Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Strålende riesling på gamle planter

Tekst
Maximin Herrenberg er en av Moseldalens bratteste vinmarker. Her vokser drueplanter fra 1896. Foto: Lowen

Maximin Herrenberg er en av Moseldalens bratteste vinmarker. Her vokser drueplanter fra 1896. Foto: Lowen

Christopher Löwen (24) har fått leke seg med vinplanter fra 1896. Det har det blitt en flott riesling av.

-  Under studiene bestemte meg for å skrive bacheloroppgave om vår egen vinmark Maximin Herrenberg. 8000 kvadratmeter med upodede riesling-planter fra 1896. Det ble et mer omfattende prosjekt enn jeg først hadde tenkt, forteller Christopher Löwen.  

Vingården Carl Löwen ble etablert i 1803, i en tid da mange av dagens Mosel-eiendommer ble grunnlagt. Napoleon var kommet til dalen, konfiskerte kirkens vinmarker og solgte dem videre på store auksjoner for å finansiere sin ferd videre østover.

- En av mine forfedre var ansvarlig for vinmarkene til klosteret. Han dro til Paris, og kjøpte tilbake noen av markene. Denne auksjonen var også starten på vinhistorien til Maximin Grünhäuser og Carl Schmitt-Wagner. I 2007 kjøpte vi Schmitt-Wagner, slik at vinmarkene igjen er samlet under en eiendom, sier Löwen.

Fra deler av det som var Schmitt-Wagners vinmark Maximin Herrenberg - kommer Christopher Löwens første egne vin.

- Jeg undersøkte med mine lærere, dro til biblioteket, spurte min bestefar som var 95 år gammel - om hvordan han lagde sine viner. Tilslutt fant jeg ut at hvis jeg virkelig skulle forstå hvordan vinene som ble laget i 1896 smakte, så måtte jeg lage den på samme måte som den gang.

 

Christopher Löwen (24) lager tørr riesling i toppklasse. Foto: Carl Löwen

Christopher Löwen (24) lager tørr riesling i toppklasse. Foto: Carl Löwen

Christopher Löwen lager tørr risling med finesse og kraft fra gamle vinmarker i Mosel-dalen. Foto: Carl Löwen 

- Min far sa jeg kunne ta noen rader å gjøre hva jeg ville med druene. Vinmarken er plantet tett: 10.000 planter per hektar. I denne størrelsen den eldste riesling-vinmarken  i verden, sier Löwen.

Alle druene er plukket for hånd og presset i en gammel trepresse med høyt trykk gjennom natten etter innhøsting. Juicen renner rett ned i 1000 liters gamle tønner laget av mosel-eik, hvor den gjæres ved hjelp av stedegen gjær. Vinen stopper å gjære ved 10-15 gram sukker per liter. Stikkes om rett etter gjæring. Ligger med fine bunnfallrester (berme) til den tappes på flaske. Første årgang var 2012. Rundt 1200 flasker produsert i året.

Etter studiene arbeidet Christopher Löwen seg rundt kloden for å se andre sider av druen han er vokst opp med – fra vingårder i Tyskland, til Finger Lakes i New York, og til New Zealand. Frem til 2014-årgangen hjalp han også til med vinene hos Maximin Grünhauser.

- Poenget er å utveksle kunnskap for å øke kvaliteten på begge eiendommene, sier Löwen.

SMÅ DRUER

Far og sønn Löwen sverger til lav avkastning for sine tørre viner, noe som i de eldre vinmarkene skjer av seg selv, men som i yngre vinmarker kan være en utfordring..

- Jeg vil ha små druer fordi aromaene i druen sitter rett under skallet. Når man har små druer har man mer skall per liter vin, og dermed mer aroma.

Mange vinbønder benytter seg av grønn innhøsting for å holde avlingene nede.

- Problemet med grønn innhøsting er at når du kutter 50 prosent av druene før innhøstingen - så vil du fremdeles ha 80 prosent av den potensielle avlingen. Det er fordi de resterende druene blir større, da de får all energien fra planten. Det fører til store druer med høyt sukkernivå og lavt aromakonsentrasjon.

- Vi gjødsler aldri og dyrker andre vekster i vinmarkene for å ta næringen vekk fra plantene. Vi vil ha mange klaser med små druer. På denne måten får vi naturlige rene og intense aromaer, sier Löwen.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.