Elisabeth Blom Tindlund ønsket seg mer lys på kjøkkenet. Det ble til et byggeprosjekt som varte i et år.

– Det ene tok det andre. Plutselig hadde vi et stort prosjekt på gang, sier Elisabeth Blom Tindlund, mens hun bøyer seg over bordet på det nye kjøkkenet og retter på noen blomster.

Hun rister på hodet og ler litt av seg selv.

Det begynte med at hun ønsket seg et kjøkken med mer lys i huset på Bygdøy i Oslo, hvor hun bor med mann og tre barn.

– Vi har bodd her i 14 år nå. Vi har alltid elsket huset og området, men har drømt om å optimalisere hva gjelder lysforhold og romløsning, sier hun.

Huset har vært bygget om flere ganger tidligere, noe som bød på noen ekstra utfordringer underveis. Tre arkitekter har vært involvert i prosessen for å komme frem til det beste resultatet. Løsningen ble et mindre tilbygg med vinduer på alle sider i husets front.

Første spadetak ble gjort i juni i fjor. Nå, ett år senere, er alt endelig ferdig.

– Et intenst år går mot slutten, det har vært både slitsomt og moro. Mange folk har vært involvert, og vi har hatt veldig gode samarbeidspartnere underveis. Vi har bodd i underetasjen og hatt to kokeplater og en ovn på vaskerommet. Men det gikk jo fint! Vi er nok en familie som liker litt ekstreme ting, sier hun leende.

Klassiske detaljer

Huset er fra 1939, og selv om mye nå skulle fornyes, ønsket Elisabeth å beholde et klassisk preg.

– Dette huset har vært svært godt ivaretatt og oppgradert av de forrige eierne. De hadde det i tre generasjoner etter at det ble solgt på auksjon etter krigen. Jeg liker egentlig godt tidsepokene som er enda eldre enn huset, men det er klart at jeg har prøvd å få til noe helhetlig her, i tråd med husets utgangspunkt.

– Tenkte du på at det er trendy med fiskebeinsgulv da du valgte det?

– For min del tror jeg ikke at jeg er påvirket av den trenden. Jeg tenker heller at det er tydelig at noe klassisk har blitt trendy, det er jo ikke noe som har kommet bare akkurat nå. Vi hadde allerede stavparkett i fiskebeinsmønster med ramme i en av stuene og så ønsket vi en helhet på alle tregulv. Så er det jo uendelig med muligheter når det kommer til farge. Jeg vet heldigvis hva jeg liker og er opptatt av å tenke kvalitet og langsiktighet. Med mange mørke vegger, er det greit å ikke ha altfor mørkt gulv.

Da de overtok den sjeldne eiendommen ved sjøkanten, valgte de å strippe hele huset ned til betongen. Deretter la de grunnlaget for noe som skulle vare lenge.

– Det er alltid noen som kaver rundt her nede, for barnebarna mine synes det er så gøy å være her, forklarer Jenny Askvig mens hun rydder bort noen puter for å gjøre alt klart for fotografen.

Vi befinner oss i et lite hus helt nede ved sjøen på en sjelden eiendom på Bygdøy.

– Dette kaller vi for Lille Koster. Vi hadde et sted på Koster i Sverige før, så alt som var der, er her nå, forteller Askvig.

Strippet ned til betongen

Like nedenfor Lille Koster hviler en båt ved den private bryggen, og på en fjellhylle like ovenfor ligger hovedhuset med utsikt over fjorden.

For nesten tolv år siden hadde Jenny Askvig og mannen akkurat fullført et stort oppussingsprosjekt i en leilighet sentralt i Oslo, da de tilfeldigvis fikk vite at denne eiendommen var til salgs. Det var en mulighet de ikke ville gå glipp av. Overtakelsen skjedde i januar 2007.

– Vi strippet alt helt ned til betongen inne. Alt var tomt. Så begynte vi, forteller hun.

Grunnlaget først

Med et så stort prosjekt foran seg kom erfaringen fra tidligere oppusingsprosjekt godt med. Askvig var klar på at hun ønsket å gjøre noe mange velger å ikke gjøre - legge gulv under alt.

– Jeg vet mange ikke gjør det, fordi det gjør ting litt mer komplisert hvis det skulle skje et uhell. Men jeg synes det er veldig viktig at gulvet legges først, så gjør vi alt annet oppå der etterpå, forklarer hun, og utdyper:

– Gulvet er på en måte det aller viktigste. Det er grunnlaget, vet du. Det er det vi står og går på hele tiden.

Helhetlig med heltre

Hun ønsket også at gulvet skulle stå i stil med resten av huset og eiendommen.

– Dette ser litt mer ut som et sørlandshus, på en måte. Det er lite, så jeg synes det passet med et litt enklere gulv her.

Lille Koster har fått heltre prima eik på gulvet, mens i hovedhuset falt valget på heltre rustikk eik. Det er heller ingen lister mellom rommene - også dette for å skape mer helhet.

– Jeg synes det er ganske viktig at det ikke er noen terskel der, at gulvet går rett gjennom rommene, sier Askvig.