– Da vi la frem samme rapport i 2014, var omsetningstallet 330 millioner. Så det er ingen voldsom boost, men en stabil økning på ti prosent over en toårsperiode. Det er ikke ekstremt, men positivt. Det man har grunn til å tro er at selskapene nå ligger bedre tilrettelagt for raskere vekst enn tidligere, sier direktør i Virke produsentforeningen, Torbjørn Urfjell.
Mandag formiddag presenterer han tallene fra rapporten «Spillbransjen 2017» på bransjekonferansen Spillkonvent i Hønefoss. I rapporten kartlegger Virke en bransje i sped, men stabil vekst.
– Norsk spillbransje har naturlig nok ikke utnyttet potensialet på samme måte som musikk og film enda. Spillbransjen er ikke på samme plan, sier Urfjell.
«Må ta større markedsandeler internasjonalt»
Ifølge rapporten har Norge nå nærmere 180 spillselskaper i drift, en økning fra drøyt 130 i 2015. Per i dag jobber 599 mennesker i direkte tilknytning til spillindustrien.
– For få år siden var Funcom den eneste større spillprodusenten målt i antall ansatte. I dag har vi rundt 20 selskaper i Norge med mer enn 10 ansatte, hvorav flere ble startet for under fem år siden. Man har klart å gjøre spillbransjen mindre avhengig av enkeltselskaper. Omsetningen er jevnere fordelt utover i bransjen, sier Urfjell.
Virke rapporterer at 90 prosent av omsetningen til norske spillselskaper skjer utenfor Norge, med en nasjonal omsetning på rundt 30 millioner kroner. Både potensialet og utfordringen i spillbransjen ligger i det internasjonale markedet, forklarer Virke-direktøren.
– Internasjonalt er spillbransjen på høyde med sjømatnæringen i størrelse. Nå har Norge selvfølgelig mer naturlige forutsetninger for sjømat enn spill, men utfordringen til spillbransjen ligger i å nå ut i verden og kapre markedsandeler, sier han.
Etterlyser bedre statlig støtte
En forutsetning for at spillbransjen skal oppleve videre vekst er statlig støtte, forteller Virke-direktøren. I 2016 mottok spillbransjen 24,6 millioner i utviklingsstøtte fra Norsk filminstitutt. Likevel mener bransjen at ordningen kan bli bedre.
– Få spill ville vært eksportklare uten statlig støtte. Vi slåss om de samme pengene som film og tv. Forskjellen er at spillbransjen bare har utviklingstilskudd, ikke produksjonstilskudd. Når vi tar til orde for bedre spillpolitikk ønsker vi å ta opp hvor spillfinansiering kan komme fra, og undersøke mulighetene for å hente penger fra andre steder enn filminstituttet, forklarer Urfjell.
Det siste året har NFI, Kulturdepartementet og Innovasjon Norge samarbeidet om pilotprosjektet Spill ut i verden, som har hjulpet norske spillselskaper med å utnytte sitt kommersielle potensial med en finansiell ramme på 10 millioner kroner. Programmet er nå avsluttet, foreløpig uten evaluering. Urfjell mener et slikt program må videreføres.
– Å få utløst potensialet i bransjen handler om flere ting. Deriblant bør prosjekter som Spill ut i verden ble permanent. Det handler om å trigge mer kapital for å få ut flere spill, og en fortsatt modning av bransjen, sier han.
«En lillebror på kulturfeltet»
Grunnlegger og redaktør av spillnettstedet Gamer.no, Tor-Steinar Nastad Tangedal, mener spillbransjen ikke får den statusen de fortjener som kulturprodusenter.
– Spillbransjen er kanskje den eneste bransjen i kultursegmentet som ikke får anerkjennelse for å være kulturnæring. Bransjen er en lillebror på kulturområdet i Norge. Det betyr at bedriftene ikke får samme beskyttelse eller muligheter for subsidier som i film og andre områder, sier han.
Han mener finansieringen er det eneste som mangler før bransjen kan sette inn støtet internasjonalt.
– Utviklere virker villig til å ta stor risiko, men ikke investorene, sier Tangedal.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.