En av verdens beste på naturvin

Tekst
Foto
Naturlig og vellykket. Vinene fra Domaine Matassa fremstår elegante, luftige og proppfulle av leskende rød frukt. Et stjerneeksempel på hvordan såkalte naturviner kan smake

Naturlig og vellykket. Vinene fra Domaine Matassa fremstår elegante, luftige og proppfulle av leskende rød frukt. Et stjerneeksempel på hvordan såkalte naturviner kan smake

Godt tørket eik. – Jeg liker å jobbe med eik når jeg finner eik av god kvalitet, sier Tom Lubbe som har fylt kjelleren med brukte 500-liters fat

Godt tørket eik. – Jeg liker å jobbe med eik når jeg finner eik av god kvalitet, sier Tom Lubbe som har fylt kjelleren med brukte 500-liters fat

En sørafrikaner som ble nektet å sende gjæret druesaft ut av hjemlandet, lager nå noen av Frankrikes mest interessante viner.

Bak en jernport i søvnige Montner i Roussillon, subber en mann med lang flanellsskjorte og vinglass mellom fingrene. Bare en anonym postkasse viser vei til innflytteren, som står bak en av verdens mest solide­ naturvinprodusenter. Ja, de kaller det faktisk det.

– Det finnes de som maser om at ordet «naturvin» skaper et unaturlig skille. Men det er jo hele poenget. Når folk forgifter seg selv og andre med å lage kjemisk produserte viner fra kjemisk utbrent jord, da må forbrukere bli gjort klar over forskjellen, sier sørafrikaneren Tom Lubbe, som lager vinene til Domaine Matassa sør i Frankrike.

Levende jord

Da Lubbe startet å lage vin i Sør-Afrika ble han nektet å eksportere­ fordi, slik han sier det, en gjeng «hvite menn med bart og altfor trange kakishortser» mente han ville ødelegge landets vinrykte.

– De mente vinene ikke var stabile fordi de ikke inneholdt nok svovel. Pøh… Jeg kunne bevist det motsatte.

Såkalt naturvin gjæres med naturlige gjærsopper, det brukes ingen kjemiske preparater i markene og ingen tilsetningsstoffer i vinen, bortsett fra litt svovel. Så modnes vinene i nøytrale beholdere som gir lite smak til vinen. Målet er en sunn og naturtro frukt, selv om mange ender med noe helt annet.

Tramontane. Fra Catalonias høyeste fjelltopp, 3143 meter høye Pic d´Estats, blåser det en konstant kjølig vind over vinmarkene. Mellom 2001-2003 sikret Lubbe seg en rekke parseller med gamle vinstokker til en lav pris i høydene mellom Calce og Fenouillèdes i Roussillon

Tramontane. Fra Catalonias høyeste fjelltopp, 3143 meter høye Pic d´Estats, blåser det en konstant kjølig vind over vinmarkene. Mellom 2001-2003 sikret Lubbe seg en rekke parseller med gamle vinstokker til en lav pris i høydene mellom Calce og Fenouillèdes i Roussillon

– Vinens egensmak kommer av levende jord. Slik er det også med syren, som gir vinen friskhet. Hvis du slutter å bruke sprøyte­middel, vil PH-en i vinmarken forbedres innen to år, men hvis man vil gå videre må man jobbe med å gjeninnføre liv i marken. Å slutte å bruke kjemikalier er ikke nok, sier Lubbe.

Det oransje skiftet

Fra 2008 begynte Tom Lubbe å endre hvordan han lagde sine viner.

– Før var de røde vinene jeg lagde litt «større», noe som gjorte at de trengte opp mot to års lagring på fat.

– Et problem her oppe er at hvis man dyrker økologisk, kan man ende opp med «for gode druer». Man tror man gjør noe bra, og det gjør man, men det er ikke bra økonomien.

Lubbe høster de røde druene tidlig, i tillegg har han gradvis endret hvordan han lager sine hvite viner.

– Aromatiske druer som muscat egner seg spesielt godt til å lage vin med lang skallkontakt.

Han lar drueklasene med skall, stilker og det hele – gjære, og ligge sammen i rundt 30 dager.

– Med en oransjevin får du frem et samspill mellom frukt, vegetale og mineralske elementer. Det er en mer komplett vin enn en som er laget av druer direkte presset etter innhøsting. For meg er dette i tillegg veldig praktisk. Det er så mye mer stabilt og samtidig får jeg mer vin ut av druene, sier Lubbe.

Godt arbeidsmiljø

Et vinkast tar tak kjellerdøren, og smeller den inn mot murveggen utenfor. Lubbe fører en slange ned i et av de 20-talls 500-litersfatene i den dunkle kjelleren.

– Jeg liker å jobbe med eik når jeg finner eik av god kvalitet, og all naturvin må ikke komme fra amfora-krukker. Jeg liker ideen om å grave leirkrukker ned i jorden slik de har gjort i Georgia i 8000 år, men man kan jo f... meg ikke gjøre alt heller. Så tipper jeg kona blir rimelig sur hvis jeg begynner å grave opp hagen, sier Lubbe og ler.

Han fyller glasset med en lys, uklar væske. Frukten virker sødmefull selv om vinen er knusktørr.

– En vin skal være absolutt helt tørr og naturlige gjærstammer skal få gjøre jobben sin. Det handler om å lage godt arbeidsmiljø for gjæren, sier Lubbe og tar seg en slurk av væsken.

– Det er det samme som når du spiser et godt og økologisk eple som er dyrket i levende jord. Denne fullmodne og rene frukten som kommer av et voksested fult av liv og som ikke kan skapes av solen alene, sier Lubbe.

– Hørte jeg et amen?

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner