Svingene er skarpe og stigningen bratt opp de første skråningene på Europas mest aktive vulkan, Etna. Skydekket er lavt og gjemmer den sicilianske vulkanen bak sitt slør. Stemningen er nærmest trolsk der man passerer søvnige landsbyer som virker urovekkende stille på det som burde ha vært en travel ettermiddag. Bak to forfalne fasader som vender ut mot den kronglete hovedveien, finner vi ham, trollmannen av Etna. Frank Cornelissen – en verdens mest kontroversielle vinmakere.
– Jeg valgte Etna fordi dette er en av de få steder i verden man kan lage god vin, har Cornelissen tildigere uttalt til Smak.
Belgieren, med bakgrunn som vinhandler i hjemlandet, kom til den italienske øya i 2000, tørst etter nye utfordringer.
– På en restaurant i den sicilianske byen Modica smakte jeg for første gang vinen Fattoria delle Torri 1998 fra Calabretta. Den var så ulik alt annet jeg hadde smakt tidligere fra Etna, den hadde ikke et spor av ny eik, den hadde moden og aromatisk frukt og heftige tanniner, uten å virke ubalansert.
Amforaer møter rustfritt stål. Foto:
Gudfar. Allerede året etter laget han sin første vin. Det var ikke mange flaskene, men de vakte oppsikt. I dag regnes Cornelissen som gudfaren til en hel generasjon med vinmakere på Sicilia som vil lage vin på gamlemåten: Etter intuisjonen, og med kunnskap gått i arv fra generasjon til generasjon.
I Cornelissens kjeller finnes det ikke spor av eiketønner, svovel eller kald sement. Her er alt «back to basic», med leirkrukker, såkalte amforaer, nedgravd i vulkansk sand, som gjør at de holder en konstant lav temperatur.
I disse tradisjonsrike amforaene gjærer vinene under åpen himmel med hjelp av sin egen gjærsopp. Vinen er i kontakt med drueskallet i alt fra to til seks måneder. Og mens det i all vanlig vin tilsettes svovel for å stoppe gjæringen (med hodepine som bivirkning), mener Cornelissen at svovel er vinens verste fiende.
– Bruker du svovel, dør vinene dine, det er det verste som kan skje. En død vin har ingen personlighet, ingen sjel, den er bare en i mengden. Jeg bryr meg ikke om alt det øko- og biotullet, det naturlige for meg er å lage naturlige viner. Skal jeg frarøve verden muligheten til å smake dette særegne terroiret? Hvorfor ødelegge en vin med å tilsette kunstige ingredienser?
Sicilia redder polets røde nyheter
Å leve eller dø. – Jeg er ingen kunstner, å kalle seg det er bare en unnskyldning for å lage aksepterte feil.
Han står i vinmarken sin i skråningen opp mot Etna og gestikulerer heftig.
– Jeg er ikke redd for oksygen, den er vinens verste og beste venn, avhengig av hvordan du bruker den. Vin trenger oksygen, akkurat som oss. Får vi for lite, dør vi, får vi for mye, dør vi. Det gjør vinen også.
Og vinene til Frank Cornelissen lever. Noen ganger litt for mye, men på sitt beste er de konsentrerte, usedvanlige, komplekse og ganeutfordrende dråper som må behandles med forsiktighet. Hans hvitviner er det nærmeste man kommer definisjonen på oransjevin, mens hans røde viner er ufiltrerte, særegne og balanserte, og som ved første øyekast kan minne om bestemors ripssaft.
Flere av den belgiske vinmakeren Frank Cornelissens viner fra 2012 - var nærmest udrikkelige da de ble sluppet. Med alkoholprosent opp mot 17, og en voldsom konsentrasjon - opplevdes hver av vinene som et knytteveslag mot munnen. Hva hadde skjedd med de elegante og innsmigrende vinene Etna? Årsaken var at 2012 var nesten helt uten nedbør - noe som fikk både alkohol og konsentrasjon til å skyte i være.
2013 er en annen historie. En kjøligere sommer med mer nedbør har ført vinene tilbake på det friske sporet. Cornelissen har nemlig fått mer plass - og bestemt seg for å lagre toppvinene i minst 8 måneder før de forlater kjelleren. Et lurt trekk. Nå er hans Munjebel 2013 her.
Han må vaske druene rene for vulkanaske
Les mer om mat og vin på Smak.no
Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.