Spansk rødvin som kan lagres lenge

Tekst
Vinmaker Xavier Ausás lagde vin for Vega Sicilia i Ribera del Duero frem til 2015. Foto:

Vinmaker Xavier Ausás lagde vin for Vega Sicilia i Ribera del Duero frem til 2015. Foto:

En tidløs superstjerne og en tysk nykommer har laget de beste nye vinene fra den Iberiske halvøy.

Bordeaux var det største forbildet i 1800-tallets Spania og de første druene som ble plantet på eiendommen Vega Sicilia i Ribera del Duero, bærer også preg av dette. Blant eiendommens rundt 200 hektar finner man cabernet sauvignon, merlot og malbec fra gamle stokker, mens rundt 80 prosent er plantet med tinto fino (tempranillo)

 

Lang lagring

Nåværende eier Pablo Alvarez venter til vinen er klar for markedet. For husets andrevin, Valbuena 5, betyr dette en fatlagring på tre år, mens toppvinen Unico ligger hele seks-ni år på fat før den tappes på flaske. Lagringen foregår på 225 liters eikefat fra Nevers i Frankrike og på fat laget av amerikansk eik fra Kentucky og Indiana. Disse kommer i staver og tørkes tre år før de settes sammen av eiendommens egen bøkker og brukes i seks år.

Flaskene med Valbuena 5 får en kjellertid på to år før de er klare for salg. For Unico er det en minimumstid på tre år. Etter dette er det vinen selv som bestemmer når tiden er moden. Den lange lagringen sammen med en nøysom selektering av druemateriale fra gamle planter resulterer i viner med en eksepsjonelt god lagringskapasitet.

Vega Sicilia produserer i dag tre viner i Ribera del Duero: Valbuena 5, Unico og Unico Reserva Espesial som er en blanding av tre forskjellige årganger Unico.

I 2009 gjennomførte Vega Sicilia den største renoveringen i vingårdens historie. Ny lagringskjeller, nye gjæringsfasiliteter og nytt bøkkeri, var blant tilvekstene som skulle spisse driften ytterligere.

Med et ønske om å kunne tilby en mer moderne stil, etablerte Alvarez-familien vingården Alión 1991. De har også etablert seg i Toro (Pintia) og nå også i Rioja.

 

Gamle stokker – fersk frukt

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Prioratos viner beveget seg inn i en ny retning. Tyske Dominik Huber er blant nykkommerne som foretrekker elegante og friske viner fra regionen som siden slutten av 80-tallet har vært mest kjent for sine ekstraherte og søtladne røde viner.

Dominik Huber slo seg sammen med en av vår tids mest innflytelsesrike vinmakere, sørafrikaneren Eden Sadie og dannet Terroir al Limit i 2001. Selv om Sadie etter hvert har trukket seg ut av den daglige driften, har han vært med på å sette sitt tydelige stempel på vinene der de fremstår i sin puristiske og terroirpregede prakt. Cariñena, som tidligere var sett på som annenrangs, og som var forbunnet med rustikke viner med dårlig lagringspotensial, har fått sin renessanse i Priorato, på samme vis som i sørfranske Roussillon. Dyrkere rundt Porrera og Poboleda nord i appellasjonen oppdaget hvilken eleganse og fruktdypde vinene fra gamle cariñenastokker fra costers (ikke terrasserte vinmarker) kunne få, og det var dette tospannet Huber og Sadie søkte etter da de etablerte seg i Priorato. Fruktdrevne og drikkevennlige viner med tydelige referanser til sitt dyrkested.
 

I Terroir al Limits vinmarker pløyes det med muldyr. Foto: Terroir al Limit

I Terroir al Limits vinmarker pløyes det med muldyr. Foto: Terroir al Limit

 

Terroir al Limits 25 hektar med vinmarker ligger på en stor variasjon av jordsmonn (skifer, leire og granitt), høyde over havet og med forskjellige eksponeringer rundt byen Torroja. Alle er dyrket etter biodynamiske prinsipper, og arbeidet i markene utføres av mennesker og mulldyr. Vinifikasjonen foregår i stor grad med hele klaser, og Huber bruker sementtanker og brukte 1800 liters fat for minst mulig påvirkning av eik. Terroir al Limit lager enkeltmarksviner av garnacha og cariñena, og hvite viner av muscat, garnacha blanca, maccabeu og pedro ximenes.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk