Den norske regjeringen vil nå pålegge TV-distributørene å stanse pengespillreklamen fra internasjonale spillselskaper, og forslaget er sendt ut på høring. Vi applauderer alle initiativ til en faktabasert, offentlig debatt om monopol eller lisenssystem.

Men dessverre slipper Norsk Tipping altfor billig unna et kritisk søkelys på sin virksomhet, slik toppsjefen Åsne Havnelid dessverre gjorde da pengespill ble debattert i «Debatten» på NRK1 torsdag 4. april. Ikke minst når det gjelder bruk av betalte virkemidler for å få nordmenn til å spille mer, savner vi tydelige spørsmål og oppklarende svar.

Les også: Vil ha Stein Erik Hagens selvlysende tre til Filipstad

Norsk Tipping er en av Norges sterkeste merkevarer og største markedsførere. Selskapet markedsfører sine pengespill i stor skala, i alle kanaler, plattformer og arenaer. Likevel er det umulig å skaffe oversikt over selskapets samlede kostnader som brukes på å påvirke nordmenn til å spille mer innenfor monopolet.

Rolf Francis Sims, Public Affairs Manager i Kindred Group Norge, og styreleder i Norsk bransjeforening for onlinespill
Rolf Francis Sims, Public Affairs Manager i Kindred Group Norge, og styreleder i Norsk bransjeforening for onlinespill (Foto: Trygve Indrelid)

Et dypdykk i Norsk Tippings tilgjengelige årsrapporter for de siste 10–15 årene avdekker noe interessant: Frem til 2008 omhandlet årsrapporten et eget, ganske omfattende, kapittel der Norsk Tipping relativt grundig redegjorde for sine tall og markedsføringsaktiviteter, og begrunnelsen for hvorfor det var viktig og i tråd med samfunnsoppdraget å være en av Norges største annonsører. I de påfølgende årsrapportene, frem til og med den siste tilgjengelige (2018), skrives det pussig nok stadig mindre om dette. I 2016 nesten ingenting, og i 2017 og 2018 var markedsføringen beskrevet på én enkelt linje i noteregnskapet: Reklame: 304/324 millioner.

Les også: Tidligere NRK-programleder «Tooji» frifunnet – saken ankes

Det er jo unektelig et paradoks at Norsk Tipping øker trykket på å markedsføre sine spill i stor, og stadig større, skala. Offisielle reklamestatistikker viser at selskapet Fra 2017 til 2018 økte sin eksponering bare på tv med 71 prosent, en økning som har fortsatt i 2019, med ytterligere 14 prosent hittil i år. I tillegg har selskapet enorm eksponering i det offentlige rom, blant annet i kiosker og butikker, og på drakter og idrettsarenaer der barn og unge er til stede. Men veldig mye av den kommersielle påvirkninger skjer med virkemidler som ikke er åpenbare for folk flest. Og med triks som ikke umiddelbart lukter «betalt».

Noen betimelige spørsmål, som noen med politisk tyngde eller byråkratisk gjennomslagskraft, burde avkreve svar, er blant annet disse:

  • Hvor mye penger brukte Norsk Tipping totalt på markedsføring i 2018? Ikke bare på «reklame», men også på andre virkemidler og kanaler, som alle koster penger: Sosiale medier, digitale plattformer, sms-er til kunder, pr-fremstøt, content marketing (og lønn til de som er ansatt for å skrive betalt innhold), betalte bloggere, honorar til reklamebyråer, mediebyråer, søkemotoroptimalisering, små og store sponsoravtaler (og aktivering av disse), programsponsing, samarbeidsavtaler med et utall e-kommisjonærer, tv-produksjoner, events, butikkeksponering – for kort å nevne noen. Listen kunne ha vært mye lengre.
  • Hvorfor kan ikke Norsk Tipping redegjøre detaljert for dette, hvis selskapet opptrer så ansvarlig som det hevdes?
  • Hvorfor får ikke politikere svar når de spør konkret om dette? Frps Ib Thomsen var den siste som forsøkte, i Stortingets spørretime i 2016. Han ble møtt med en mur av taushet.
  • Hvorfor er det etisk forsvarlig å promotere og markedsføre Norsk Tipping på arenaer der barn og unge er til stede, og på sendetider (tv) der barn og unge utgjør brorparten av seermassen?

Det er i denne sammenheng verdt å nevne at EU-domstolens såkalte «hykleritest» setter som forutsetning for at et spillmonopol skal opprettholdes, at det ikke markedsføres mer enn nødvendig. Den samme domstolen har forutsatt at det ikke skal markedsføres store jackpotgevinster med det formål å stimulere til spill.

  • Hvorfor er intervjuer med glade toppgevinst- og millionvinnere likevel en grunnstein i Norsk Tippings markedsføring og redaksjonelle pr-kampanjer? Grunntanken er fortsatt «spiller du ikke – vinner du ikke».

Med vår innsikt i de utenlandske spillselskapenes markedsføring, kan vi udiskutabelt fastslå og dokumentere at ingen enkeltaktør er i nærheten av å bruke så mye penger på å få nordmenn til å spille, som det Norsk Tipping bruker årlig. Det er lav odds på at sluttsummen vil overraske mange.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.