Strålende rødt fra kjent dessertvinhus

Tekst
Rødt, hvitt og rosa. I det vindfulle og hardføre landskapet hos Mas Amiel i Roussillon lages nå hele 21 forskjellinge viner. Foto: Ivar Kvaal

Rødt, hvitt og rosa. I det vindfulle og hardføre landskapet hos Mas Amiel i Roussillon lages nå hele 21 forskjellinge viner. Foto: Ivar Kvaal

Den sørfranske vingården Mas Amiel viser at den kan mer enn søte styrkedråper. Nå har den fått sving på sin rødvin også.

De lave vintersolstrålene reflekteres i radene med glassballonger fylt med vin av ulik farge nedenfor vingården, og kaster lysstråler som på et dansegulv på 80-tallet innover de knudrete vinbuskene i det tørre fjellandskapet i vinregionen Maury i Roussillon.

– Det foregår et skifte i Roussillon, sier vinmaker Nicolas Raffy, som lager 21 forskjellige viner på Mas Amiel. Søtt, rødt, hvitt og rosa.

Kan mer enn søte dråper. Vinmaker Nicolas Raffy i vinhuset Mas Amiel. Foto: Ivar Kvaal

Kan mer enn søte dråper. Vinmaker Nicolas Raffy i vinhuset Mas Amiel. Foto: Ivar Kvaal


RØDT TIL SØTT OG TILBAKE

Mas Amiel eies av Olivier Decelle som kjøpte eiendommen i 1999. Sammen med vinkonsulenten Jacques Boissenot fikk han ideen om å lage tørre viner. Den første, Côtes du Roussillon Villages «Carerades», kom i 2001. Med sitt ekstreme og tørre, ventilerte klima­ mente­ Boissenot at Mas Amiels vinmarker var som skapt for tørre viner, ikke bare vinhusets velkjente og søte vins doux naturels – vin laget ved å tilsette brennevin under fermenteringen for beholde­ sødmen, og styrke vinen til cirka 20 prosent alkohol.

Tre av Mas Amiels rødviner er nå i Norge.

– Selv om appellasjonen Maury er mest kjent for sine søte vinsdoux naturels, var dette allerede på 1500–1600-tallet en rødvinsregion. Først fra 1800-tallet var det et skifte til søte viner. Og nå er det flere som går tilbake til røde viner igjen.

– Markedet er ikke som før. Vins doux naturels er mer og mer en vin som krever en anledning for å kunne nytes, sier Raffy, som minnes besteforeldrene som drakk vinene som aperitiff og til dessert hver dag.

HARD VIND
En insisterende vind kommer ned Agly-dalen fra vest. Tramontane-vinden har formet landskapet, folket og vinmarkene. Det er noe hardført over regionen.

– Det har nesten ikke regnet en dråpe siden innhøstingen ifjor, sier Raffy og tenner en sigarett i ly fra vinden utenfor kjellerdøren.

Han er bare lettere bekymret, fordi han vet at grenache-plantene har levd gjennom alt fra årganger med ørkenlignende tørke, og sesonger med nedbør som ville fått selv bergensere til å låse seg inne. De tåler en støyt.

Innenfor de tykke murene, i den eldste delen av kjelleren reist i 1890, siver søte og forførende dufter ut av 17 store eikeliggere fra året kjelleren ble bygget. Sprengfulle av modnende, oksidative søtviner. Dråper som tappes på flaske etter alt fra ti til 50 år i disse 35.000 liter store eikefatene. I rommet ved siden av er sementtanker fylt med husets andre linje­ med søtviner. De fruktdrevne,­ de som tappes ferske, tettfargede og saftige.

– Men nå lager vi faktisk like store mengder tørr rød og hvit vin som vins doux naturels, sier Raffy.

LAPPETEPPE
Rundt vingården ligger en mosaikk av 32 buskbeplantede parseller rundt små koller med en blanding av kalkstein og skifer. Alle vinifiseres hver for seg i kjellerens ulike former eik, sement og stål.

Små maskiner farer opp og ned rankene med spesialbygde små ploger, vender gresset ned mot jorden.

– Det er meldt regn, og da må gresset snus slik at det lille vannet som kommer finner veien til plantenes røtter, i tillegg gir gresset jorden næring.

Raffy løper bort til en plogmaskin med motorstopp.

– Vi må pløye tre parseller før det blir mørkt, roper han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner