Nordmenns favorittdrue

Tekst

Tilgjengelig, tanninsvak, syrefrisk og med en lekker, saftig frukt. Druen barbera lager rødviner vi nordmenn elsker.

371 forskjellige viner av laget av druen barbera finnes på Vinmonopolet i dag. Vi nordmenn ser ut til å like denne italienske druen som tidligere var kjent for å stå bak italienernes hverdagsvin.

Barberas aromatiske duft av kirsebær, mandler, nøtter, modne bringebær, samt syrestruktur og lette tanniner gjør den til en perfekt matvin. Den følger godt lettere typer kjøtt, grillet kjøtt, pastaretter og sopp. Barbera er Italias tredje mest dyrkede drue, og står bak 50 prosent av all vin produsert i Piemonte.

 

Annenfiolin

Druen barbera stammer trolig fra Monferratos bakker. Papirer funnet i katedralen i Casale Monferrato fra mellom 1246 og 1277 viser at det skulle plantes bonis vitibus barbexinis, som barbera var kjent som den gang, i utleide vinmarker.

I 1799 ble barbera omtalt som den høyeste kategori av blå druer. I dag er barbera den viktigste druen i Piemonte, men rangeres kvalitetsmessig under nebbiolo. Dessverre gjør dette at barbera aldri får den beste plasseringen i vinmarken. Appellasjonen hvor de beste vinmarkene er gitt til barbera er Barbera d’Asti. Men til gjengjeld fikk den den høyeste klassifiseringen «docg» i 2008, sammen med Barbera Superiore fra Monferrato.

Det finnes ingen gylden regel om lagring av barbera. De fleste utgavene skal drikkes unge, innen et år etter lansering. Men tradisjonelt produserte utgaver tåler ofte mer lagring enn de moderne, med noen unntak. Roberto Voerzio og Angelo Gajas barberaer tåler vanligvis mer kjellertid enn de fleste, gjerne 15–20 år i gode årganger. Av de tradisjonsrike vinene er det Scarpa og Boffa som tåler flest år i kjelleren. 

 

Elegant vs. fyldig

Vanligvis er Barbera d’Asti regnet for å være mer elegant og delikat enn Barbera d’Alba. Mye av grunnen til det kan være at man innenfor appellasjonen tillater å blande inn 15 prosent med andre druer som freisa, gringolino eller dolcetto. De beste produsentene ønsker likevel å satse på 100 prosent barbera.

En Barbera d’Alba er vanligvis fyldigere og mer strukturert enn en Barbera d’Asti. Men her varierer kvaliteten mer. Mens de beste produsentene lager flotte, typeriktige og saftige viner, finnes det mange kommersielle utgaver man trygt kan holde seg unna.

Det er blitt en vedtatt sannhet i Piemonte at barbera og franske eikefat går godt sammen. Dette praktiseres stort sett hos de moderne produsentene, mens de tradisjonsrike fortsatt sverger til store gamle botte, som gir lite preg på vinen.

Eksempler på sistnevnte er Scarpa, Boffa, Mascarello, Rosso og Giacosa.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk