Den siste kilometeren av OL-løypene i langrenn og kombinert, og de siste 600 meterne av sprintløypen, i Pyeongchang har vært under lupen til forskere tilknyttet Olympiatoppen året i forkant av OL. Det er spesielt farten gjennom svingen inn på stadion de har jobbet for å få utøverne til å trene på i forberedelsene til mesterskapet.
Tren som verdens beste alpinisterDa Johannes Høsflot Klæbo tok sprintgullet tirsdag registrerte han en toppfart på nesten 48 kilometer i timen etter å ha kjørt gjennom svingen i overlegen stil. I kvinnefinalen kjørte Stina Nilsson fra Maiken Caspersen Falla i dette partiet og fikk med seg den høye farten inn på stadion. Løpet var i realiteten avgjort før oppløpet.
– Fra den siste utforkjøringen kommer de ut på en flate og det er jobbet mye med å bevisstgjøre at en forskjell på et par kilometer i timen i svingen kan utgjøre flere meter ute på enden av sletten. Alle utøverne vet at de må være så raske som mulig der, sier forsker og fysiker Jan Kocbach, som i tillegg til å være ansatt ved Christian Michelsens Research jobber for Olympiatoppen.
Han sier det spesielt gjelder i øvelsene som avgjøres i klassisk, som i sprinten og de kommende øvelsene over tre og fem mil.
Laget OL-modeller
Kocbach har sammen med landslagene i langrenn og kombinert jobbet for å lage modeller av den siste kilometeren av OL-løypene i Pyeongchang i Sør-Korea. Det er gjort for at utøverne kan trene spesifikt å bli best mulig på avgjørende partier og sette trykk på det i treningen i lang tid før mesterskapet. Blant annet har de trent i spesiallagede traseer som ligner OL-avslutningen og målt effekt av fart og sporvalg.
Han sier bruk av teknologi gir «enorme muligheter til å forstå og forbedre prestasjoner».
– Spesielt når det gjelder bevisstgjøring av utøvere for å se forskjellen på gode løsninger og dårlige løsninger, sier Kocbach.
Kocbach, som også er tilknyttet NTNUs senter for toppidrettsforskning, peker på hvordan målinger og fakta kan føre til bedret prestasjon på spesielle områder og viser til et eksempel da de gjorde målinger av landslagsutøvere under sesongåpningen på Beitostølen.
Der fikk en av utøverne etter løpet analyser av hvordan han kjørte vesentlig saktere utfor enn andre og var generelt svakere i visse terrengtyper. Til neste konkurranse var den svakeste løperen opptatt av å være god over bakketopper og jobbe spesielt godt gjennom svinger og lette partier. Resultatet var at utøveren var best i disse partiene.
– Ofte sitter trenerne egentlig på svaret selv, men målinger i tillegg er det som skal til for også å overbevise utøverne. Det er ikke alltid så lett å gjøre endringer. Men man ser hvor lett man innen toppidretten kan bruke teknologi til å forstå og øke bevisstheten. Man kan sette inn ideer, teste dem og få resultatene, sier Kocbach som påpeker at toppidretten ser på svakheter som uutnyttet potensial de kan trene opp.
Han mener mange mosjonister ikke utnytter de store datamengdene de har tilgjengelig i sine GPS-klokker til analyser, som kan hjelpe dem til å utvikle de små forskjellene.
Stadig mer teknologi
Scott Drawer, som leder sykkellaget Team Skys «Performance Hub», peker på hvordan teknologi spiller en økende rolle i toppidretten.
– Det gjelder spesielt på to områder, konkurranseutstyret og treningen. Men også teknologi som er brukt til å måle, kontrollere og evaluere utøverne når de trener og konkurrerer. Denne teknologien inneholder data som kan brukes av utøvere, trenere og støtteapparat i treningsarbeidet. Teknologien har også utviklet seg slik at vi kan gjøre dette lettere ute i den virkelige verden enn inne på en lab, forteller Drawer som like før OL deltok på NTNUs forskningskonferanse «Jakten på den gode prestasjon» i Trondheim.
I de seks årene frem mot OL i London jobbet han i UK Sport, som er britenes svar på Olympiatoppen. Der jobbet han med flere vinter- og sommeridretter. Blant vinteridrettene ble det blant annet jobbet med å optimalisere hvordan britiske skeleton-utøvere passivt kunne holde temperaturen oppe i muskulaturen i minuttene før start når det var kaldt, etter oppvarmingen, ved hjelp av varmedresser. Forskning viser hvordan høyere temperaturer i muskulaturer gir økt evne til kraftutvikling, slik det er i spurten som starter løpet. Det sørget også for å løse problemer med at visiret i hjelmen kunne dugge og gi dårlig sikt på grunn av varierende varmeproduksjon.
– Det er mange eksempler på at teknologi er brukt som kunnskapsbase for olympiske og paralympiske idretter både sommer og vinter. Men det er ikke teknologien i seg selv som virkelig har forbedret prestasjoner. Det avhenger av kulturen for innovasjon og viljen til å utforske nye måter å løse problemer som dukker opp og nye muligheter, sier Drawer.
Under sin presentasjon i Trondheim påpekte han hvordan Team Skys nyutviklede tempodrakter skapte reaksjoner fra andre lag da de tok firedobbelt på prologen i Tour de France sist sommer. Det ble store oppslag i europeiske medier om draktene som var utviklet gjennom langvarig testing i vindtunnel på NTNU i Trondheim.
– Det er mange eksempler på at konkurrenter har fokusert på hva andre lag har gjort i stedet for å se på egne prestasjoner. Når noen har suksess er det en tendens til at det blir fokusert på de små detaljene som forklaring på enhver suksess, sier Drawer.(Vilkår)