– Vi var opptatt av at dette skulle være en investering, sier Rani Lill Anjum om det nye VIPP-kjøkkenet i huset på Ås. Alle foto: Anne Valeur
Stil, stål ogsymmetri
– Dette kjøkkenet er det siste vi kjøper.
– Dette kjøkkenet er det siste vi kjøper.
– Denne kjøkkenbenken er jo ment for å brukes, så den blir bare kulere jo mer slitt den blir. Så den er vi ikke noe redd for, sier Rani Lill Anjum.
Hun ler litt og legger til:
– Eller, jeg er kanskje litt mer redd for den enn mannen min, for han driver og putter sånne gloheite ting rett fra ovnen og oppå den hele tiden. Men det skal jo gå helt fint.
Norges første showroom for VIPP-kjøkken kan du besøke i Elements lokaler i Lilleakerveien 25, like ved CC Vest i Oslo.
Varig kvalitet
Kjøkkenet er det første som har kommet helt på plass i huset Rani kjøpte sammen med mannen sin, Jon Henrik Holm, på Ås utenfor Oslo for litt over to år siden.
– Vi har flyttet helt vilt mye før. Men her skal vi bli! sier hun.
Nesten ingenting hadde blitt oppgradert siden huset ble bygget på 1960-tallet. Et fint oppussingsprosjekt, tenkte de. Men ganske raskt utviklet det seg til å bli noe som lignet mer på et renoveringsprosjekt.
Etter å ha pusset opp flere leiligheter før, hadde de en del erfaring innabords, og visste hva de ville ha.
– Tidligere har vi bare hatt råd til billigere kjøkken, og vi har alltid flyttet før vi har fått se hvordan de slites. Men her skal vi bli boende, derfor hadde vi lyst på et kjøkken som ikke må byttes ut om ti eller femten år.
Estetikk, takk
Likevel var det først og fremst estetikken de falt for da de så VIPP-kjøkkenet for første gang.
– Men herlighet, se på det, da! Altså… vi så det jo da det kom ut, men først bare i blader og på nett. Vi syntes bare det var det råeste kjøkkenet vi noen gang hadde sett.
Rani mener at kombinasjonen av hennes sans for symmetri og mannens sans for kvalitetsmaterialer gjorde at det var lett for dem å bli enige om hvilket kjøkken de ville ha.
– Vipp-kjøkkenet har et stramt og solid uttrykk. Det har tyngde i materialbruken, samtidig som det har en letthet, med luft under benken og svevende stålplate. Jeg liker spesielt repetisjonen i de pulverlakkerte stålmodulene, at alle er 60 centimeter.
En stor kontrast til det okergule kjøkkenet som sto der tidligere, altså, med skråskap under taket i beste 50-tallsstil.
– Jeg er veldig glad i symmetri, så jeg falt veldig for at det bare er 60-moduler, sier Rani Lill Anjum.
Bærekraftig
– Vi har jo en interesse for kvalitet og design, men også miljø. Når vi kjøper ting vil vi at det skal være en investering som varer livet ut.
Kjøkkenets praktiske kvaliteter var også med i vurderingen da de tok avgjørelsen.
– Vi er veldig glade i å lage mat, men vi er ikke så glade i å passe på hele tiden. Tidligere hadde vi benkeplate i marmor, og det syntes vi var veldig stilig, men hvis noen satte et vinglass på det, ble det en ring som var nesten umulig å få bort.
Hun legger en hånd på den nye benkeplaten i stål, som allerede har blitt offer for både kaffesøling, juicing og gloheite gryter.
– Vi hadde lyst å ha naturmaterialer som er lette å tørke av og vedlikeholde. Det er mange ting som er fint når det er nytt, men som blir stygt når det blir slitt. Denne benkeplaten blir bare finere jo mer den blir brukt, sier hun og legger til:
– Vi synes også det er veldig fint at det er modulkjøkken. Da kan man i prinsippet flytte rundt på det. Og det er jo godt å vite når man først investerer i et så fint kjøkken.