Nord vinner over sør i Spania

Tekst
GALISISK FORNYELSE. Vinmarksansvarlig Jesus Prieto (til høyre) og kjelleransvarlig Gutier Seiso er sentrale i prosjektet Dominio do Bibei, som har gitt nytt liv til gamle vinmarker i Galicia

GALISISK FORNYELSE. Vinmarksansvarlig Jesus Prieto (til høyre) og kjelleransvarlig Gutier Seiso er sentrale i prosjektet Dominio do Bibei, som har gitt nytt liv til gamle vinmarker i Galicia

Marsnyhetene: Og det aller beste er at deres rødvin er tilgjengelig på en mengde polutsalg landet rundt.

Skyen av rød jord stiger fra dypet idet en hvit Land Rover forserer kjerreveiene opp mot tre hvitmalte, lave murklosser som ser ut som de har vokst ut fra landskapet på toppen av en åsrygg i Ribeira Sacra i Galicia. To menn i matchende, mørkegrønne friluftsklær hopper like etter ut av bilen, tilsynelatende uaffektert av den humpete ankomsten.

– Der ser du restene av historien, sier vinmarksansvarlig Jesus Prieto og peker på de skogkledde, bratte skråningene på motsatt side og nedover elven.

Bak trærne skimtes sammenraste terrasser som tidligere var beplantet med druer. Etter vinlusens ødeleggelser på slutten av 1800-tallet og den spanske borgerkrigen ga folk opp og flyttet.

– Nå er Ribeira Sacra tilbake, sier Gutier Seiso.

Han er den nye kjelleransvarlige og kommer fra et lite sted i nærheten.

Oppkjøpsrunde. Prosjektet Dominio do Bibei ble født i 2001, etter at den eldre garde av lokale bønder hadde røpet kilden til fortidens beste viner. Initiativtager Javier Dominguez og hans team kjøpte bitte små parseller fra rundt 400 eiere og samlet dem til en eiendom som i dag består av 42 hektar dyrket mark. De første årene ble brukt til å gjenreise terrassene og styrke vekstforholdene for de gamle plantene med hjelp av skånsomme, økologiske metoder. Flere av plantene er opp mot 100 år gamle.

Friskt, grønt gress dekker bakken på Bibeis terrasser, men innimellom ser man flekker av død jord.

– Noen av familiene med små lapper til hjemmekonsum bruker fremdeles kjemisk ugressmiddel, forklarer Prieto lettere oppgitt.

Rester av lagarene, de små stenhusene som de mest velstående familiene brukte til å lage husholdningsviner midt i de små parsellene, ligger her fremdeles, gjerne i klynger. De vitner om hvor mange eiere som kunne dele en åsside, men også om utfordringen med å etablere en større vingård.

– Flere av de små flekkene sliter vi med å finne eierne til, sier Prieto.

De eldste vinmarkene er plantet med mencia, brancellao og mouraton, hulter til bulter og med eksponering i alle himmelens retninger. De nye vinmarkene plantes med stiklinger fra de gamle plantene. I tillegg plantes hvite druer i de høyestliggende markene på oversiden av vingården. Jordsmonnet er en fin blanding av skifer og leire. Dette gir Gutier Seiso muligheten til å eksperimentere mye i kjelleren.

– Vi har nå for første gang tappet 100 prosent brancellao, gjæret i 500 liters åpne, franske fat, sier han.

Inspirert av Newton. Gravitasjonsprinsippet var grunnleggende for utformingen av den nye bygningen som sto ferdig i 2005. Druene kommer inn på toppen og bruker tyngdekraften gjennom gjæringsrommet, ned til lagringskjelleren og videre til trinnet hvor vinene tappes på flaske. De tidløse, åpne rommene gir en nærmest sakral følelse med sine store, rene flater og enkel belysning. De enkle, hvite murbygningene er som en moderne vinkatedral høyt oppe i fjellet.

Dominio do Bibei viser den mest elegante siden av spansk rødvin. Ribeira Sacras druer gir friske og syrlige rødviner med lav alkohol, som selv etter 18 måneder på fat fremstår med en klarhet og spenstig fruktkarakter du ikke finner noe annet sted i landet.

– Dette er atlantiske viner, forteller Gutier Seiso.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner