Jubelen sto i taket hos Statoil og Lundin da de oppdaget at Aldous- og Avaldsnes-funnene er et nytt gigantfelt på norsk sokkel. Men de to operatørene kan oppleve at Staten vil kreve en større statlig eierandel i det enorme feltet.
Da Olje- og energidepartementet delte ut lete- og produksjonstillatelsen til det som skulle bli det gigantiske Avaldsnes-funnet, beholdt ikke staten noen andeler selv. Istedet fikk svenske Lundin Petroleum 40 prosent, Statoil fikk 40 prosent og danske Maersk fikk 20 prosents eierandeler.
På Aldous derimot har staten tatt 30 prosent direkte eierandel. Men når eierne i de to lisensene nå skal forhandle om å slå sammen feltandelene, vil statens andel vannes ut. Fordelingen er til slutt avhengig av hvor store ressurser man ser for seg i de to lisensene, men hvis de to lisensene er jevnstore, kan staten bli sittende med kun 15 prosent direkte eierandel i feltet.
Er statens eiendom etter 20 år
Det er langt mindre enn staten normalt innvilger seg. I de to siste konsesjonsrundene har staten tatt rundt 30 prosent av de tildelte tillatelsene. Det er spesielt i utvinningstillatelser som har forventet høy lønnsomhet, eller som har høy volummessig oppside, staten tildeler seg selv SDØE-andeler. Og det er nettopp det Aldous/Avaldsnes-feltet er.
Men på det fremtidige Aldous/Avaldsnes-feltet har staten en mulighet til å øke sin eierandel på bekostning av de andre felteierne. For når produksjonstillatelsen går ut, går eierskapet til feltene tilbake til staten.
Statoils Aldous Major-felt har en produksjonslisens som utløper i 2037. På Avaldsnes går lisensen ut i 2035. Det høres ut som det er lenge til, men med tanke på at feltet ikke vil være i produksjon før mot slutten av dette tiåret, vil utvinningslisensen gå ut allerede midtveis i feltets levetid.
Statoil opplyste på en pressekonferanse nylig at den første oljen fra Aldous/Avaldsnes-feltet kan hentes opp i 2017, men på grunn av feltets størrelse vil det ta noe tid å bore alle produksjonsbrønnene. Statoil sa også at feltet vil ha over 30 års feltliv.
Det innebærer at gigantfeltet kun har produsert i 15-20 år når eierskapet til feltet tilfaller myndighetene. Staten har all interesse av at feltets operatør fortsetter å drive feltet videre og dermed gi en forlengelse av lisensen, men myndighetene har samtidig et meget sterkt forhandlingskort for å øke SDØE-andelen hvis det er ønskelig.
- Noe vi forholder oss til
Informasjonssjef Ola Anders Skauby i Statoil sier at selskapet forholder seg til at myndighetene har rett til å legge en ny eierkabal på Aldous.
- Det er jo slik at både Statoil og de andre lisenspartnerene på Aldous må forholde seg til at det nettopp er myndighetene som avgjør sammensetningen av eierandeler i lisensen, både ved tildeling og en eventuell produksjonsforlengelse. Det er det som er gjeldende prosedyre og det er noe vi forholder oss til. Noe mer enn det kan vi ikke gjøre. Så vil fremtiden vise om det blir noen endringer i dette. Men det er slik situasjonen er, og vi vil ikke spekulere i hvordan det blir i fremtiden, sier Skauby til DN.no.
Har økt på flere gigantfelt
Det har ofte vært i store, lønnsomme felt staten krever høyere eierandeler. Det har skjedd på både Ekofisk og Troll - begge giganter på norsk sokkel. På Ekofisk tok Staten en fem prosent eierandel ved forlengelse av produksjonslisens, mens staten økte sin eierandel i Troll til 56 prosent på 80-tallet.
Det har også skjedd på Norne, forteller pressetalsmann Bjørn Rasen i Oljedirektoratet. Opprinnelig hadde SDØE en 25 prosent andel i feltet, men da man så at feltet var meget lønnsomt, økte statens andel med 30 prosentpoeng. Staten er dermed i dag største eier i det lønnsomme feltet med over 50 prosents eierandel.
- Denne typen endringer har vært utøvd opp til midten av 90-tallet. Etter det har det vært lite av slike ting, sier Rasen.
Men staten forbeholder seg fortsatt retten til å øke sin eierandel når utvinningstillatelsen går ut.
«For noen felt med store gjenværende ressurser ved utløpet av konsesjonsperioden og/eller med lav statlig deltakelse vil det kunne være hensiktsmessig å benytte anledningen til å øke den statlige deltakerandelen ved en ny forlengelse av utvinningstillatelsen», skriver regjeringen i Petroleumsmeldingen tidligere i år.
Selv om den statlige deltakerandelen i det nye gigantfeltet på norsk sokkel blir lav, er statskassen sikret store inntekter fra funnet. Staten får utbytte fra Statoil og oljeselskapene betaler som kjent ikke bare 28 prosent selskapsskatt, men i tillegg en særskatt på 50 prosent av overskuddet fra virksomheten på norsk sokkel.
Les også: - Staten sitter de facto allerede på 90 prosent av verdiene
Staten ga bort gigantfunn: - Nordsjøen er kanskje ikke så moden likevel (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.