Seks grep bankene kan ta for å leve opp til strategien sin
Kristina Øgaard mener bankene har store muligheter på bærekraftsområdet, fordi de har en unik mulighet til å hjelpe kundene gjennom å finansiere en omstilling til mer bærekraftig produksjon. Foto: Jacob Nielsen
Tiden da bankene skapte verdi gjennom å utvikle bærekraftsstrategier er over, mener Accentures Kristina Øgaard. Her er hennes seks tips til hva bankene bør gjøre nå.
Bankansatte i både Norge og Norden har de siste årene brukt mye tid og ressurser på å utvikle bærekraftsstrategier.
Kristina Øgaard er en av dem. Hun er Nordic Banking Sustainability Lead i Accenture, og har jobbet i en årrekke med både kommersielle strategier og bærekraftsstrategier i den danske banknæringen. Nå mener hun imidlertid at tiden for strategiarbeid er over.
– Historisk sett har noen banker nok behandlet bærekraft litt som noen grunnskoleelever tilnærmer seg valgfag. Men tidene endrer seg, og nå har bærekraft blitt et av hovedfagene for banker – både for miljøets og bankenes egen fremtids skyld, sier hun.
Kristina Øgaard i Accenture er glad for å jobbe i et miljø hvor strategisk forståelse kan jobbe i samspill med de rette teknologiene, og på tvers av mange kunder for å hjelpe dem med å innfri sine løfter til kommende generasjoner. Foto: Jacob Nielsen
Risiko for bankene
– Etter hvert som samfunnet endrer seg og politikere, lovgivere, kunder og investorer begynner å prioritere bærekraft, skjer det et skifte i mange sektorer. Det er ikke lenger bare finansielle resultater som betyr noe, vi ser også at en bedrifts resultater innen bærekraft blir viktige. Hvis bedrifter som leverer dårlige resultater innen bærekraft ikke omstiller seg, risikerer de å miste kunder og investorer. Det vil til syvende og sist påvirke deres finansielle resultater, sier Øgaard.
– For banker betyr dette at de risikerer å ikke få tilbakebetalt lånene de har gitt disse bedriftene. Det er derfor vi nå snakker om at bærekraftsarbeid er sentralt for å beskytte de nordiske bankene mot å tape penger på bedrifter som ikke henger med på den bærekraftige omstillingen.
Øgaard peker også på at bankene samtidig har store muligheter på bærekraftsområdet, fordi de har en unik mulighet til å hjelpe kundene gjennom å finansiere en omstilling til mer bærekraftig produksjon.
– Dette vil på lang sikt også styrke de finansielle resultatene for kundene som lykkes. Idealscenariet er at bærekraftsdataene sidestilles med økonomiske data. For flere banker er dette et langt lerret å bleke, men noen klarer å knekke kodene og jobbe samlet med det, sier hun.
Se Kristina Øgaards seks tips til bankdirektører som ønsker å gjøre helt konkrete ting for bærekaft lenger ned i saken. Foto: Jacob Nielsen
Bevisst forhold til bærekraft
Dette innebærer blant annet at bærekraft må være helt integrert i de kommersielle strategiene, for eksempel gjennom at bankene vurderer hvilke produkter de skal utvikle for å sikre at de kan være bærekraftige. Det betyr også at de må få et bevisst forhold til hvordan kundene forholder seg til bærekraft.
– Alt dette er lettere sagt enn gjort, og ofte innebærer det blant annet at dyktige finansfolk blir nødt til å videreutdanne seg innen bærekraft. De må også finne bedre måter å koble kompetanse med teknologi på, sier hun.
Dette er én av grunnene til at hun begynte i Accenture. Heller enn å hjelpe én bank med dette arbeidet, ville hun hjelpe mange banker. Derfor ønsket hun å jobbe i et miljø hvor strategisk forståelse kunne jobbe i samspill med de rette teknologiene, og på tvers av mange kunder for å hjelpe dem med å innfri sine løfter til kommende generasjoner.
Dette må de ta tak i
Foreløpig sliter nemlig bankene litt med det samme som politikerne: De er tydelige på at de skal være «netto utslippsfrie» i fremtiden – 2050, 2040 eller deromkring – men er ennå ikke klare på hvor langt de skal være kommet ved utløpet av 2023, eller om fem til ti år. Og spør du dem hvilke konkrete tiltak de skal gjøre for å komme dit, blir de fleste enda mer vage – med god grunn: Bærekraft og netto utslippsfrihet for banker er på samme tid både viktig og komplisert.
For bankdirektører som ønsker å bli mer konkrete og handlingsorienterte, har Øgaard derfor følgende seks tips:
1. Virkelig integrasjon
Bærekraft må faktisk integreres i alt banken gjør. I alle sentrale strategier, kjerneprosesser, roller og ansvarsområder. I bonussystemer, rekrutteringsløp og prestasjonsvurderingsrutiner. Det krever overoppsyn, struktur, stamina og ikke minst helhjertet backing fra toppledelsen.
2. ESG-data
ESG-data, eller informasjon om miljø, samfunn og selskapsstyring, er for tiden en gordisk knute for mange banker. ESG-dataene til deres største kunder er av ujevn kvalitet og herkomst, og i liten grad sammenlignbare aktørene imellom. Dette stiller strenge krav til bankenes innsamling og styring over både data og metadata fra kundene. For mindre kunder, der data ofte ikke er tilgjengelige, må det brukes krefter på å skape robuste estimater.
3. Rapportering og transparens
Med standarder som stadig er i endring og delvis overlapper hverandre, et bredt spekter av ulike rangeringsmodeller, og stadig strengere regulatoriske krav, er dette en annen plagsom hodepine for bankene. Her trengs det gode oppfølgingsrutiner, strategisk prioritering av hva som skal vektlegges, og ikke minst transparent, troverdig og effektiv kommunikasjon med alle berørte parter.
4. Risikostyring
Den europeiske sentralbanken uttrykte nylig bekymring for at banker flest mangler både underlag for, og vurderinger av, klimarisiko. Bankene må derfor etablere et metodeverk for å fremskaffe og oppdatere data som er nødvendig for å skape et velfungerende grunnlag for dette. Det innebærer også å utvikle fleksible, digitale løsninger for både modellering og rapportering av klimarisiko.
5. Produktutvikling
Bærekraftig utvikling av finansprodukter er en helt annen disiplin enn å utvikle produkter for storbedrifter eller privatpersoner. Både måleparametre og opplæring av rådgivere vil her være avgjørende, og det krever et godt overblikk over de regulatoriske kravene til sektoren. Samtidig er det viktig at produktene kan digitaliseres på en smart måte – særlig mot privatmarkedet.
6. Gjøre lovkrav om til konkurransefortrinn
Sist, men ikke minst, må bankene finne ut hvordan de kan gjøre kommende reguleringer og pålegg om til strategiske fortrinn. EUs aksjonsplan for bærekraftig finans er ett eksempel på kommende lovverk som langt på vei sammenfaller med de fleste bankers eksisterende strategier, men som like fullt blir svært kompetansekrevende å implementere. Banker må innordne seg på en måte som også differensierer dem og kan være lønnsom for både banken og kundene.
På tide med nye metoder
I mange bransjer gjør selskaper et poeng av at de har klart å bevege bærekraftsarbeidet bort fra Power Point og over i Excel. Øgaard mener det nå er avgjørende at bankene på sin side klarer å løfte det ut av Excel og over i løsninger som kan håndtere kravene og utviklingen i den virkelige verden.
– Altfor mange kloke hoder er nå nærmest innelåst i Excel, med oppgaver som «Netto Null»- og ESG-analyser, og sånn kan det ikke fortsette. Dette fagfeltet utvikler seg så fort at det er utrolig viktig at de smarteste hodene får jobbe med den beste teknologien, og da nytter det ikke å lappe på eksisterende systemer. Det er helt avgjørende at de finner nye, digitale løsninger som kan håndtere innsamling, distribusjon, analyse og rapportering av relevante og etterretelige data, sier hun.
– Dette betyr ikke at alle som jobber i bank må bli bærekraftseksperter, men alle må skjønne hvordan bærekraft påvirker deres jobb. Kundebehandlerne må forstå hva energieffektivitet i et grønt boliglån innebærer, investeringsekspertene skal vite hvordan bærekraftsforhold påvirker finansspørsmål og så videre. Alle må både være og føle seg trygge og kompetente nok til å ta spranget inn i det bærekraftige, slår Øgaard fast.