I en månedsrapport fra Sparebank1 SMN som ble publisert i går, levner sjeføkonom Petter Eilif de Lange eurosamarbeidet i EU fint små sjanser til å overleve i dagens form.
"For at euroen skal kunne overleve på lang sikt må eurosonen implementere felles finanspolitikk, oppnå langt bedre faktormobilitet og ikke minst lykkes i å ”koordinere” landenes konjunktursykler. Dette anser vi som en umulig oppgave", skriver de Lange i rapporten.
- Et par år til
Bankens syn er at den gigantiske redningspakken som ble lansert for å hindre umiddelbar kollaps i Hellas og de andre gjeldstyngede landene, i beste fall bare kan utsette euro-samarbeidets sammenbrudd.
"Dersom man virkelig lykkes i å finansiere og implementere tiltakspakken, tror vi den kan bidra til å opprettholde EMU i sin nåværende form et par år til", skriver de Lange.
- Du spår intet mindre enn valutasamarbeidets død?
- Ja. Valutaunionen har jeg veldig lite til overs for. Det er en politisk konstruksjon, og det vi ser nå er frenetisk retorikk for å redde unionen. Men problemet er at den består av land som overhodet ikke hører sammen i en monetær union, utdyper de Lange overfor DN.no.
EUs forsøk på å implementere den enorme redningspakken vil ifølge banken i mellomtiden føre til stor uro internt i EU.
"For at tiltakene skal virke på litt lengre sikt må euroen svekke seg dramatisk", skriver banken, og spår videre at man "snart kan bytte en euro for en dollar".
Hastverksarbeid
Banken har generelt lite positivt å si om EUs desperate og gigantiske krisepakke for å komme seg ut av gjeldsproblemene.
Slike overføringer vil bare midlertidig fjerne symptomene på landenes underliggende miserable helsetilstand.
"Strategien [...] har helt klart svekket den europeiske sentralbankens kredittverdighet (og følgelig euroens ”kredittverdighet”). I det hele tatt bærer pakken preg av hastverksarbeid", skriver de Lange.
Det er bare et spørsmål om tid før pengeunionen vil sprekke, i høyden to til tre år, anslår de Lange. Og det er i grunnen like greit, mener han.
- Det ligger ikke noen større dramatikk i det enn at unionen vil bestå av færre land med mer like økonomier. Sannynligvis vil landene som er igjen være Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og kanskje noen til, sier han.
Det ironiske er at også Danmark, som i dag ikke er medlem, kunne vært det.
- Det er mer en morsomhet, men sannheten er at Danmark har bedre forutsetninger for å være med enn mange av de som er det i dag, blant annet Italia.
- Trykk egne penger
Når unionen sprekker, vil det være lettere for EU å komme seg ut av gjeldskrisen, mener de Lange.
Han har alt oppskriften klar:
- Landene som forlater euroblokken kan devaluere sine respektive valutaslag og ”gjeninnsette” sine nasjonale sentralbanker, som øyeblikkelig går i gang med å tilføre banksystemet likviditet gjennom å trykke penger.
Det betyr imidlertid ikke at det ikke vil flyte blod og tårer. Det kommer til å koste Europa, og kanskje også verden, spår han.
- Det kan bli resesjon i Europa, og kanskje også globalt. Det blir i alle fall svak global vekst neste år og konjunkturnedgang i den globale verdens økonomien i 2012.
- Hva med Norge?
- Vi vil i beste fall bli mindre berørt enn vi ble under finanskrisens dypeste faser i slutten av 2008 og begynnelsen av 2009. Det klarte vi jo veldig bra, og vi har finanspolitisk krutt igjen hvis vi skulle trenge det. I verste fall får vi en ny likviditetskrise der bankene får problemer med fundingen. Sannsynligheten for det er ikke neglisjerbar, men mindre enn 50 prosent, anslår han.
- Bør folk holde seg unna børsene i flere år fremover?
- Børsene vil gå opp og ned som en vareheis. Den mer aktive forvalter kan gå inn når børsen har falt og selge igjen når den har steget 10-15 prosent. Når problemene i valutaunionen kommer opp igjen i sommer eller høst, kan vi få en ny kraftig nedtur, spår de Lange.
Les også: - Hellas må gå "høflig konkurs" og - Euroen er dømt til å dø
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.