Klimaendringene tvinger Spanias vinprodusenter til å tenke nytt

Tekst
Vinranker i Pre-Pyreneene Foto:

Vinranker i Pre-Pyreneene Foto:

Vinternyhetene: I Spania er en million hektar dyrket med vindruer. I løpet av noen tiår står de i fare for å miste mange av vinmarkene på grunn av økt varme og tørke.

– Varmen kommer til å bli et kjempeproblem, sier Miguel Torres (73), mens små svettedråper renner nedover den blanke pannen.

Høysletten sør for Barcelona er mørkegrønn og lysebrun. Mot nord er det så vidt mulig å skimte den taggete, hvite Montserrat-ryggen. Et dirrende, varmt lokk har lagt seg over de grandiose vinmarkene – det minner mer om midtsommer enn om høst. I tillegg har nedbør gjennom sensommeren sørget for mye råte.

«Climate change experiment vineyard» står det på et skilt.

Den katalanske vinprodusenten Torres har investert 213 millioner kroner for å forstå hvordan de kan møte en varmere fremtid.

– Hvis alt går skeis, vil jeg kunne fortelle mine barnebarn at vi bidro, at vi gjorde hva vi kunne, sier Miguel Torres. 

Spørsmålet er om det allerede er for sent.

VARMERE TIDER

En forskningsrapport fra seks av USAs ledende universiteter indikerte ifjor at store deler av Spania vil være uegnet for vindruer i 2050.

– Faktum er at klimaendringene vil føre til en dramatisk endring i den geografiske spredningen av vinproduksjon, skriver Lee Hannah, seniorforsker ved den amerikanske miljøvernorganisasjonen Conservation International, og en av forfatterne bak studien.

Gregory V. Jones er klimaforsker ved Southern Oregon University og spesialiserer seg på klimaets påvirkning på vinproduksjon.

– Hvis det vi kan om dagens vinproduksjon stemmer, vil endringer i klimaet kreve tilpasning i en eller annen form. Dette kan gjelde plantematerialet, vinmarkene eller selve produksjonen. For kjøligere vinregioner vil mulighetene, inkludert bruken av druetyper fra varmere regioner, være store. Ligger du i en varm region vil mulighetene for tilpasning derimot være mer begrenset, skriver han i en epost til DN.

TUKLE MED NATUREN

De siste 40 årene har Miguel Torres målt en økning av årlig gjennomsnittstemperatur på én grad i en av sine vinmarker.

– Hvis ikke verden finner ny teknologi som kan motvirke effektene av oppvarmingen, vil store deler av dagens vinmarker i Spania være mer egnet for dyrking av mango, sier han og forteller om et prosjekt han har lest om, som kanskje kan hjelpe, med store paraplyer i atmosfæren som kaster skygge på jorden.

– Vil ikke det være å tukle med naturen?

– Jo, men noe må gjøres, jeg håper inderlig at noen finner på noe. 

Selv bruker han store ressurser for å finne ut hvordan vinprodusentene selv kan hjelpe. I en provisorisk bygning i glass og plast pumpes det luft gjennom et basseng med irrgrønne alger. Av CO2-utslippene fra gjæringstankene, binder algene  hele 85 tonn CO2 per hektar. Til sammenligning binder skogen rundt vinmarkene 5 tonn per hektar.

– Utfordringen ligger i å finne alger som er aktive året rundt, og ikke bare om sommeren.

– Vi må fortsette å lete, sier Torres.

I et laboratorium på gården forskes det også på om nesten utdødde druetyper har en høyere toleranse for varme - og dermed kan reintroduseres i vinmarkene.

– Der vi er nå, kan vi bare tilpasse oss til et vist punkt. Det vil uansett bli for varmt. Vi må se etter nye landområder, vi må se lenger nord, opp i høyden, sier Torres.

I samarbeid med en svensk vinbonde så han etter et passende sted på Gotland, men gikk bort fra det. Torres har også prøvd seg i Kina, før han fant ut at han som utenlandsk produsent alltid stilte sist i køen når han trengte hjelp fra myndighetene.

– Se for deg at det blir et problem med tørke, og vi trenger vann til vinmarkene. Hvem er det kinesiske myndigheter vil prioritere? spør Torres.

Han gadd ikke mer. Nå konsentrerer han seg om potensielle dyrkesteder i hjemlandet. 


FLYTTER TIL FJELLS

«Andorra – 15 kilometer», står det på et skilt før veien svinger og fortsetter oppover en humpete grusvei mot fjellene.

Tusen meter over havet. Svakt hellende hyller med snorrette vinranker. Her ble riesling, sauvignon blanc, pinot noir, merlot og cabernet sauvignon plantet for 15 år siden.

– Smak, sier Xavier Admella og klipper av en klase merlotdruer.

Han er oppsynsmann på Finca San Miquel, like ved byen Tremp, nord i Catalonia. De lilla små druene har et syrlig og sødmefullt kjøtt, druestenene er ennå bitre.

– To uker til så er de klare, sier Admella.

Det er gått to uker siden Torres plukket de siste druene i Penedes, sør for Barcelona. Nå har familien investert i hundre hektar vinmark her oppe. En investering for fremtiden. Foreløpig drives vinmarkene som et eksperiment. Hvis det skulle gå riktig galt med temperaturen, har Torres også sikret seg et stort landstykke i samme del av Pyreneene, 1200 meter over havet – et sted det nå er for kaldt til å dyrke noe som helst. 

– Vi får stadig flere bevis for at et varmere klima også blir mer ustabilt. De siste ti årene har vi sett flere ekstreme rekorder enn de foregående 40 år, og det vil være et stort behov for å forberede seg på ekstreme værsituasjoner. Dette er forhold som må adresseres vinindustrien, samt regionale og nasjonale myndigheter, mener klimaforsker Gregory V. Jones.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Klikk her for å melde med på ukentilige nyhetsbrev fra Smak.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner