Rinaldis kjølige referanseviner

Tekst

Skal du ha tak i Giuseppe Rinaldis referanseviner fra 2014, må du skynde deg.

Det alle meste blir gjort på gamlemåten i kjelleren til Giuseppe Rinaldi. Foto: Gunnar Lier

Få, om noen lager renere og mer delikate viner i Piemonte enn Giuseppe Rinaldi. 2014 er intet unntak.
Selv om 2014 var den minste årgangen i Italia siden 1950, og været var kjølig og vått. Ser det ikke ut til å ha påvirket «Beppe» Rinaldis viner nevneverdig.
Kjølig frukt ja, lette tanniner, ja, kanskje uvanlig lette. Men den transparante og delikate frukten i denne årgangen gjør vinene til referanseviner da de viser hvordan de forskjellige lokale druenes sanne natur.
De vil ikke holde i årtier, men gi glede i flere år fremover til de som får tak i noen av de få flaskene som finnes.

Gamle minner i Giuseppe Rinaldis kjeller i Barolo, Piemonte. Foto: Gunnar Lier

Vin & bil.
Barolos kanskje fremste vinprodusent Giuseppe Rinaldi holder til i det bilfylte tunet ved innkjørselen til landsbyen med samme navn. Huset er sjeldent herskapelig til Piemonte å være. Omkranset av høye porter som ikke skjuler en lettere forfallen fasade og en av de beste vinadressene i hele Piemonte.

Les om vinene som konkurrerer ut Chablis: Slår knockout på Chablis

Det lille familiefirmaet ble startet av oldefar Rinaldi i 1890. Teknikkene som blir benyttet i vinproduksjonen her har ikke forandret seg mye siden den gang. Gjæringsprosessen foregår i store, åpne eiketiner som er rundt hundre år gamle. Her er ingen tegn til rustfritt stål eller temperaturkontrollerte rom, bare store slavonske eikefat, nedstøvede bildeler og tomme vinflasker. Det siste vitner om at Giuseppe Rinaldi også liker å nyte andres viner.

Charlotta og pappa Giuseppe Rinaldi foran det herskapelige huset ved innkjørselen til landsbyen Barolo. Foto: Gunnar Lier

- Jeg har mange venner i Burgund, vi utveksler erfaringer. Jeg liker å diskutere vin sammen med andre produsenter som har samme filosofi som meg. Nå arbeider jeg så å si helt økologisk, men jeg vil ikke sertifiseres. Da mister jeg friheten til å ty til hjelpemidler i en krisesituasjon, har han tildliger fortalt til DN.

Få og sjeldne viner. Les om: Cappellanos vinrevolusjon

Han er utdannet veterinær, men etter hvert ville han gå i familiens fotspor og lage vin.

- Jeg fant etter hvert ut at Barolo er en vin som det er verdt å vie hele livet sitt til. Jeg hører til den generasjonen som har måttet bære byrden fra de eldre tradisjonene på våre skuldre, samtidig som vi prøvd å utvikle områdets vin tilpasset moderne verden.

- Jeg liker ikke å delegere, derfor ender jeg opp med å gjøre mesteparten av jobben i kjelleren selv. De eneste som får hjelpe meg er døtrene mine, Marta og Carlotta. Begge er involvert i produksjonen.

Rinaldis flasker, her fotografert i en eldre årgang. Foto: Gunnar Lier

Få flasker.
Dessverre lager bare Giuseppe Rinaldi rundt 30.000 flasker i året fra sine litt i overkant av seks hektar med vinmark. Ingen standard Barolo er å finne i dette huset, men to Baroloer blir laget. En fra Le Brunate som resulterer i 10.000 flasker av i året og Tre Tine som er en blanding mellom vinmarkene La Coste, Cannubi San Lorenzo blandet med Ravera. Den sistnevnte er nok er hakket vassere og som han lager minimale 3.500 flasker av årlig.

Giuseppe Rinaldi. Foto: Gunnar Lier

I tillegg lager Rinaldi klassisk barbera og dolcetto fra vinmarkene rundt huset, samt en tradisjonell freisa og en uhyre attraktiv vin laget på den noe obskure druen rouché som han kaller Rosae. Til husbruk produseres også en musserende arnais, som ble til fordi Giuseppes kone ikke liker mannens rødviner.

Legendariske burgundere: Arven etter Rousseau

Giuseppe Rinaldis viner fra 2014 ble dessverre rastkt utsolgt på Polets nettbutikk da de ble sluppet 6. mai, men barbera, dolcetto, freisa og Rosae finnes i hylle på et fåtalls butikker i Oslo, Trondheim og Stavanger.

Les mer om mat og vin på smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk