Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Vinøs perfeksjon

Tekst
Éric Rousseau skal føre familiearven videre. Foto: Domaine Rousseau

Éric Rousseau skal føre familiearven videre. Foto: Domaine Rousseau

Det er ingen over og så og si ingen ved siden av når Éric Rousseau treffer på en årgang i Gevrey-Chambertin. På Burgund-slippet til spesialpolene torsdag 5. Februar lanseres deres fabelaktige 2012-årgang.

-  Vi prøvde oss på økologisk dyrking i 2008, men vi har gått tilbake til lutte raissonaire selv om noen av behandlingene vi gjør er økologiske, forteller Éric Rousseau. Det viktigste for oss er lavt utbytte, føyer han til.
 

Lavt utbytte og gamle vinstokker har blitt deres varemerke, og har ført til noen av de mest førførende, renrasede og nerverike burgunderene på markedet i dag. Dessverre så har etterspørselen de siste årene blitt enorm, prisene har steget og tilgangen har blitt begrenset.
 

Pioneer. Domainet ble startet på 1930-tallet av Armand Rousseau, da han var heldig og arvet noen vinmarker i Gevrey-Chambertin. Armand Rousseau var en av pionerene når det gjaldt å tappe vinene på flaske sel, noe som var uvanlig på den tid. De fleste solHans sønn Charles overtok i 1959, da Armand omkom i en bilulykke. Charles Rousseau utviklet familiefirmaet til det det er i dag, en av Burgunds beste, hans sønn Éric startet å arbeide med faren i 1983 og har siden da delvis tatt over ansvaret, selv om Charles fortsatt er med på laget.
 

Familien eier 13, 5 hektar i de beste vinmarkene i Gevrey-Chambertin og hele produksjonen består av rødvin. Her er det mange hete vinmarksnavn, 2,15 hektar med Chambertin er nok den som står høyest, samt 1, 42 hektar med Clos de Beze, Mazy-Chambertin på 0,53 hektar, Charmes-Chambertin på 1,37 hektar og Ruchottes-Chambertin med 1,05 hektar. I tillegg eier de 1,48 hektar med Clos de la Roche i Morey-Saint-Denis samt premier cruene Clos-Saint-Jacques, Les Cazetiers og Lavaux-Saint-Jacques. Rundt 15 prosent av druene får beholde stilkene under fermenteringen, men det kan variere noe årgangen tatt i betraktning.
 

En oppskrift. Så og si alle vinene til Rousseau blir laget på samme måte, men lagringen på fat er noe ulik. Rousseau bruker 90 prosent fat fra burgunderfirmaet Francois Fréres. På 80- og 90-tallet lå vinene ofte 24 måneder på fat, mens nå er 18 måneder det vanlige.
 

- De beste Grand Cru-vinene befinner seg på 100 prosent nye eikefat i 18-20 måneder, sier Éric. Mens noen, som Charmes-Chambertin, som alltid inneholder 2/3 deler av Mazoyéres, ligger kun på gamle fat, sier han. Vi har alltid tappet vinen våre sent på flaske, men så er de ofte modne tidligere enn andre.

Rousseaus viner er pur eleganse, ofte smaker de som fløyel som unge, noe de ofte fortsetter med i årevis fremover. De beste i de beste årgangene tåler en nærmest ubegrenset lagringstid. Blant de siste årgangen har det vært høydepunkt etter høydepunkt bortsett fra 2009, som overraskende nok skuffet med en særdeles overmoden frukt, samt 2011, som smakte godt i starten, men som har lukket seg veldig. Årgangen 2010 og 2012 fra Rousseau er derimot to eksempel på noe av det beste som kommer ut i fra Burgund.

 

Vinmarkene Le Chambertin og Chambertin Clos de Beze Foto: Bendik D. Kristiansen

Vinmarkene Le Chambertin og Chambertin Clos de Beze Foto: Bendik D. Kristiansen

Chambertin - 12,90 hektar

Historien om legendariske Chambertin strekker seg helt tilbake til det femte århundre da burgunderne okkuperte regionen. En mann ved navn Bertin eide denne jordlappen som senere skulle vise seg å produsere noen av de mest renrasede viner verden har sett. Bertin så hva munkene ved siden av ham gjorde, og han bestemte seg for å gjøre det samme, plante pinot noir. Resultatet ble viner som straks ble anerkjent for sin kvalitet, og på folkemunne ble marken kalt ”Champs de Bertin”, eller Bertins mark på norsk. I det 13 århundre ble dette omgjort til Chambertin.

Nedre del av vinmarken består av Bajocium kalk mens øvre del i tillegg innehar en del mergel og en sjelden type brun kalkjord som er bortimot identisk til den man finner i Montrachet. Gaston Roupnel, en historiker og vinelsker fra 1700-tallets Burgund uttalte som så ” Her er alt brakt til perfeksjon, som avslører et komplett geni”.

Chambertin-Clos De Beze - 15,38 hektar

Sagnomsuste Clos de Beze er kanskje den eldste Clos i hele Burgund. Den ble mest sannsynlig plantet og inngjerdet for første gang rundt år 630, da klosteret Bèze fra Langres, som ble grunnlagt i 614 av hertugen av Amalgaire, kjøpte land rundt byen Gevrey. I 1217 ble vinmarken kjøpt opp av biskopen av Langres og den ble der frem til den franske revolusjon.

Hvit mergelholdig jord preger marken med et høyt innhold av Bajocium crinoidal kalk, i tillegg til forekomster av sand. Veldrenert, østvendt er dette kanskje noen av de beste terroir som eksisterer for pinot noir i hele verden. Kompleks og storartet vin kommer herfra, som på sitt beste blir produsert av Armand Rousseau.

Ruchottes-Chambertin - 3,30 hektar

Vinplanter har vokst her siden galloromersk tid, men det er ikke før i 1508 at man finner navnet ”Ruchots” brukt på denne lille parsellen som er den nordligste grand cru marken i Burgund. Den befinner seg i skogfestet hvor det er mye steiner og fjell, derav navnet Ruchottes, som betyr omgitt av stein. Denne steinete marken har og et høyt innhold av Bajocium kalkjord. Vinmarken har også en egen Clos; Clos de Ruchottes, omgitt av intakte murer og er en monopolmark som eies av Armand Rousseau.

Vinene fra Ruchottes bruker lenger tid på å modnes enn de andre grand cruene, men det er på sitt beste en briljant og elegant vin med tiltrekkende tekstur. Armand Rousseau, Christophe Roumier og Bonnefond som blir laget av sistnevnte er de sikreste kortene i Rouchottes.

Mazis-Chambertin - 4,56 hektar

Navnet Mazis betyr en liten enklave med hus som forsvant herfra i middelalderen. Marken er første gang nevnt i 1420 med sin tynne toppjord og et dypere lag bestående av lavastein og Bajocium kalkjord.

Mazis konkurerrer i dag med naboen Clos-de-Bèze om hvem som har mest kraft og livsglede, men Mazis vinner når det kommer til tanninstruktur kombinert med finesse. 

Gaston Roupnel beskrev vinene herfra slik; ” de er litt som en engelskmann, nervøs til å begynne med, men med en sann eleganse”. De beste flaskene kommer fra D’Auvenay, Bernard Dugat-Py, Armand Rousseau.

Charmes-Chambertin - 12,24 hektar

Charmes-Chambertin er en av de mest berømte grand cru-marker fra Gevrey, navnet har dog en uviss betydning, selv om det naturlige ville være en sjarmerende selvfølgelighet. Sammen med Mazoyères utgjør den faktisk Burgunds nest største grand cru, selv om de beste vinene kommer fra den øvre del av marken, rett over veien for selveste Chambertin. Jordsmonnet er her nærmest skreddersydd for dyrking av vindruer med en perfekt blanding mellom kalk og leire, ispedd til tider steiner av alvorlig størrelse. Noen av vinplantene liker seg så godt her at de har stått her siden 1881. Eleganse og finesse kombinert med heftige tanniner som ung, med en karakteristisk duft av fiolett, kaffe og lakris med alderen.

Mazoyères-Chambertin - 18,58 hektar

Helt i sør og nedenfor Latricières finner man Mazoyères, som er oppkalt etter noen små hus som befant seg her tidligere. Jordsmonnet består mest av grus, som i bunnen av marken omdanner seg til en blanding mellom hvit kalkjord og brun leire. Det særegne her er AOC-reglene fra 1936, hvor man bestemte at Mazoyères også kunne kalles Charme-Chambertin på etiketten. Til tross for at sistnevnte nok er et bedre salgsargument, skjuler det det faktum at de to terroirene er vidt forskjellige.

Vinene herfra er fyldige og rike med flott tanninstruktur, som forvandler seg til eleganse med alderen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.