Organisasjonen vil formidle at her er en bransje som gjerne vil bli regulert, slik at den kan betale skatt til Norge og bli ansvarlig.

De nyrekrutterte lederne fra Kulturdepartementet og Rikstoto vil fortelle hvordan de ble overbevist om at et lisensmarked er fremtiden.

De kommer til å si at monopolenes tid er forbi. Ingen liker jo monopoler. Bortsett fra Vinmonopolet, da.

Ansvarlighet vil være deres fremste argument. Får man ikke regulert selskapene inn under norsk lovgivning, vil ikke kunder med pengespillproblemer ha noen beskyttelse mot useriøse aktører som opererer på utsiden av loven.

For å dokumentere sin gode vilje, kommer de til å legge frem et etisk regelverk, som skal sikre at de skal selge spill i Norge på en skikkelig måte allerede før de har fått lov.

Tonje Sagstuen, kommunikasjonsdirektør Norsk Tipping.
Tonje Sagstuen, kommunikasjonsdirektør Norsk Tipping. (Foto: Thomas Haugersveen)

Så vil de snakke om samfunnsbidrag. Gjennom skatten de kommer til å betale, vil det bli mer penger til gode formål. Spesielt til idretten. Selv vil de jo tjene mest på å operere som i dag, på utsiden av loven, og hente hele overskuddet hjem til Malta. Men her står de altså og vil bli lovlige skattebetalere og bidra med masse friske penger til idretten – helt frivillig.

Alle som har møtt på en timeshare-selger i Syden vet at det virker som en god idé – en stund. Men i den lille skriften i lisensdebatten vil du kunne lese at de utenlandske selskapene i hovedsak livnærer seg på nettkasino. Spill som kjennetegnes av få kunder som spiller for mye penger, og har bransjens høyeste relasjon til utvikling av pengespillproblemer. Det er dette markedet lisensaktører vil stimulere til vekst gjennom massiv markedsføring i alle tilgjengelige kanaler. I nylisensierte Sverige står nettkasino nå for 11 prosent av absolutt all reklame.

Det de heller ikke kommer til å si, er at i Danmark tar disse selskapene nå med seg tre ganger så mange penger ut av landet som de gjorde før de fikk lisens. At overskuddet i det danske pengespillmarkedet etter syv år med lisens har økt med tre milliarder kroner, men bare sørger for 300 millioner kroner mer til samfunnet. Sånt som skjer når penger flyttes fra noen som betaler mye skatt til noen som betaler lite skatt. 300 millioner kroner er, til sammenligning, like mye som Unibets eier alene brukte på reklame i første kvartal – i Sverige.

Vi forstår at de ulovlige aktørene er bekymret, for norske myndigheter går motsatt vei. Ikke bare ved å fjerne de ulovlige aktørenes eneste reklamesmutthull i Norge, men også ved å stramme inn bankenes mulighet til å foreta inn- og utbetalinger til de ulovlige selskapene. Vi står altså i en situasjon der lobbyen stryker regjeringen på ryggen med den ene hånden mens de saksøker staten med den andre.

Det kan bli interessant.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.