Nordmenn sparer som aldri før, og norske husholdninger har nå over tusen milliarder kroner på sparekontoen. Samtidig ser vi sentralbanker senker renten ned mot null, senest i Sverige.

Hadde en nordmann, en svenske og en danske investert hver sin tusenlapp slik gjennomsnittslandsmannen gjør, ville investeringene blitt svært ulike. Dansken hadde investert tusenlappen i fond med overvekt i renteinstrumenter. Svensken ville også investert i fond, men med overvekt i aksjer. Nordmannen ville satt pengene på en høyrentekonto i banken. Nordmenns klare sparefavoritt er bankkontoen. Den gir en tilnærmet risikofri avkastning. Lav vekst i økonomien har gjort at markedsrentene er rekordlave, noe som igjen påvirker renten på sparekontoen. Lave renter er fint for dem med gjeld, men ikke like kjær­komment for dem som sparer.

I dagens lavrenteregime er det etter vår oppfatning en svært dårlig strategi å ha store deler av formuen på en sparekonto. For at kunden skal bevare verdien av pengene sine etter skatt og inflasjon, må de i dag ha en rente på i overkant av fire prosent. Nå ligger renten på rundt 2,5 prosent. Hvis vi ser historisk på dette, ser vi at sparing på bankkonto har gitt negativ realavkastning i hele åtte av de siste ti årene.

Hvis de skandinaviske naboene hadde begynt sparingen 1. januar 2000, ville de ha fulgt hverandre ganske tett de første årene. Svensken ville havnet litt bak på grunn av dot.com-boblen. Men utover 2000-tallet ville svensken fått være med på veksten i aksje­markedet. Selv om både dansken og svensken også fikk med seg nedturen gjennom finanskrisen, ville de ikke på noe tidspunkt ha blitt tatt igjen av nordmannens sparekonto.

Norske politikere har bestemt at det skal være svært fordel­aktig med gjeld. Med fradrag for gjeldsrenter, skatt på formue og gunstig behandling av eiendom i formuesskattberegningen, er det naturlig at nordmenn foretrekker gjeld. Samtidig har myndighetene bestemt at du må ha 10–15 prosent egenkapital når du skal kjøpe bolig, og du må dekke mer av pensjonen gjennom egen sparing.

Vi mener tiden er moden for å se på nordmenns sparekultur.

Incentiver til sparing. BSU-ordningen har vært en stor suksess og hjulpet mange unge inn på boligmarkedet. Regjeringen har tidligere varslet at den vil se på ordningen Individuell pensjonssparing (IPS). Dessverre ble ikke dette fulgt opp i årets statsbudsjett. Vi mener ordningen må få økt sparegrense og symmetri i fradrag for innbetaling og beskatning. På den måte vil IPS gi fremtidige pensjonister det incentivet BSU er for fremtidige boligeiere. Manglende pensjonssparing vil kunne føre til et klasseskille for pensjonistene når den nye ordningen for alvor gjør seg gjeldende.

Skattenøytralitet. Den norske formuen er bygget på boligens grunnmur. All økonomisk teori og erfaring tilsier at en spredt portefølje gir bedre risikojustert avkastning over tid. Det norske systemet er slik at man først bør prioritere bolig. Når denne er på plass, og nedbetalingen har begynt, bør man bli flinkere til å spre risiko. I dag oppfordres nordmenn til å legge alle eggene i en kurv ved at en sekundærbolig kun har en ligningsverdi på 60 eller 80 prosent av markedsverdi. Norske myndigheter må fullføre likestillingen av ulike investeringsobjekter skattemessig.

I mediene er det låntageren som utelukkende er i fokus. Går rentene ned er mediebildet positivt. Går rentene opp er det negativt. Mens lånekundene har opplevd økt kjøpekraft de siste årene (vår beste lånerente var i 2008 6,2 prosent, nå er den 3,3 prosent), har sparerne fått redusert sin kjøpekraft. I nedgangstider betyr høy gjeld økt risiko. Det er over 20 år siden forrige virkelig nedgangskonjunktur i Norge, og vi glemmer fort. Media har en viktig rolle for vår kollektive hukommelse, og vi håper de fremover kan la seg inspirere til en mer balansert dekning av lån og sparing, lik den vi finner i land med en bredere sparekultur.

Det betyr ikke at risikoen forbundet med sparing skal neglisjeres. Å ta mer risiko med sparepengene sine passer ikke for alle, men veldig mange tar ikke sin viktigste økonomiske beslutning på riktig grunnlag. Som Nordens største bank og kapitalforvalter har vi et stort ansvar. Derfor har vi utdannet alle våre rådgivere i Norge slik at de er autorisert til å snakke om sparing. Men vi ser også hvordan kultur, tradisjoner og media påvirker sparevanene. Vi mener myndighetene må komme mer aktivt på banen, både for å øke kunnskapen og for å legge til rette for at sparing skal lønne seg.

I vårt teoretiske eksempel fikk svensken mest ut av tusen­lappen. Men det er ingen ting som tilsier at ikke nordmenn også kan bli best på sparing.

Gunn Wærsted, administrerende direktør i Nordea Norge og Torsten Østensen, leder for Private Banking i Nordea Norge

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.