Strålende kvalitet til riktig pris i Piemonte

Tekst
Aldo Vacca hos Produttori del Barbaresco i Barbaresco, Piemonte. Foto:

Aldo Vacca hos Produttori del Barbaresco i Barbaresco, Piemonte. Foto:

I dag blir de ni enkeltmarksvinene fra Produttori del Barbaresco 2011 lansert i Vinmonopolets bestillingsliste.

Naboregionen Barolo kunne skilte med en av sine beste årganger de siste ti årene, men det kom aldri noen tappinger av de ni cru-vinmarkene tilhørende medlemmene av det strålende vinkooperativet Produttori del Barbaresco fra 2010.

– I september 2010 hadde vi én dag med regn i uken. Mellom disse dagene var det mye sol – slik at regnet ikke medførte problemer med råte, men problemet var at jordskorpen i vinmarkene aldri tørket helt opp. Etter det siste regnskyllet den 27. september hadde druene allerede kommet så langt i modningen at vi måtte begynne innhøstingen. Druen hadde begynt å miste spenningen. Det var for risikabelt å vente, sier Aldo Vacca, direktør for kooperativet gjennom mange år.

Barolo er kjøligere enn Barbaresco, som har sine vinmarker plassert nærmere elven Tanaro, og dyrkerne i Barolo kunne la druene henge lenge etter at det siste regnværet i september hadde lagt seg. De kunne la den tørre oktobermåneden konsentrere druenes aroma.

– Aromaene er også gode i 2010-vinene fra Barbaresco, men det er litt som om noen har helt litt vann i glasset.

Aldo Vacca

– Aromaene er også gode i 2010-vinene fra Barbaresco, men det er litt som om noen har helt litt vann i glasset. Derfor bestemte vi oss for å bruke alle druene i vår standard-barbaresco dette året. Det samme er tilfellet for 2012, sier Vacca.

Et annerledes kooperativ

Historien til Produttori del Barbaresco begynte i 1894, da Domizio Cavazza stiftet Cantine Sociale di Barbaresco. Som lærer på ønologiskolen i Alba begynte han å hjelpe lokale bønder med nye og forbedrede teknikker i vinmarken, mens han selv konsentrerte seg om selve vinmakingen. Han definerte hvordan vinene skulle være, og ga vinstilen navn etter landsbyen der vinen ble laget: Barbaresco var født.

Cavazza døde i 1913, og etter vanskelige år under og etter Den første verdenskrig, ble kooperativet lagt ned i 1923.

Presten Don Marengo Fiorino etablerte den etterhvert så berømte kooperativet i Barbaresco på nytt i 1958. Utenfor vineriet er han hedret med denne bysten. Foto: Sune Eriksen

I 1958 gjenoppsto det, denne gang initiert av en av kirkens menn. Den lokale presten Don Marengo Fiorino ønsket å løfte regionens ry, bøndenes selvfølelse og muligheten til å tjene bedre penger ved å lage vinen selv. Den gang var det vanligst å selge frukten videre til større hus og agenter, ofte til dårlige priser. Don Marengo Fiorino fikk med seg ni familier som igjen skulle bygge kongstanken fra 1894. Den kanskje viktigste beslutningen kooperativet tok, var at hvis det skulle klare å selge barbaresco, måtte kvaliteten være god – ikke på noen måter dårligere enn de private konkurrentene. Dette stred med de fleste andre kooperativers forretningsideer på den tiden.

– Det er to ting som er essensielt for oss, sier Vacca:

– Bøndene må selge all nebbiolo de dyrker til kooperativet, så de ikke begynner å konkurrere mot oss og dermed seg selv. Videre betaler vi for god kvalitet, ikke kvantitet, og vi gir medlemmene høyere pris enn markedet ellers. Det gjør at det lønner seg å jobbe deretter.

Konsentrasjonen om kvalitet førte også til at kooperativet, samme år som Gaja, var det første til å vinifisere og tappe cru-ene sine separat i Barbaresco. Gaja lanserte tre cru-er fra 1967-årgangen og Produttori del Barbaresco fem, som det senere slapp på markedet som Riserva.

– Kooperativet besto av mange små dyrkere som ofte satt på de beste delene av de beste vinmarkene. Disse godbitene hadde tidligere fylt ut større blandinger. Det var en helt naturlig tanke å tappe disse gode vinene for seg selv. En honnør til dyrker og vinmark, sier Vacca.

I dag har kooperativet 52 medlemmer, som tilsammen disponerer 105 hektar, utelukkende nebbiolo. Aldo Vacca, som leder hele operasjonen, jobbet i yngre år for Angelo Gaja, men valgte Produttori da han fikk muligheten.

Tidlig drikkemodne

– 2011-årgangens mest fremtredende karakter er den sødmefulle frukten og søte tanniner. I noen av de ni vinene er årgangskarakteren mer åpenbar, i andre er den mer tilbakeholden. Men dette er først og fremst en årgang med en sterk fruktkarakter, sier Aldo Vacca.

Når man drikker ung barolo og barbaresco, er tanninene ofte dominerende og kan utspille den unge og ferske frukten. Dette er ikke tilfellet for 2011-vinene fra Produttori del Barbaresco.

Den ekstra sødmen i frukten dette året maskerer tanninene og gjør at vi kan drikke vinene mens de fremdeles er unge.

Aldo Vacca

– Du kjenner frukten hele veien, og først to–tre sekunder etter at vinen har passert svelget, kommer tanninene. Den ekstra sødmen i frukten dette året maskerer tanninene og gjør at vi kan drikke vinene mens de fremdeles er unge, sier Vacca.

Vinene kan uten problem ligge i 20 år. Men 2011-årgangen krever ikke lang kjellertid for å oppleves. Frukten er allerede energisk og tilstedeværende. Om fire–fem år vil nok vinene være ganske åpne.

– Noen årganger er definitivt bedre med alder, men her liker jeg den unge og fruktige balansen, sier Vacca.

Han husker at den varme sommeren i 2011 gjorde ham og vinbøndene i Barbaresco bekymret.

– Det kom et par dager med regn i slutten av august, noe som forandret værmønsteret dette året. September kom, fremdeles med varme dager, men det begynte å bli kaldt om nettene. Noe som reddet syren og friskheten i druene.

– I 2012 var ikke nettene i september like kalde. Derfor lager vi heller ikke de ni enkeltmarksvinene i 2012, sier Vacca.

Mer forutsigbart

Til tross for at små temperaturvariasjoner og hyppig nedbør i de viktige siste ukene druene henger på plantene spiller en stor rolle for årgangenes karakter og kvalitet, har Piemontes vinbønder enklere arbeidsvilkår enn for bare noen tiår siden.

På 60-, 70- og 80-tallet hadde man i løpet av et tiår gjerne tre fantastiske årganger, tre–fire veldig uforutsigbare og tre helt forferdelige årganger. Det regnet mer i september og oktober. Nå er høstene tørrere, og den fuktige tåken som har gitt nebbiolodruen navn, og som tidligere dominerte landskapet rundt Barolo og Barbaresco den siste delen av vekstsesongen, kommer nå sjelden før i november. Det gir mer forutsigbarhet for bøndene.

– Vi har selvsagt variasjoner nå også, men mindre enn før. Nå går vi fra generelt gode, til fantastiske årganger. Fra årganger med middels, men allikevel moden frukt, til årganger med fullmoden, rikere frukt. Dette har vært trenden siden 1997, sier Vacca før han legger til:

– Global oppvarming er nok noe av årsaken til dette, men det er også en høyere kunnskap og forståelse blant dyrkere om hvordan man tilpasser seg den endrede klimasituasjonen, som har ført til et generelt kvalitetsløft i Piemonte, sier Vacca.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner