«Mange fremstår som meget usikre på seg selv som ressurs og merkevare», sa Så lett ødelegger du din egen merkevare nylig.

Hun snakket om mennesker hun hadde observert i jobbintervjuer. De var rett og slett ikke gode på å kommunisere sin egen merkevare, noe Lorenten mener er «kjempeviktig – og det vil bare bli enda viktigere i tiden som kommer.»

Den som trodde merkevarer handlet om Coca-Cola eller Mercedes må tro om igjen. Det handler om deg og meg og våre unike salgsfortrinn. En 25 år gammel mann forteller i samme sak at han har bygget sin egen merkevare bevisst i hele studietiden, gjennom CV, jobbintervjuer og på Linkedin. Phuui. Det er en jungel der ute.

Det var en karriereveileder som ga ham rådet. 25-åringen er derfor neppe alene om tankegangen, som i beste fall handler om å tenke gjennom hva man er god på. I verste fall handler det om strategisk iscenesettelse av egen person, ut fra hva man antar har stor markedsverdi. Skrekk og gru.

Hvis jeg var arbeidsgiver og skulle intervjue noen som var svært bevisst seg selv som merkevare, ville jeg blitt dypt skeptisk. Flinke folk trenger ikke smøre et lag med strømlinjeformet reklame rundt seg. Men merkevareideen er hot lingo i konsulentkretser for tiden. Og verre skal det bli.

I verste fall handler det om strategisk iscenesettelse av egen person, ut fra hva man antar har stor markedsverdi. Skrekk og gru

Dagens it varslet nemlig i forrige uke «vill vekst i Big Data-rekruttering» og at Datamaskiner kan «regne ut» om du får drømmejobben . Kort fortalt handler det om nye tjenester der businessideen er å lage en profil av jobbkandidater ut fra deres aktivitet på internett generelt og i sosiale medier spesielt. Et eksempel er «Identified.com» der kandidater får en score basert på sosiale forbindelser, erf#229 og observerte egenskaper. Selskapet håper poengsummene kan brukes til å vurdere kandidater.

Cecilie Staude ved Handelshøyskolen BI har skrevet bok om sosiale medier, og mener Big Data-teknologien gjør bevisst nettverksbygging viktigere enn noengang. Ifølge henne kan bildet folk gir av seg selv gjennom digitale aktiviteter, gjøre dem aktuell for jobber.

Vi behøver altså ikke vente til studietiden med strategisk bygging av et fremtidig karriere-jeg. Den kan starte idet vi åpner vår første facebook-konto. Men hvor mye sier egentlig våre nettbevegelser om vårt potensial som arbeidstagere?

Det finnes åpenbart tilfeller der folks aktivitet som sosiale mediedyr sier mye om hvor godt de passer til en spesifikk jobb. Som for eksempel skoletaperen Jade Dominguez som ble oppdaget for sitt unike programmeringstalent på nettet av datafirmaet Gild, eller bloggere som får jobb på grunn av sin skrivekunst. Noen jobber oppstår og lever på nettet, som 17-åringen Andrea Braataas som i løpet av et halvt år har fått svimlende 1,3 millioner følgere på billedtjenesten Instagram. Klesprodusenter står i kø for at hun skal legge ut bilder av deres produkter. Hun vil ikke oppgi hvor mye hun tjener, men har ifølge ekspertuttalelser til Aftenposten potensial til å rase forbi foreldrene i inntekt ganske snart.

Frilansere og gründere med behov for å markedsføre seg selv eller sine produkter kan ha mye å hente ved strategisk bruk av sosiale medier. Men det er en skjør balanse, og fremstår selv-markedsføringen som for åpenbart kommersiell, brytes fort den personlig-private «kontrakten» mellom forbindelsene i de ulike sosiale mediene. Idar Vollviks aggressive promotering av produkter på Facebook for eksempel, avstedkom tilnærmet lynsjestemning, ikke minst fordi reklamene i folks feed fremstod til forveksling lik en personlig post fra en «venn».

For artister og kunstnere byr internett på kanaler rett ut til publikum, der de kan få vist seg frem uten å måtte gå gjennom de subjektive kvalitetsfiltre som for eksempel forlag, mediehus og plateselskaper representerer. Det fører innimellom til fantastiske historier om rakett-reiser fra kjøkkenbordet til verdensberømmelse, med Youtube-stjernen Justin Bieber som kanskje det mest spektakulære eksempelet. Også for politikere-in-spe som skal leve av debattevner og synlighet, kan suksess i sosiale medier som en stor tilhengerskare på Twitter antagelig komme godt med. I alle yrker der populær appell eller formidlingstrang er en suksessfaktor, kan analyse av antall likes, tweets, følgere, linkedIn-forbindelser eller Facebook-venner muligens si noe om hvor godt du vil greie deg i en jobb du søker på.

Men aller mest vil analysen si noe om hvor aktiv du er på sosiale medier. Det er neppe en enkel sak for en datamaskin å skille mellom kvalitet og kvantitet. Stor aktivitet på sosiale medier kan like gjerne være et tegn på overfladiskhet og overdrevent behov for å bli sett og bekreftet, som et bevis på faglig talent, eller solide sosiale egenskaper. En undersøkelse av facebook-bruk for eksempel, viser at folk med narsissistiske personlighetstrekk har flere venner, sier oftere ja til forespørsler fra fremmede, skifter oftere profilbilde, tagger seg selv oftere og oppdaterer statusen sin hyppigere enn andre. Ofte er personer med slike trekk også overbevisende og sjarmerende i jobbintervjusituasjoner, men kommer fort til kort når arbeidshverdagen setter inn.

Narsissisme er på fremmarsj i den vestlige verden. Merkevareideologien kombinert med sosiale mediers unike mulighet for iscenesettelse av egen person både speiler og forsterker denne tendensen.

Vis alle stillinger

Å være «usikker på seg selv som merkevare» kan derfor være et sunnhetstegn. Den beste måten å øke sjansen for å kunne velge og vrake i jobber er fortsatt å være god til det man driver med. Igjen og igjen. Da bygger «merkevaren» seg helt av seg selv.

Eva Grinde er kommentator i Dagens Næringsliv.

Les også: Så lett ødelegger du din egen merkevare
Les også: Datamaskiner kan «regne ut» om du får drømmejobben (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.