Hva slags vinkunde er du?

Tekst
PÅ HANDLETUR: Sare Kjeldsberg (24) og Jeanette Halvorsen (24) skal handle vin på Vinmonopolet på Briskeby i Oslo. De får hjelp av butikkmedarbeider Eva Maria Littorin. FOTO: Mikaela Berg

PÅ HANDLETUR: Sare Kjeldsberg (24) og Jeanette Halvorsen (24) skal handle vin på Vinmonopolet på Briskeby i Oslo. De får hjelp av butikkmedarbeider Eva Maria Littorin. FOTO: Mikaela Berg

Vinmonopolet har foretatt tidenes mest omfattende kundeundersøkelse. Den deler befolkningen inn i seks ulike grupper. Ta testen her og se hva slags vinkunde du er.

- Denne gangen har vi brukt flere undergrupper. Det gir oss et bedre bilde, sier markeds- og analyseansvarlig Åse Kjelsbø Huse i Vinmonopolet.

Hun snakker om den siste kundeundersøkelsen som er gjort, den mest omfattende noen sinne frem til nå. Ved hjelp fra

HAR OVERSIKT: Åse Kjelsbøl Huse i Vinmonopolet har kartlagt hva de ulike kundene kjøper. FOTO: Per Thrana

HAR OVERSIKT: Åse Kjelsbøl Huse i Vinmonopolet har kartlagt hva de ulike kundene kjøper. FOTO: Per Thrana

Fakta: Vinkunden i et nøtteskall:

* Omtrent halvparten handler på Vinmonopolet månedlig eller oftere.

* Bordeaux er det mest kjente vinområdet.

* Riesling er den mest kjente druen.

* Stadig flere kjøper vin med skrukork, fordi det er praktisk.

* Svært få handler vin for å lagre over lengre tid.

Kilde: Vinmonopolet

- Vi har spurt om kunnskap, interesse, hvor ofte du handler, hvor mye du handler for, hvor mye informasjon liker du å lese, hvor mye hjelp vil du ha i butikkene – mange slike ting, legger hun til og klikker ivrig på powerpoint-presentasjonen.

Vinmonopolet deler nordmenn inn i seks forskjellige vintyper.

Rike

I gjennomsnitt betaler vi 130 kroner for en vinflaske, men vi er villige til å strekke oss opp til 250. Som oftest inneholder flasken rødvin, som regel fra Italia. Kun syv prosent av oss har «høy» kunnskap om vin. Likevel oppgir hele 80 prosent av de 2000 spurte i undersøkelsen at de er interesserte i vin - i større eller mindre grad.

 

Hva sier det egentlig om oss nordmenn?

- Jeg tenker umiddelbart at vi er en rik befolkning, sier professor Olav Korsnes ved sosiologisk institutt på Universitetet i Bergen.

Han mener resultatene fra undersøkelsen synes å stemme overens med det som er funnet i tidligere sammenligninger av kjennskap til og interesse for vin i Europa.

- Til noens overraskelse hadde norske forbrukere gjennomgående langt bedre kunnskap om vin enn for eksempel franske forbrukere.

Dette tror Korsnes blant annet kan ha sammenheng med at vin i Norge fremdeles omsettes via et statlig monopol. Vi går ikke bare å plukker noe fra hyllen i et supermarked og velger ut fra hva som er «dagens tilbud».

- Monopolet har også som formål å «oppdra» den norske befolkningen i valg av produkter. De gjør det mulig å holde oversikten over varesortimentet og forskjeller i pris. Dette tror jeg preger nordmenns «interesse» for vin – de er «opplært» på en ensartet måte til å velge «riktig» vin til ulike typer mat, og til å vurdere forholdet mellom pris og kvalitet, mener professoren.

- Er vi en «snobbenasjon»?

- Det handler nok heller om at vi har god råd. At vin kan være en «snobbefaktor» er en annen ting.

- Vi drikker mer

På Vinmonopolet på Briskeby i Oslo står Erik Pilgaard (65) og leter etter en bestemt type hvitvin. Han skal på middag til venner i helgen.

LETER: Erik Pilgaard (65) er på jakt etter en bestemt hvitvin på Vinmonopolet på Briskeby i Oslo. FOTO: Mikaela Berg

LETER: Erik Pilgaard (65) er på jakt etter en bestemt hvitvin på Vinmonopolet på Briskeby i Oslo. FOTO: Mikaela Berg

- Da liker vi godt å ha med en flaske, sier han mens han tråler butikkhyllene.

- Hva slags vinkunde er du?

- Altså, jeg vet ikke. Jeg er nysgjerrig på å prøve litt forskjellige typer. Jeg er heller ikke vitenskapelig opptatt av vin, sier han.

Pilgaard, som er daglig leder i en bransjeforening, har lagt merke til at de aller fleste i kretsen har gått bort fra å drikke brennevin.

- Nå er det nesten bare vin.

Fakta: FAKTA OM UNDERSØKELSEN:

* Utført av TNS Gallup for Vinmonopolet

* 2000 respondenter har deltatt.

* Vinmonopolet har gjort to enklere kundeundersøkelser tidligere, henholdsvis i 2009 og 2011.

* Den mest omfattende ble gjennomført høsten 2014.

* Hensikten er å forstå hvordan markedet er satt sammen av ulike kundegrupper og betjene disse på en bestemt måte.

Pilgaard tror Norges store vininteresse har sammenheng med at nordmenn er rike. Selv «gidder» han ikke å kjøpe vin til 400 kroner flasken, men betaler mellom 130 og 140 kroner.

- Generelt tror jeg flere nordmenn drikker vin og flere drikker mer.

Spør om hjelp

Undersøkelsen til Vinmonopolet viser at kundene med mest inntekt og høyest utdannelse også kan mest om vin. Det overrasker ikke professor Korsnes i Bergen.

- Det tror jeg er et universelt fenomen, og henger sannsynligvis sammen med at de har bedre råd til å kjøpe de dyrere produktene. Dess dyrere produktene er, dess viktigere blir det å skaffe seg kunnskap om vinene de kjøper, tror han.

Sare Kjeldsberg (24) i Oslo er i den motsatte enden av vinskalaen. Hun forsøker å finne så rimelig vin som mulig og betaler helst rundt en hundrings for de edle dråpene.

Denne helgen har hun besøk av venninnen Jeanette Halvorsen fra Trondheim, og jentene skal kjøpe vin på papp for første gang i Norge.

- Vi skal ha bursdagsfest og blir litt flere enn vi først antok. Derfor må vi kjøpe en treliter, forklarer de og ber om hjelp fra betjeningen.

Ifølge markeds- og analyseansvarlig Huse benytter de fleste vinkundene seg av hjelp fra ansatte.

- Men den kunnskapsrike eller interesserte kunden spør ikke om det samme som for eksempel vanekunden. Vi bruker betjeningen forskjellig, sier hun.

I tillegg tilegner vi oss forskjellig informasjon om vin når vi eksempelvis er på ferie.

- Det kan hende at vanekunden og den kunnskapsrike har vært på ferie på det samme stedet, men kanskje ikke har lagt merke til de samme tingene.

 

 

LES OGSÅ:  Sicilia redder polets røde nyheter

I dag kommer polets lyse nyheter

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk