<p>De kommer til å forsvinne fort når Produttori del Barbaresco slipper sine viner fredag morgen.</p>

De kommer til å forsvinne fort når Produttori del Barbaresco slipper sine viner fredag morgen.

Verdens beste vinkooperativ har gjort det igjen

Tekst

Vil du få varsel hver gang Merete Bø publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

I morgen slippes noen av de aller beste vinkjøpene fra Italia på Polet.

– 2014 er en årgang som man ikke så lett kan sammenligne med andre årganger. Den byr på veldig aromatiske viner. Det var mye regn hele sesongen, men i Barbaresco stoppet det å regne i august, og det var det som gjorde årgangen for oss. Andre steder i Italia var 2014 en skuffelse, kanskje særlig i Toscana, sier Aldo Vacca.

Aldo Vacca og Produttori del Barbarescos viner har høstet lovord verden over. Mens naboene i berømte Barbaresco gjerne tar det dobbelte, koster Produttori del Barbarescos viner fortsatt under 500 kroner. Det til tross for strålende kvalitet og lagringspotensial.

– Vinene fra 2014 er delikate, balanserte og lette som er et resultat av at druene ble høstet sent i oktober, så de hadde en lang og kjølig tørr høst og modne på, sier han.

Les anmeldelse av 400 nyheter på Polet i mars her

Aldo Vacca mener 2014-årgangen i Barbaresco er mye mer tilgjengelig enn mange andre årganger.

Lite vin

2014 ga få flasker da utvelgelsen av druene fra vinmarken var streng, men Vacca kan avsløre at det kommer flere gode årganger fremover.

– Både 2015 og ikke minst 2016 – og kanskje 2017 – er alle klare riserva-år, sier Vacca.

– Av dem er det nok 2016 som er mest imponerende, det er en årgang som har alt.
Men i motsetning til 2016, er 2014 en årgang som byr på viner som er utrolig tilgjengelige nå, og ikke avhengig av mye kjellertid, som en nebbiolo vanligvis trenger.

Alt eller ingenting

Historien til Produttori del Barbaresco begynte i 1894, da Domizio Cavazza stiftet Cantine Sociale di Barbaresco. Som lærer på ønologiskolen i Alba begynte han å hjelpe lokale bønder med nye og forbedrede teknikker i vinmarken, mens han selv konsentrerte seg om selve vinmakingen. Han ga vinstilen navn etter landsbyen der vinen ble laget: Barbaresco var født.

Cavazza døde i 1913, og etter Den første verdenskrig ble kooperativet lagt ned.

I 1958 gjenoppsto det, denne gang initiert av en av kirkens menn som ønsket å løfte regionens ry, bøndenes selvfølelse og gi muligheten til å tjene bedre penger ved å lage vinen selv. Den gang var det vanligst å selge frukten videre til større hus og agenter, ofte til dårlige priser.

Den kanskje viktigste beslutningen kooperativet tok, var at hvis det skulle klare å selge barbaresco, måtte kvaliteten være minst like god som hos de private konkurrentene.

– Det er to ting som er essensielt for oss. Bøndene må selge all nebbiolo de dyrker til kooperativet, så de ikke begynner å konkurrere mot oss og dermed seg selv. Videre betaler vi for god kvalitet, ikke kvantitet, og vi gir medlemmene høyere pris enn markedet ellers. Det gjør at det lønner seg å jobbe deretter, sier Vacca.

Tidlig ute

Det var fokus på kvalitet førte også til at kooperativet – samme år som Gaja – var det første til å vinifisere og tappe cru-ene sine separat i Barbaresco. Gaja lanserte tre cru-er fra 1967-årgangen, og Produttori del Barbaresco fem, som det senere slapp på markedet som riserva.

– Kooperativet besto av mange små dyrkere som ofte satt på de beste delene av de beste vinmarkene. Disse godbitene hadde tidligere fylt ut større blandinger. Det var en helt naturlig å tappe disse gode vinene for seg selv, sier Vacca, som på 80-tallet jobbet for Angelo Gaja.

2014-årgangen blir lansert i Polets bestillingsutvalg fredag, og flere av dem vil nok raskt bli utsolgt. 300 flasker av hver vin slippes i tillegg til totalt 90 magnumflasker.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk