- De aller minste kommunene vil få en nedgang i folketallet og en sterk aldring. Det er vanskelig å se for seg at disse vil overleve i det lange løp. Det vil være så lite befolkningsgrunnlag og befolkningen vil ha så mange eldre at det vil fremstå som håpløst å opprettholde de som selvstendige enheter, sier Rune Sørensen, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

En undersøkelse Vista Analyse har utarbeidet for NHO, som rangerer vekstevnen i landets 430 kommuner, viser at flere mindre kommuner sliter med nettopp denne kombinasjonen: nedgang i befolkningen, kombinert med et stadig økende antall eldre.

Men utover de mest håpløse tilfellene er det ingen grunn til å tro at flere kommuner vil slå seg sammen, selv om det er såkalte stordriftsfordeler ved sammenslåing, ifølge Sørensen.

 

Politisk og økonomisk
Sørensen peker på flere grunner til at prinsippet om frivillige kommune-sammenslåinger betyr få sammenslåinger.

– Den ene grunnen er at det finnes småkommunetilskudd som kompenserer for at det er dyrere å drive små kommuner. Slår man seg sammen forsvinner tilskuddet. Dette reduserer motivet til å slå seg sammen, sier Sørensen.
















Det såkalte inndelingstilskuddet, som gir kommunene dem viss kompensasjon for tap av tilskudd i 15 år med en nedtrapping på fem år, endrer lite på dette, ifølge Sørensen.

Forskjeller i skatteinntekter er en annen viktig grunn, ifølge Sørensen.

– Nabokommuner er ofte i en ulik økonomisk situasjon. For eksempel har ofte kraftkommuner høyere skatteinntekter enn naboene. Det er ikke som i et aksjeselskap hvor man har et bytteforhold i aksjene der man kompenserer for at det ene selskapet har høyere inntjening enn det andre. Den eneste grunnen til at man likevel skulle slå seg sammen er om stordriftsfordelene er så store at det mer enn oppveier inntektstapet som følge av at man må dele med naboen. Men slik er det sjelden. Når nabokommunen har ulik gjeldsgrad er det lite attraktivt for den med minst gjeld å fusjonere, sier Sørensen.

Også politiske motsetninger vil kunne stanse sammenslåinger selv om det er effektivitetsfremmende, ifølge Sørensen.

– Den andre grunnen til få sammenslåinger er politiske motsetninger. Tenk på et eksempel der en Senterparti-kommune regjerer oppi dalen mens en folkerik Frp-kommunen er nede ved kysten. Da vil jo folkene Sp-kommunen være bekymret for å komme i mindretall ved en sammenslåing med en blå kommune.

Få oppgaver
I tillegg til demografiske utfordringer og stordriftsfordeler, er regjeringens desentraliserte kommunepolitikk, som har ført til at kommunene har fått flere oppgaver, den viktigste grunnen til at flere kommuner bør slås sammen, ifølge Sørensen.

– En desentralisert forvaltning, hvor man ser for seg at offentlig tjenesteyting skal skje desentralt, krever store kommuner. Internasjonalt er erf#229en at land med veldig små kommuner har kommunene også svært få oppgaver. Derfor forutsetter desentralisering av oppgaver at kommuner har en viss størrelse, sier Sørensen, og peker på Frankrike som et land der små kommuner også har små oppgaver.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.