Når Høyre-leder og påtroppende statsminister Erna Solberg og hennes statsråder inntar regjeringskontorene i dag, er det én sak som ligger øverst i bunken hos alle de 18 regjeringsmedlemmene: Det rødgrønne budsjettforslaget.
Senest fredag 8. november må Fremskrittsparti-leder og landets nye finansminister Siv Jensen legge frem en tilleggsproposisjon der budsjettet endres. Det er den som skal tilføre statsbudsjettet for 2014 en nyanse av blått.
Den må blant annet finne ut hva den skal gjøre med de rødgrønne snubletrådene som ligger i budsjettforslaget. Det som omtales som snubletråder, er gjerne forslag som legges inn av en avgående regjering, men der regningen først kommer for alvor et år senere.
Da Jens Stoltenberg gikk av som statsminister første gang, altså i 2001, valgte han å skyve på avviklingen av investeringsavgiften. Egentlig skulle den fjernes 1. april 2002. Men han skjøv fjerningen til 1. oktober 2002. Dermed skaffet han seg 3,5 milliarder kroner ekstra han kunne bruke på andre og morsommere ting i budsjettet, mens den nye Bondevik-regjeringen med finansminister Per-Kristian Foss måtte ta hele regningen for fjerning av investeringsavgiften i 2003-budsjettet.
Da Bondevik-regjeringen gikk av i 2005, la Foss inn fjerning av sjokolade- og sukkervareavgiften i statsbudsjettet for 2006. Men avgiften skulle først fjernes fra 1. desember. Det kunne se ut som en søt julegave til folket. Men det var først og fremst en sur regning på en drøy milliard kroner for de rødgrønne fra 2007. Den nye finansministeren Kristin Halvorsen trakk forslaget. Hun reduserte også en gigantoverføring til forskningsfondet som Foss hadde lagt inn.
Også finansminister Sigbjørn Johnsen har lagt igjen noen ubetalte regninger. De rødgrønnes forslag om elleve måneders studiestøtte og flere barnehageopptak i året vil først bli dyrt for alvor på 2015-budsjettet.
Den nye blå regjeringen kan velge å trekke forslagene. Ubehaget handler om at noen vil bli skuffet. Men det må de to regjeringspartiene venne seg til. De rødgrønnes snubletråder bør være blant regjeringens minste problemer. Utfordringen er at den kan snuble i sine egne blå føtter eller i Venstres og Kristelig Folkepartis ben på Stortinget.
De første reaksjonene fra både de nye regjeringspartiene og fra regjeringens samarbeidspartnere på Stortinget viser hvilke problemer de fire kan få med å stokke bena. Her er noen eksempler:
* Både KrF og Frp har reagert ganske negativt på fjerning av skatteklasse to, som gir gunstig skatt særlig for innvandrere, bønder og næringslivstopper med hjemmeværende kone. I Høyre mener sentrale personer at forslaget er godt og bør gjennomføres av hensyn til arbeidslinjen. Og Venstre har fremmet forslaget i Stortinget tidligere.
* Frp har murret mot de skjerpede miljø- og CO2-avgiftene fra den rødgrønne regjeringen. Venstre mener forslagene er positive, men ønsker seg en enda sterkere grønn skattereform.
* Overføringene til kommunene øker kraftig i det rødgrønne budsjettet. For en ny regjering kan det være fristende å kutte litt for å skaffe penger til for eksempel å fjerne hele arveavgiften eller til satsing på rusbehandling og psykiatri. Det vil få KrF til å steile.
* De rødgrønne øker kraftig investeringene i jernbane. Frp kunne nok godt tenke seg mer til vei. Men Venstre vil trekke i nødbremsen hvis den nye regjeringen penser penger over fra skinner til asfalt.
Samtidig vil ikke Venstre og KrF være fornøyde med bare å berge rødgrønne forslag de liker. De vil kreve å få satt sitt stempel på budsjettet. Alle fire vil trenger det.
Siv Jensen kan håpe at hun får en like fin start som Foss fikk da han tok over i 2001 og laget tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Foss fant et par milliarder ved å justere opp skatteanslag og øke utbyttet fra to statsselskaper.
Slike milliarder er enklest. Alle andre milliarder betyr smerte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.