Klart for mesternes mester

Tekst
Mr. Rayas. Emmanuel Reynaud klarer å kombinere fylde og finesse bedre enn noen i Châteauneuf-du-Pape. <font color="#b9b1b1">Foto: Tommy Andresen</font>

Mr. Rayas. Emmanuel Reynaud klarer å kombinere fylde og finesse bedre enn noen i Châteauneuf-du-Pape. Foto: Tommy Andresen

Fredag lanseres Châteauneuf-du-Papes beste og mest myteomspunne viner.

Godt gjemt langs en humpete grusvei midt inne en skog omgitt av vinmarker, ligger Château Rayas. Lite minner om et vinslott, mer om en forlatt garasje. Her finnes ingen skilt, intet velutstyrt smakerom, ingen prangende vinkjeller.

– Det er bestefars fat, sier en travel Emmanuel Reynaud, som ikke akkurat er kjent for å ta imot vinjournalister med åpne armer.

I den kjølige og mørke kjelleren er veggene og fatene dekket med mugg og sopp fra topp til tå. At noen av Frankrikes mest ettertraktede viner hviler her, er ikke til å tro.

▶ ▶ Verdens beste Côtes du Rhône?
92 Côtes du Rhône 2011
Domaine des Tours, Sør-Rhône, Frankrike

Se alle vinanmeldelsene nederst på siden

– 2014 er en veldig fin og elegant årgang, forteller Reynaud mens han fyller pipetten med de rødmende dråpene.

Ingen lager mer elegante og delikate viner enn ham i Châteauneuf-du-Pape, en region kjent for konsentrasjon, høy alkohol og fylde. Tidligere var Rayas’ viner en tanke mer rustikke, men de siste årene har Reynaud klart mesterstykket å kombinere fylde og finesse. Duften minner mer om en vellaget, stor burgunder enn noe fra Sør-Rhône.

Druetypene er vinifisert hver for seg og blir ikke blandet før den tilmålte kjellertiden går mot slutten. Fatprøvene avslører hver druetype på sitt ypperste, og vinene hadde klart seg like godt alene som i en blend.

Rayas’ viner er blitt uhyre ettertraktede og ofte de desidert dyreste fra Châteauneuf-du-Pape.

 

Perfekt trekløver

Rayas’ historie begynner i 1880, da Albert Reynaud ble døv i en alder av 45. Han måtte skifte yrke og valgte å bli vinbonde.

Sønnen Louis overtok i 1920, startet med «hjemmetapping» og kjøpte Domaine des Tours i Sarrian i 1935 og Château de Fonsalette i Lagarde-Paréol i 1945. Da Louis døde i 1978, arvet yngstesønnen, Jaques, Rayas og Fonsalette. Eldstesønnen arvet Domaine des Tours.

Jacques Reynaud rakk å lage en rekke berømte Rayas-årganger. Han lagde vinene med et ekstremt lavt utbytte på 10–15 hektoliter per hektar, noe som ga smaksmessig avkastning. Da Jacques plutselig døde i 1997, uten arvinger, gikk Château Rayas og Fonsalette over til nevøen Emmanuel, som hadde styrt Domaine des Tours siden 1989.

&lt;font color="#b9b1b1"&gt;Foto: Tommy Andresen&lt;/font&gt;

<font color="#b9b1b1">Foto: Tommy Andresen</font>

 

Lang lagring

Rayas’ næringsfattige og sandholdige jordsmonn skiller seg fra de karakteristiske, runde stenene man finner i vinmarkene i Châteauneuf.

– Det er en av grunnene til at vinstokkene ikke blir mer enn rundt 50 år her, sier Reynaud.

Han er nettopp ferdig med innhøstingen av 2015-årgangen og forteller om perfekte og modne druer, men lite utbytte.

– Det er en årgang for fremtiden, for kjelleren.

Av Rayas’ Châteauneuf-du-Pape lages det i overkant av 10.000 flasker i året, basert på druen grenache fra den 23 hektar store eiendommens eldste stokker. Rayas og Fonsalettes produksjon foregår i anlegget ved lieu-dit Pignan, rett ved siden av Rayas. Vinen ligger på 450, 600 og 3300 liters, gamle eikefat, mens dens hvite motstykke av grenache blanc og clairette hviler i ståltank.

Pignan og Fonsalette lages det henholdsvis 8000 og 10.000 flasker av i et normalår. Sistnevnte består av 50 prosent grenache, 35 prosent cinsault og 15 prosent syrah.

For alle som synes Rayas og Fonsalette blir for dyrt, byr Domaine des Tours på en av de beste Côtes du Rhône-ene og Vin de Pays-ene på markedet – uhyre raffinerte og elegante viner laget på en blanding av grenache, counoise, syrah, cinsault, merlot og dious. Av de sistnevnte er 2011 den siste årgangen, mens flaggskipene nå lanseres i 2004-årgangen.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk