerede hadde det verst, sier Huber, og forteller om fire intense minutter med hagl som 28. juni ødela 40 prosent av den potensielle avlingen i Mersault, Volnay, Pommard og Beaune.

Selv om pipemetoden bare er 50 prosent effektiv, reddet den det som vil bli mange strålende vinflasker i resten av Burgund.

– En annen metode mot hagl, er å dekke plantene med nett, sier Huber. 

Etter en hard kamp mot INAO (Institut national de l’origine et de la qualité) har han fått godkjent en prøveordning i noen få utvalgte områder. 

– De er hundre prosent effektive, men har også ulemper som må utforskes. De er dyre, ser ikke spesielt vakre ut i en region som søker om Unesco-status – og vi vet ikke hvordan de påvirker vekstforholdene til hver enkelt plante.

Fakta: Vindruen

Vinplanten tilhører en familie på 65–70 forskjellige klatreplanter kalt viticeae.

Mange av disse stammer fra Amerika, men det er den eurasiatiske familiegrenen vitis vinifera som har vist seg overlegen i kvalitet og smak. Den består av over tusen forskjellige røde og hvite druetyper, som igjen er tilpasset forskjellige klima og vekstforhold.

Vinbønder i Skandinavia har eksperimentert med druer som solaris (hvit) og rondo (rød).

De er offisielt godkjente som vitis vinifera-druer, men inneholder spor av amerikanske vinplanter i sin stamtavle.

Begge druene har vist seg spesielt godt egnet i områder med mye frost, men vinene er ikke av spesielt høy kvalitet.

 

MOTSTANDEREN

Noen få kilometer lenger nord, i sentrum av Beaune, tar Benjamin Leroux en siste sjekk av sine 2012-viner før flasketapping. 

Som sjef på vinprodusenten Comte Armand i Pommard frem til juli i år, har han fått sin dose av hasardiøse haglbyger de siste årene. Samtidig er han sterkt imot nettverket av produsenter som skal bekjempe hagl med å manipulere skyene.

– Man skal ikke kjempe mot været, sier han.

– Haglet blir til vann som faller ned hos dine naboer. Ville du ha gjort det?

Fra kjelleren sin i Beaune kjøper han druer fra en stor spredning av vinmarker i Burgund.

– I fremtiden må vi finne kloner av chardonnay og pinot noir som modner langsommere, sier Leroux, som har informasjon om innhøstingsdatoer tilbake til 1600-tallet. Kun unntaksvis har innhøstingen startet i august og ikke i september (i gjennomsnitt to ganger per århundre). De siste ti år har dette skjedd hele fem ganger.

Blant den eldre garde er det imidlertid ikke alle som er like bekymret for at fremtiden kommer til å bli varmere.  

En 82 år gammel dame spretter ut av pickupen hun nettopp har parkert kliss inntil et hvitmalt hus nedenfor vinmarkene i Vosne-Romanée. Det ligger en lett dis over vinmarkene som ble anlagt av munkene allerede i det syvende århundre. Her er det kun få meter som skiller grand-cru, premier-cru og kommunevinmarker fra hverandre. Og Burgund-vinenes finesse har aldri stått høyere i kurs.

– Vi har sprayet med hvitløk mot et insekt som tar knoppene, forteller Lalou Bize-Leroy.

Den nette damen med langt hvitt hår har dyrket biodynamisk i 27 år og har klokkertro på plantenes evne til å tilpasse seg. Hun lager noen av de mest ettertraktede og mest kostbare av alle røde burgundere, og sier bestemt:

– Jeg er ikke redd for økt varme. Plantenes røtter går tross alt 15-20 meter under jorden. Selv i rekordvarme 2003 klarte vi oss gjennom heten. 

To hvite maxitaxier suser forbi. Asiatiske turister. De kommer hver dag for å ta bilde av åssiden.

– Men hvem vet, klimaet går i sykluser, vi kan jo ha Sahara her om noen år, sier Bize-Leroy og ler.

Med den milde vinteren i 2014 har et eskalerende insektproblem befestet seg i europeiske vinmarker.  Drosophila suzukii, en asiatisk eddikflue som ulikt andre insekter borer seg gjennom skallet av sunne druer for å legge egg. I Burgund har dette i år først og fremst vært et problem i Côte de Nuits. Også i Sør-Tyskland har den asiatiske innvandreren ødelagt mye for årets rødvinsproduksjon.

Fakta: Skandinaviske vinbønder

Både Sverige og Danmark fikk i år 2000 status som vinproduserende land av EU.
For å lese mer om de enkelte dyrkerne kan du gå inn på foreningenes hjemmesider.
Föreningen Svenska Vinodlare: svenskavinodlare.se
Foreningen af Danske Vinavlere: vinavl.dk


Og i Norge kan vi følge med på disse dyrkerne i tiden som kommer:

Keller/Enggrav 
Kristiansand, Vest-Agder

Helge Jørgensen 
Stavanger, Rogaland

Arild Syversen
Asker, Akershus

Joar Sættem 
Gvarv, Telemark

Hans J. Rosenfeldt 
Ås, Akershus

Marius Egge
Lier Akershus

Trygve Lahn 
Sør-Audnedal, Vest Agder

Kaare Hjort 
Mandal, Vest-Agder

Erik Lindås 
Søgne, Vest-Agder

Se også: Norske Druedyrkere: norskedruedyrkere.no

DET NYE CHAMPAGNE

West-Sussex og Kent klinger kanskje ikke like godt som Champagne, men de beste musserende vinene herfra har knocket ut verdenskjente franske bobler i blindtester i en årrekke. Sør-England er den første regionen som virkelig vil kunne utfordre Champagne på kvalitet. Og vinmarksarealet i England og Wales har doblet seg de siste seks årene til 18 tusen hektar. Champagne alene er på 34 tusen hektar. Men vinmarkene i Sør-England gir fremdeles svært varierte avlinger fra år til år.

– Den største utfordringen ligger i å få avlingene opp på lønnsomt nivå, sier Stephen Skelton.

Han startet vingården Chapel Down som 27-åring i 1976, solgte den, og nå er han en av de største ekspertene på drue-dyrking i Storbritannia, og jobber for 15 forskjellige produsenter.

– Det koster deg rundt 100.000 kroner i utstyr og arbeid å plante 0,4 hektar. Hvis du ikke produserer nok flasker, hvordan skal du da betale for det? spør Skelton retorisk, og fortsetter:

– Global oppvarming betyr ikke nødvendigvis varmere somre. I England ser vi at nettene blir varmere. Fotosyntesen starter tidligere på dagen, og vi oppnår høyere alkohol i druene. Folk tror at det kalkholdige jordsmonnet i Sør-England, som ligner det i Champagne, er nøkkelen, men det stemmer ikke. 

I Champagne gir kalken syre, og holder på regnvannet. Det trengs ikke her. Godt beskyttede vinmarker med høyest mulig årlig gjennomsnittstemperatur er Skeltons oppskrift. Det som ligger under jordskorpen er ikke like viktig. Bortsett fra musserende viner, ser han for seg at stille viner, laget av chardonnay, sauvignon blanc og riesling, har en fremtid når temperaturen stiger på øya.

– Blant 120–140 registrerte vingårder i England og Wales, er det 12 som er virkelig bra og som viser god kontinuitet, sier han. 

Noen få kilometer innenfor Dovers hvite klipper kjører Yorkshire-gutten Jon Pollard sin hvite suv oppover de slake vinmarkene.

Han er vineyard manager hos Gusbourne, en av de engelske kvalitetsprodusentene som satser hardest.

– De konstante vindene fra sør gir oss en stor fordel, sier Pollard fra toppen av Gusbournes første vinmark, Cherry Garden.

Her og på nærliggende, perfekt plasserte sørvendte helninger, ble det i 2005 og 2007 plantet totalt 20 hektar med champagnedruer. Ifjor plantet de 20 hektar i West-Sussex, og i år har de plantet 20 nye hektar her i Kent. For Pollard er jordskorpens sammensetning viktigere enn for konsulenten utenfor London.

– Vi må utforske regionale karakterer, derfor planter vi også på en stor variasjon av jordtyper. Her er det leire og sand, mens i West-Sussex har vi plantet på kalk og flint.

De dyplilla klasene henger tett på rankene. Jon Pollard gliser bredt idet han humper nedover mot den fremdeles enkle vingården. I tillegg til florlette og krispe musserende viner, lager de også noen få flasker av en overraskende vellykket pinot noir.

– Det går mot en kanonavling, sier han, og forteller at de planter hyppig og skal bygge et nytt besøkssenter.

– Måtte de bare komme på rekke og rad nå. Forhåpentlig vil engelsk musserende vin være populær også i 2023.

Nicholas Hall fra Kent, litt inn i landet, stresser derimot ikke med utvidelse. I den overgrodde bondegården med tilbygg i betong, lager han 15.000 flasker musserende vin i året som selges hos Harrods og Harvey Nichols i London. Hall vokste opp på gården, men arbeidet som journalist og i reklamebransjen i London, før han vendte hjem for 15 år siden. Humle ble byttet ut med vinplanter og nytt liv på landet med møysom og presis tilvirking av luftige og delikate bobler, så lette på fot at selv prins Charles har tryglet om å få sin egen etikett på flaskene.

– Å lage musserende vin er ikke komplisert, man må bare gjøre alt riktig, sier Hall.

– Derfor er jeg alltid her. Dette er mitt one-man-show.

 

SKANDINAVIN

– Tørr å være pionér! Ta sjansen og eksperimenter med ulike druetyper. Plant druer tilpasset kjølig klima, og med kort vekstsesong.

Det sier klimaforsker Gregory V. Jones, og mener at en årlig temperaturøkning på én til to grader vil forbedre Skandinavias grunnlag for lønnsom vinproduksjon med vitis vinifera-druer betraktelig.

Göran Amnegård, værbitt bonde og altmuligmann, var tidlig ute. Han var den første som søkte om vinproduksjon i Sverige da EU åpnet for det i 2000, og plantet de første vinplantene i september samme år, to timer sør for Stockholm. Små parseller med kortvokste vinplanter er spredt på tun rundt bondegården. Et svart plastdekke er strukket ut under plantene, som klippes lave slik att snøen ikke knekker grenene om vinteren. Grus fra et grustak har gitt bra drenering. En nitti meter lang låve fungerer som vindskjerm.

– Jeg har bodd lenge i Canada – sett storstilt vinproduskjon i Sør-Ontario, og her har vi nesten et identisk klima, bare mer lys. Mer komplisert er det ikke. Blaxta gård er egentlig perfekt, sier Amnegård, som bryr seg fint lite om at lokalbefolkningen stort sett holder seg til øl og sprit.

Hans viner får man heller ikke kjøpt på Systembolagene i nærheten. Han selger til flere av de beste restaurantene i Sverige, litt til Holland, og han har åpnet et lite kontor i London. Den største suksessen er dessertvinen Vidal Icewine, laget på frosne druer, som oftest høstet i desember.

1. SVERIGES VINPIONÉR. Altmuligmann og vinbonde Göran Amnegård har planer om å utvide sin vinproduksjon i Flen, to timer sør for Stockholm.<br>2. KALDE DRUER. Amnegård gjør som i Canada - og lager dessertvin på frosne vidal-druer høstet i desember. <br>3. NYE MARKER. Blaxta gård sør for Stockholm. Sau, korn og vinmarker i skjønn forening. Dette kan være fremtiden for den skandinaviske landsbygda

1. SVERIGES VINPIONÉR. Altmuligmann og vinbonde Göran Amnegård har planer om å utvide sin vinproduksjon i Flen, to timer sør for Stockholm.<br>2. KALDE DRUER. Amnegård gjør som i Canada - og lager dessertvin på frosne vidal-druer høstet i desember. <br>3. NYE MARKER. Blaxta gård sør for Stockholm. Sau, korn og vinmarker i skjønn forening. Dette kan være fremtiden for den skandinaviske landsbygda

En stolt Amnegård skryter uhemmet av at Blaxtas Vidal Ice Wine har notert seg med 97 av 100 poeng hos den amerikanske vinkritikeren Robert Parker, og stukket av med tre gullmedaljer i International Challenge du Vin – i klassen for hvit søtvin.

I tillegg til å ha Europas største beplanting av vidal blanc-druen, dyrker Amnegård også tilpasningsdyktig chardonnay og merlot, som har kort vekstsesong.

Han driver hotell, restaurant, dyr, vinproduksjon, er kjøkkensjef ved den canadiske ambassaden. Nå har han lagt ut Blaxta gård til salgs.

– Jeg har så vanvittig mye å gjøre med driften av alt det her, og alt det andre, at jeg ønsker å selge selve gården for å kunne satse på vinene fullt ut, sier den skandinaviske vinpioneren.

 

SØRLANDSVIN

På samme breddegrad som Blaxta, ligger Kristiansand i Norge. I 2008 ble det plantet riesling-druer her, i en hage midt i byen. Bak beslutningen sto en av Tysklands beste vinprodusenter, Klaus-Peter Keller fra Rheinhessen.

Varmen har i år ført til modne druer for aller første gang. På telefon fra Tyskland forteller Keller at de var på vei mot en «strålende Riesling Kabinett». Plantene var dekket med fiskegarn for å beskytte mot fugler. Men så reiste eierne av hagen på ferie.

– Satans måker, sier Keller.

– De hadde revet av garnene og forsynt seg av så godt som alle druene.

Han er allikevel fylt med en viss glede. For noe har han lært om druedyrking i Norge.

– Druene smakte godt og ville ha oppnådd full modning – dette er jo en positiv side av klimaendringene, sier Keller, som mener det vil være mulig å lage konkerransedyktig kvalitet i Norge i nær fremtid.

– Man må plante kvalitetsdruer som riesling og pinot noir, fremfor druer av dårlig kvalitet som modner lett nå. Kun da kan Norge forbindes med kvalitetsvin i fremtiden.

Dessverre ble det ikke noe av i 2014, men han håper på 2015, 2016 og 2017.

– Alt dette viser én ting: At naturen bestemmer. Eller som vi sier i Tyskland: Fugler spiser bare det beste, så det må ha vært god kvalitet på de plantene.

 

Fakta: Druesortenes idealklima

Middeltemperatur i modningsperioden fra april til september.
Lengden på pilene indikerer estimert modningstid for de ulike druene i vekstsesongen.

Kilde: Gregory V. Jones



Få tips om hvilke viner du kan gi bort til jul.

Les mer fra Mat og vin her.
Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner