– Før snakket alle vinmakerne her i Piemonte om ekstraksjon og kraft i vinene, sånn er det ikke lenger, sier Giuseppe Vajra.
Han har hovedansvaret for familiegården i Barolo sammen med søsteren Francesca og broren Isidoro.
Vinene fra Vajra er merkbart mer tilgjengelige og mer elegante enn de var tidligere. Han mener det er slike viner unge produsenter i Piemonte ønsker å lage i dag.
Motstrøms
Pappa Aldo Vajra vokste opp i Torino, men da han ble tatt på fersken i en demonstrasjon som 15-åring av faren, ble han sendt ut på landsbygda til besteforeldrene som drev med druedyrking i Barolo.
Fem arvede hektar med vinmarker var nok til å starte hele eventyret Vajra. Året var 1972 og Aldo Vajra var for ung til å få banklån. Han gikk definitivt mot strømmen i en tid da folk flyttet fra landet, ikke til. Han turte også prøve ting andre ikke ville, som å drive økologisk og plante druer som riesling og pinot noir i et nebbiolo-preget område.
Firmanavnet dedikerte han til sin far, Giuseppe Domenico Vajra.
– Han var aldri en vinmaker, men en druebonde. Så jeg ønsket å hedre ham, siden han aldri hadde hatt navnet sitt på en etikett, uansett hvor mange tonn druer han hadde produsert.
På 80-tallet fikk Vajra beskrivelsen som den mest tradisjonelle av modernistene og den mest moderne av tradisjonalistene. Altså en gyllen middelvei, hvor flere og flere av vinprodusentene i Piemonte befinner seg nå. I vineriet bruker Vajra en fin miks av rustfritt stål, barrique, tonneau og store botte.
«Ekstremister er aldri bra, men alt som blir gjort i vinindustrien med en viss balanse kan fungere. Vi må tilpasse vinen til hvordan og hvor vi jobber. Selv ønsker jeg å konsentrere meg om eleganse», har Aldo Vajra uttalt tidligere.
Forelskelse
Og det er akkurat det familien er kjent for. Elegante, korrekte, typeriktige og saftige viner som gir mye av voksestedet og druen den er laget av. Nå, 60 hektar og et betydelig større antall flasker i året senere, er de fortsatt ikke ferdige med å vokse.
– Vi får tilbudt mange vinmarker, og i 95 prosent av tilfellene sier vi nei, men det hender vi blir forelsket. Og da klarer vi ikke motstå å kjøpe den, men prisene er veldig høye for øyeblikket. Når vi kjøper en vinmark, så gjør vi det i det stille, sier Giuseppe Vajra og ler.
Sånn at ikke alle skal få vite prisen.
Selv satser han på også på andre druer enn den edle nebbiolo-druen. Men innrømmer at det ikke alltid er like enkelt.
– Akkurat nå er prisen på én kilo dolcettodruer rundt én euro, mens kiloprisen på hasselnøtter er over fem euro. Det har ført til at mange river opp dolcettomarkene til fordel for hasselnøtter.
Familien Vajra derimot, de river opp sine hasselnøttre og satser alt på vin. Kanskje det er en av årsakene til at de hvert år leverer noen av de beste kjøpene på Polet.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.