Ikke tilrettelagt hjemmekontoret?
Det kan få konsekvenser
LYTTE TIL KROPPEN: - Folk burde tenke over arbeidssituasjonen sin og ta kroppen på alvor, sier ergoterapeut Lisebet Skeie Skarpaas Alle foto: Anita Arntzen
Hjemmekontoret har på ny blitt den nye arbeidshverdagen for mange norske arbeidstakere. En fersk undersøkelse viser at bare 7 av 10 har tilpasset hjemmekontoret med nytt teknisk utstyr. Det skaper bekymring.
ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX
– Når jeg sitter her liker jeg å hvile føttene på denne, sier Marte Emilie Eide og legger føttene oppå den grå printeren, som står under pulten på hjemmekontoret.
Eide, som jobber for Oslo PPT, har vanligvis kontorplass ved Helsfyr. Siden 12. mars har hun deltatt i Norges største dugnad fra hjemmekontoret.
Nå står ergoterapeut og førsteamanuensis ved OsloMet, Lisebet Skeie Skarpaas og vurderer venninnens arbeidsstilling.
– Dette er ikke helt optimalt. For det første får du feil stilling på beina. Gjør du det fordi det er for langt ned til gulvet? spør Skarpaas.
GOD STØTTE: Ergoterapeut Lisebet Skeie Skarpaas gir råd om stolhøyde til Marte Emilie Eide. - Stolsetet bør ikke være høyere enn at du har hele fotsålen i gulvet når du sitter. Da får du god avlasting, sier Skarpaas.
Helsefremmende pauser
Syv av ti ikke har ikke gått til innkjøp av teknologisk utstyr for å tilpasse hjemmekontoret til arbeidssituasjonen, hverken privat eller gjennom arbeidsgiver. Det viser en fersk undersøkelse utført av Norstat på vegne av Elkjøp.
– Når jeg hører disse tallene tenker jeg at folk burde tenke over arbeidssituasjonen sin og ta kroppen på alvor. I det minste tenke på hvordan man bruker utstyret man har på best mulig måte, sier Skarpaas.
Ved OsloMet underviser hun blant annet i arbeidshelse.
– Et problem med hjemmekontor er at folk ofte ikke tar nok pauser. I en normal arbeidshverdag får man mange naturlige avbrytelser, alt fra at man deltar på møter til at man drar ut for å kjøpe en kaffe. På hjemmekontoret får man ikke disse naturlige pausene i arbeidsdagen og mange sitter mye stille, sier Skarpaas.
Hun forklarer hvordan høye krav i arbeidet kombinert med en opplevelse av lite kontroll over arbeidssituasjonen, øker risikoen for stress. Psykososiale faktorer som stress påvirker kroppsholdning og arbeidsstilling, og kan igjen føre til muskel- og skjelettplager.
– Muskel- og skjelettplager er faktisk den vanligste årsaken til at folk blir sykemeldt i Norge. Årsakene til plagene er som regel sammensatt, men arbeidssituasjon er ofte en del av bildet, sier Skarpaas.
... av de spurte har hatt eller hatt mulighet til hjemmekontor etter 12.mars.
... har ikke gått til innkjøp av teknisk utstyr for å tilrettelegge for hjemmekontoret.
... har fått teknisk utstyr kjøpt inn av arbeidsgiver til hjemmekontoret.
... vet at arbeidsplassene har en plan for innkjøp av teknologisk utstyr for hjemmekontoret fremover.
Kilde: Undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Elkjøp
Økt etterspørsel
Brian Aravinth, prosjektleder for IT hos Elkjøp, sier at etterspørselen for kontorutstyr har økt siden koronatiltakene i vår.
– Jeg tror mange håpte at dette skulle gå over i løpet av våren. Mange arbeidsgivere tok kontakt med oss i vår, og nå som det er nye restriksjoner i samfunnet merker vi at etterspørselen øker på nytt, sier Aravinth.
Selv om mange har egne pc-er, forteller prosjektlederen at det har vært stort behov for dockingstasjoner, ekstra skjermer, ergonomisk tastatur og datamus.
– Det er viktig for oss at vi finner frem til gode løsninger med utstyr som passer til kunden. Vi er fleksible, har kastet oss rundt og har alltid hatt produkter tilgjengelig – selv om produksjonskapasiteten av kontorutstyr på verdensbasis har gått ned, sier Aravinth.
Aravinth anbefaler at hjemmekontoret er så likt utstyrt det vanlige kontoret, som mulig.
SERVICE: Selv om det er stor etterspørsel etter kontorutstyr, klarer Elkjøp alltid å gi kundenet tilbud, forteller Brian Aravinth, prosjektleder for IT hos Elkjøp.
– Behovene varierer, selvfølgelig. Men trenger man to skjermer for å jobbe effektivt, så er det ikke gunstig å sitte på en laptop hjemme.
For å få en best mulig hjemmekontor-hverdag med tanke på både effektivitet, trivsel og samtidig ivareta ergonomi, mener Aravinth at også arbeidsplassen i seg selv er viktig.
– Noen tenker kanskje at det ikke er så farlig. Men for en ordentlig kontorplass bør man ha både stol og skjerm med ergonomisk justeringsmuligheter. Både fordi man vil unngå belastningsskader, men også fordi det er viktig å kunne legge fra seg jobben når arbeidsdagen er over. Forbinder man sofaen med jobb, kan det fort bli litt tungt, sier Aravinth.
Fleksibilitet og rutiner
– For en god arbeidsstilling krever det match mellom utstyr, stol, bord og kropp. Men det er også viktig å se hvordan man kan variere arbeidsstillingen med utstyret man har. Det hjelper ikke med en heve-senkepult om man ikke bruker den, sier Skarpaas.
Hun anbefaler hjemmekontoristene å lytte til kroppens signaler. Å strekke seg, endre arbeidsstilling og å ta pauser er viktig for å unngå en vond kontorkropp.
– Her er det ekstremt store forskjeller, både på fysiske forutsetninger og på arbeidsoppgavene de forskjellige gjør. Kjenner du at du vil strekke litt på deg, så bør du gjøre det. Problemet er at når folk er stressa, så slutter de ofte å lytte til kroppen, sier Skarpaas.
PASS PÅ KROPPEN: Lisebet Skeie Skarpaas forklarer til Marte Emilie Eide hvordan man bør tilpasse hjemmekontoret, for å unngå muskel- og skjelettplager. Godstøtte til korsryggen er viktig.
Ifølge ergoterapeuten har vi per i dag ikke grunnlag for å si at det er en kausal årsakssammenheng mellom tid foran skjerm og muskel- og skjelettplager.
– Men en dansk studie viste at de som bruker 75 prosent eller mer av arbeidstiden foran dataskjerm, har høyere risiko for symptomer i nakke/skuldre og albue/hånd. Derfor er det viktig å tenke på variasjon og pauser når man jobber fra hjemmekontor.
Hun forteller at en annen studie viste at uhensiktsmessige forhold på kontorarbeidsplassen, spesielt knyttet til stolens høyde og muligheten for å hvile armer og rygg, hang sammen med dårlig posisjonering av overkroppen, noe som bidro til smerter i muskler og skjelett.
Og hun legger til:
– Det er viktig at vi også tenker positivt om hvordan arbeidshverdagen på hjemmekontoret kan løses best mulig.
Skarpaas understreker at hun er uavhengig av produktleverandør, og uttaler seg på et generelt grunnlag basert på forskningsbasert kunnskap.
Slik får du hjemmekontoret til å fungere
2.
Bruker man mus bør den holdes så sentrert foran tastaturet som mulig. Når man sitter midtstilt er det lettere for kroppen å slappe av og unngå spenninger.
3.
Velg en stol som gir god støtte til korsryggen. Stolryggen bør være mellom 45 og 53 cm. Det er også en fordel at stolen lett kan heves og senkes, slik at du får en tilnærmet 90 graders vinkel i kneet og god støtte under fotsålene.
4.
Når du står øker blodsirkulasjonen i kroppen, og at du står og beveger deg i løpet av arbeidsdagen motvirker vondter. Dersom man ikke har en heve-senkepult kan man ta i bruk kjøkkenbenken, et strykebrett eller lignende for å skape variasjon.
5.
Håndleddene skal helst ikke bøyes ut av en 15 graders vinkel for å unngå belastningsskader, ha derfor et flatest mulig tastatur .
6.
Bordet skal helst være dypt nok (minst 90 cm) til at både skjerm og tastatur kan flyttes inn på bordet. Det er en fordel om høyden kan reguleres slik at du både kan ha god støtte for føttene samtidig som armene kan hvile på bordflaten med lave skuldre.
7.
Skjermen anbefales ofte å stå mellom 50-90 cm fra øynene, avhengig av syn, oppgave og skjermstørrelse, og midten av skjermen litt under øyehøyde. Tastaturet bør skyves inn på bordet, gjerne mellom 12 og 26 cm fra bordkanten.
8.
Få nok dagslys. Hvis det er mulig, gjerne fra siden når du sitter ved dataskjerm.
9.
Planlegg avbrytelser i arbeidshverdagen. Pauser er helsefremmende i arbeidshverdagen.
10.
Strekk og tøy jevnlig for å øke blodsirkulasjonen.
11.
Lag gode rutiner med eget sted for å arbeide, for å unngå ubalanse mellom jobb, fritid og familieliv. Ha faste tider for arbeid og fritid.
12.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø med støtte fra kollegaer og leder kan bidra til å beskytte mot stress og muskel- og skjelettplager. Sørg for å ha kontakt med de andre på jobben, selv om dere ikke ses fysisk.
Etterlyser retningslinjer
– Det har vært en eneste stor dugnad, alle har stilt opp og gitt alt for å levere godt på jobb. Så er det sånn med dugnader at om de varer for lenge, da blir de ganske kjipe. I starten var det kanskje deilig med bedre tid om morgenen, men etter hvert som månedene har gått melder plagene seg. Som vonde nakker, ensomhet og psykisk stress, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna.
Ifølge fagforeningens egne undersøkelser har 97 prosent av medlemmene deres jobbet fra hjemmekontor på det meste.
– Folk har jobbet fra de rareste plasser. Fra kjellere, loft, barnerom og kjøkkenbenken. I den mest stressa perioden hadde jeg et Teams-møte med en person som satt på vaskerommet.
Fagforeningslederen viser til at de gjeldende forskriftene for hjemmekontor er 20 år gammel og beregnet for hjemmekontor i kortere perioder.
Nå krever Tekna tydeligere rammer for hvordan hjemmekontoret skal fungere, og hva som er arbeidsgivers ansvar.
– Det handler blant annet om tilrettelegging og ergonomi, psykisk helse, ensomhet og balansen mellom jobb og fritid. Det er opp til arbeidsgiver å ta ansvaret, sånn at ansatte kan yte sitt beste uten å bli syke av å jobbe, sier Tekna-presidenten.