Regjeringen vil tette et smutthull hvor tv-kanalene, gjennom å sende fra Storbritannia, unngår det norske forbudet mot spillreklame. I dag er det kun Norsk Tipping og Rikstoto som har lov til å drive pengespill og reklamere for dette i Norge.
Nå har Discovery Networks på eget initiativ besluttet å innføre en plattform med selvregulering av spillreklame som består av 11 konkrete punkter. Den nye selvreguleringen trer i kraft fra 1. januar 2020.
Discovery har informert Kulturdepartementet og kulturkomiteens medlemmer om planene sine.
– Vi har også informert bransjen og spillkundene, og vi ser allerede at tiltaket har en effekt. Enkelte aktører har varslet at de vil avslutte samarbeidet og se etter andre måter å bruke pengene på, mens andre stiller seg veldig positive til tiltaket, sier nordisk kommunikasjonsdirektør i Discovery Networks, Espen Skoland.
Han sier at de tar dette initiativet fordi de ønsker å bidra til å finne en løsning som både tar hensyn til de mest sårbare spillerne og ansvarlighetsprinsippet i den norske spillpolitikken, og som samtidig stimulerer til fortsatt investering i norsk innhold.
Avslutter alt samarbeid
Talsmann Stian Røsvik Bjørstad i spillselskapet Comeon, som eier Folkeautomaten, Norgesspill, Mobilautomaten, Getlucky og Mobilbet, bekrefter at de er en av aktørene som har avsluttet alt samarbeid med Discovery-kanalene.
– Bakgrunnen er at vi ikke ser det formålstjenlig å reklamere hos Discovery når vi ikke lengre kan bruke etablerte incentiver i reklamefilmene våre. Vi har da vurdert at vi kan bruke pengene våre bedre andre steder, og har allerede flyttet store deler av pengepotten til andre annonsører og annonseflater, skriver Bjørstad i en e-post.
Han ønsker ikke å si hvor mye Comeon bruker på reklame på Discovery-kanalene.
– Jeg kan ikke gå inn på direkte summer, men så langt i 2019 så er Comeon-gruppen, med våre seks merkevarer (Comeon, Folkeautomaten, Norgesspill, MobilAutomaten, GetLucky og Mobilebet) Discovery Networks største spillkunde, skriver Bjørstad.
Ifølge Bjørstad flyttes flere annonsekroner til TV3-eier Nents kanaler og digitale flater.
– Så er vi fortsatt håpefulle på at Discovery vil ta til vett, det er tross alt kun deler av ett punkt vi er uenig om, legger han til og viser til punkt fire i Discovery-endringene som sier at «tv-reklame skal ikke inneholde informasjon om bonuser, velkomstgaver eller andre finansielle incentiver for å starte, gjenoppta eller fortsette spilling».
Skoland tar Comeons avgjørelse til etterretning.
– Det var en risiko vi var klar over da vi tok denne beslutningen. Og vi har ikke annet valg enn å respektere det. Vi har lagt oss på samme nivå som Norsk Tipping når det kommer til ansvarlighet, og har fått positive signaler fra flere andre aktører i bransjen som ønsker tiltaket velkommen. Det er vi glad for.
«En pussighet»
Generalsekretær Pernille Huseby i Actis, som blant annet jobber mot spillavhengighet, mener Discoverys reklameendringer ikke er gode nok.
– Det er jo en pussighet at man innfører selvregulering på et område som myndighetene vil regulere på en helt annen måte. Dette må være et siste halmstrå som Discovery klynger seg til for å unngå en ny lov, sier hun.
Skoland i Discovery er ikke enig.
– Norske myndigheter har tradisjon for å tillate selvregulering som et alternativ til ulovliggjøring, slik man for eksempel gjorde da Matvarebransjens Faglige Utvalg ble opprettet. Så, så pussig kan vel ikke dette være. Vi forsøker å bidra konstruktivt til å løse et faktisk problem.
Regjeringens lovforslag var på høring frem til 17. juni. Nå skal det behandles i partigruppene og familie- og kulturkomiteen, før det blir votering i Stortinget.
– Vi mener at Kulturdepartementets forslag er en god løsning, som i fullt monn kan gjøre en forskjell. Deres forslag kan stenge det smutthullet som finnes i dag, noe vi mener er helt nødvendig. Discovery prøver å gjøre seg gode nok ved å finne en alternativ løsning, men en selvregulering er ikke godt nok, sier Huseby.
Et nytt lovforslag kan koste tv-kanalene 500 millioner kroner i tapte reklameinntekter, og Pernille Huseby forstår at langt lavere reklameinntekter innebærer at tv-kanalene ikke kan kjøpe inn like mye norsk innhold fra tv-produksjonsselskapene lenger.
– Det er riktig å gjøre en utredning av hvilke følger lovforslaget kan få for tv-produksjonsbransjen, men økonomiske interesser kan ikke gå på bekostning av ansvarlighetsprinsippet, sier hun.
Norske myndigheter har i over 12 år forsøkt å stoppe spillreklame sendt fra utlandet – uten å lykkes.
Kulturdepartementets høringsnotat sier at det er tv-distributørene som skal pålegges å forhindre reklamen, men notatet gir ingen konkrete eksempler på hvordan dette skal skje.
Senior kommunikasjonsrådgiver Ingvill Tandstad i Kulturdepartementet skriver i en e-post at departementet ser positivt på at lovforslaget deres har gjort kringkasterne mer beviste.
– Men så lenge kringkasterne fortsetter å sende ulovlig reklame for pengespill som har langt færre ansvarlighetstiltak enn de lovlige spillene, er ikke denne ordningen et egnet alternativ for å oppnå målet om å beskytte sårbare spillere. At reklamen blir mindre aggressiv er et skritt i riktig retning, men det veier ikke opp for mangelen på ansvarlighetstiltak for de tjenestene som markedsføres, skriver hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.