I norsk pengespillpolitikk skal hensynet til de svakeste veie tyngst, skriver Åsne Havnelid i Norsk Tipping.

Flere politikere og organisasjoner vil sensurere tv-reklame for utenlandske spillaktører. Men det er lite sannsynlig at det blir færre spillavhengige av den grunn. Vi risikerer derimot å miste mange norske kulturjobber. I verste fall kan vi stå igjen med bare to norske tv-hus, som begge er finansiert av staten.

Men for hva?

Fredag kom lovforslaget som vil sensurere sendinger med reklame for utenlandske spillselskaper på tv. Går forslaget gjennom kan en halv milliard kroner forsvinne fra det kommersielle tv-markedet. Pengene finansierer noen av Norges mest populære tv-serier og norsk idrett, og bidrar til at en viktig norsk kulturnæring er mer livskraftig enn noen gang.

Det er Discovery-eide TVNorge og Nent-eide TV3 som rammes først. Men ringvirkningene kan bli store. Skuespillere, produsenter og scenearbeidere over hele landet vil miste store deler av livsgrunnlaget – og flere norskspråklige kanaler kan forsvinne.

Forslaget har i utgangspunktet gode intensjoner. Hensikten er å begrense omfanget av avhengighet knyttet til pengespill. Det er imidlertid lite som tyder på at sensur av tv-reklame er det som skal til.

Tv-reklame er det virkemiddelet som i minst grad bidrar til risikospilling viser rapporter for Rambøll og Universitetet i Bergen. Antallet spilleavhengige i Norge har ligget stabilt siden det har vært mulig å reklamere for utenlandske spill på tv, til tross for at markedet for denne typen reklame har gått fra null til en halv milliard kroner. Tv-reklame er en viktig merkevarebygger for spillaktørene, men det er nettreklamen og den direkte markedsføringen som påvirker spilladferden mest. Dersom tv-reklame blir sensurert er det til nettreklame og direkte markedsføring spillselskapene vil flytte reklamekronene. Forslaget kan altså få motsatt effekt av det man ønsker.

Norsk Tipping er blitt stadig mer aggressive på direkte markedsføring. De når spillere via nettreklamer, sosiale medier og sms, og retter seg stadig mot et yngre publikum. Monopolaktøren har de siste ti årene tredoblet sin omsetningen. Og i dag er 30.000 av spillerne deres risikospillere.

Men dette er skyggesidene vi helst ikke skal snakke høyt om. Spilldebatten har i mange år vært preget av moralisme og dobbeltmoral. Men det er selvfølgelig penger denne saken først og fremst handler om.

Norsk idrett og kultur har på kort sikt gjort seg avhengige av spillemidler, og et stort antall organisasjoner og politikerne er derfor villige til å gå langt for å beskytte spillmonopolet.

Den kommersielle tv-bransjen har på sin side gjort seg avhengige av pengene som kommer fra spillreklame. Reklamen er helt lovlig, og strengt regulert gjennom EØS-avtalen. Det er selvfølgelig mange utfordringer knyttet til også denne bransjen. Men den opererer helt lovlig fra andre land. Og den bidrar til å finansiere norsk kultur og mange norske arbeidsplasser. Nå står dette kulturbidraget på spill, takket være norske politikeres vilje til å beskytte en aggressiv monopolaktør.

Realiteten er at regjeringen med dette forslaget tar strupetak på den kommersielle TV-bransjen.

TVNorge og TV3 er to av svært få norske medieorganisasjoner som ikke mottar statsstøtte. Vi investerer hvert år et sted mellom en halv milliard og 700 millioner kroner i norsk TV-underholdning. I tillegg bruker vi store summer på sport.

Akkurat nå løper vi for livet, og vi konkurrerer ikke bare med NRK og TV 2. Vi slåss mot globale nettkjemper som knapt bruker en krone på norske kultur, og som heller ikke vil det i fremtiden.

Går vi tom for luft kan en hel næring miste en viktig del av livsgrunnlaget på grunn av et tiltak som ikke virker. Det er hverken ansvarlig spillpolitikk aller ansvarlig kulturpolitikk. Og det er skremmende at ingen er villige til å snakke om det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Mener selv hun var heldig. Særlig én utvikling holder Høyres ordførerkandidat i Oslo våken om natten
– Opprører meg, sier Saida Begum (31).
04:48 Min
Publisert: