Det er ikke pent mot dem som faktisk lider under spillbransjens kynisme.
Dagens Næringsliv fortalte for litt siden om hvordan mediekanalene og tv-produksjonsselskapene gjennom sine PR-byråer mobiliserer opp mot politikere og media i et forsøk på å stanse regjeringens forslag til endring i kringkastingsloven. Kulturminister Trine Skei Grande og en samlet regjering vil forby distributørene å sende kanaler med reklame for pengespill fra utlandet. tv- og pengespillobbyen mener dette vil svekke mediemangfoldet. For å vise hvordan dette kan slå ut, har de blant annet fått med seg Thomas Giertsen og Else Kåss Furuseth for å lokke representantene i Oslo bystyre til å være med på et seminar om «den kommersielle TV-bransjen», som ifølge invitasjonen står for 1000 arbeidsplasser i Oslo-området. Om Giertsen og Furuseth passer inn i rollen som offer for kulturministerens reklamestans, får andre vurdere. Men pent gjort mot dem som trigges til skadelig spilling og livslang økonomisk elendighet, slik noen gjør av spillreklame, er det definitivt ikke.
Det er naturlig at de kommersielle tv-aktørene reagerer. De vil jo tape inntekter. Men likevel overrasker intensiteten i innsatsen oss. For kulturministeren har jo allerede parkert bekymringen for økonomi. Skei Grande understreket i en kronikk i VG 15. mars i år at regjeringen er opptatt av å legge til rette for norsk innhold og TV-produksjon. Hun påpekte samtidig at «det må løses med andre virkemidler enn å tillate pengespillreklame».
Vi er enig med kulturministeren. Mediemangfold er viktig, men man må være opptatt av at pengene det finansieres av, er etiske. Vi vet at de utenlandske spillselskapene årlig bruker flere hundre millioner kroner på å lokke nordmenn med bonuser og gratisspill, virkemidler Norsk Tipping ikke har tillatelse til å bruke, fordi det trigger risikospillere. Reklamen fra de utenlandske spillselskapene gjelder i all hovedsak spill med svært høy risiko for spilleavhengighet, som kasino-, poker- og oddsspill. Ifølge befolkningsundersøkelsen fra Universitetet i Bergen var nær halvparten av dem som spiller på utenlandske kasinospill på nett risiko- og problemspillere i 2015. I 2013 var det tilsvarende tallet en tredjedel. Andelen er altså økende. Statistikk fra Hjelpelinjen viser at samtaler om kasinospill, og særlig fra utenlandske selskap, dominerer. 71 prosent av samtalene om pengespill i 2018 handlet om spill som tilbys av utenlandske spillselskaper.
I VG-kronikken slo kulturministeren klinkende klart fast at valget om å gripe inn mot den aggressive pengespillreklamen, er et verdivalg. «Hensynet til de som sliter med pengespillproblemer og deres pårørende må veie tyngre enn eventuelle økonomiske konsekvenser», skrev hun. Vi kunne ikke vært mer enige.
De som nå forsøker å stoppe reklameforbudet, får inntektene sine fra pengespill med stort avhengighetspotensial. Det bør ikke bransjen være tjent med. I stedet bør den se til frivilligheten. Den har tatt et tydelig verdivalg, og står samlet for ansvarlighetsprinsippene som ligger i enerettsmodellen. Da de svært skadelige og avhengighetsskapende spilleautomatene ble fjernet på begynnelsen av 2000-tallet, var det mange som mistet store inntekter. Men de frivillige organisasjonene som levde av disse inntektene, forsto raskt at det er etisk forkastelig å leve av sårbare menneskers ulykke. Den samme erkjennelsen bør snart synke inn også i den kommersielle TV-bransjen. Det handler om menneskeskjebner, ikke såpeserier.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.