Fra Verdens ende til Norges tak

«Der sto en underlig fjellkledd en på den yderste nøgne ø»

– Fritt etter «Terje Vigen» av Henrik Ibsen

Verdens Ende er åpenbart nær. Svaberg skurt tomme for folk. Et forlatt vippefyr kjempende mot vindkulene. Selv måkene synes å ha gjort trekkfugler av seg. Men her ute på den ytterste nøgne ø står fremdeles en underlig gråsprengt en, iført … fjellklær?

– Ingen som hadde en dårligere idé?, hutrer Svein Monar Lauritsen (45).

Rundt ham tegner brottsjøene et spektakulært tablå, men vår mann på Norges mest besøkte svaberg står krumbøyd og fikler med mobilen. I selskap med en trillekoffert designet for spontane flyturer til europeiske storbyer har 43-åringen nettopp fått helgens utfordring: Last ned appen Entur. Bruk den som reiseplanlegger for å komme deg til Jotunheimen – kollektivt!

SNARVEIEN: Sømløse reisesøk og billettkjøp på tvers av alle transportmidler og fylker? Appen Entur
lever opp til navnet.

I det et lynglimt får nakkehårene til å reise seg, lyser Lauritsens ansikt brått opp over mobilen.

– Dette er jo rett og slett genialt! Ett søk, og jeg får opp turforslag hele veien til Jotunheimen. Med buss, tog, båt og alle overganger. Integrert billettkjøp og greier!

På displayet snor en rød strek seg over Sør-Norge: Reiseruten fra Verdens Ende via Tønsberg, Sandvika, Fagernes og Beitostølen til Norges tak.

– Kollektiv Jotunheimen-tur gitt, den så jeg ikke komme. Nå kommer kona til å få bakoversveis, mumler Lauritsen, og stanser brått:

– Jøss… denne løsningen er virkelig smart! Lokalbussen kjører visst herfra om seks minutter – og appen er så lokalkjent at den forteller meg at jeg bør begynne å gå nå for å rekke holdeplassen i tide!

LANGFREDAG. Endelig helg og du er fullstendig ferdig. Fredagskosen: Stange i kø gjennom Sandvika. Ketchup på skjorta. Kaffe i fanget. Idet bensinmåleren lyser rødt, er din egen livsgnist på samme nivå. Ennå er fjelleventyret fem timer unna. Hvis du har flaks med trafikk og tissepauser.

Samtidig på Tønsberg stasjon. Gjensynsscener på perrongen. Ekteparet Lauritsen forlovet seg i Pisa for fire somre siden – og lidenskapen for hverandre og italienske matgleder er åpenbart intakt. Selv en overraskende tur til Jotunheimen er ingen hindring.

– Oi, hva har du der da, Line Anett? Varm pizza? Konditorkake? Nå snakker vi fjelltur, jenta mi!

I det tog R11 glir lydløst ut fra perrongen i retning Sandvika, står middagen på bordet. Line Anett Lauritsen har brukt ettermiddagen godt: Rett fra jobb til Tønsberg togstasjon, hvor steinovnsbakt pizza og dessertkake ble hentet hos restauranten på hjørnet. Nå nytes fredagskvelden til fulle. Selv belysningen i togkupéen er sofistikert: Dus rødfarge fra milevis med baklykter på E18 utenfor vinduet.

– Sånne fjellturer kan jeg virkelig like, smiler Line Anett (44).
På mobilen vises neste etappe.

– Fire og en halv time fra Tønsberg til Beitostølen på en fredag ettermiddag, det er vel verdt en skål?

HURTIGTOGET. Da generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang i Den Norske Turistforening sist høst tok toget til fjells for første gang, gikk et grønt lys opp for en temmelig fossil fyr.

– Jeg er jo en bilmann tvers gjennom. Oppvokst på bygda i Finnskogen, nå bosatt i Stavanger – Norges svar på Houston. Når jeg skal reise noe sted, har jeg automatisk hoppet i bilen. Resultatet er at jeg stort sett kommet utslitt hjem fra fjellturer.

Men nu går alt så meget bedre, som man gjerne sier hos Klarp Solvangs forrige arbeidsgiver Høyre:

– Med tog eller buss som reisemiddel er brått hele fjellturen hjemmefra blitt en nytelse. Jeg kan slappe av med en god bok på bussen opp til Valdresflya. Arbeide på toget over til Finse. Sove hele veien hjem etter to lange dager med toppturer i Rondane. Bare å kikke ut av vinduet lader jo batteriene – Norge er virkelig slående vakkert når man slipper å konsentrere seg om veibanen.

FRILUFTSLIVSNYTER: DNTs generalsekretær Dag Terje Solvang vil vekke 320 000 DNT-medlemmer –
og la dem drømme kollektivt hele veien hjem. Foto: André Marton Pedersen/DNT

– Så hvorfor reiser ikke flere kollektivt til fjell og fjord?

– Fordi folk ikke tenker over hvor enkelt det er.

Klarp Solvang vifter med mobilen.

– Fordi folk ikke har oppdaget Entur! Dette er jo en ny reiseløsning som faktisk funker. I DNT heier vi veldig på Entur, og ser fram til at enda flere transportselskaper tilbyr sømløse billettkjøp i appen.

Bonusen er ikke småtteri: 320.000 potensielle kollektivpassasjerer i form av DNTs medlemmer.

– Muligheten Entur gir for å søke opp og etterhvert bestille sømløse kollektivreiser i hver eneste krok av landet, gjør at jeg er trygg på at vi framover skal klare å påvirke våre medlemmer til å ta mye mer tog, buss og båt i forbindelse med friluftslivet. Først da vil vi virkelig lykkes i å redusere fotavtrykket vårt.

ÉN PLATTFORM TIL ALT. Slike tilbakemeldinger er musikk i Hanne Nettum Breivik sine ører, og spillelista vokser raskt. I flere år ble Enturs markeds- og mobilitetsdirektør møtt med skepsis hos kollektivselskaper som gjerne hadde egne løsninger for rutesøk. Nå har vinden snudd. Det siste året er ordet «kollektivt» blitt synonym med «ketchupeffekt» for Entur.

– Transportselskapene har virkelig fått opp øynene for at dataplattformen vi tilbyr effektivt legger til rette for å tilby smartere, sømløse reiser over hele landet, sier Nettum Breivik.

Samtidig møter aktørene i samferdselssektoren stadig strengere krav fra offentlige eiere om å oppnå mer med mindre budsjetter. Kort sagt bruke ressursene smartere – slik reisende allerede gjør.

– Framveksten av bildeling og bysparkesykler gir nye reisemønstre, som i neste omgang gjør at transportsektoren må håndtere mye større datamengder for å tilfredsstille kundenes behov. Langt flere mennesker skal også reise kollektivt fremover. Til dette trengs en formidabel jobb på bakrommet for å levere sømløse reisesøk og billettkjøp på tvers av alle transportmidler og fylker, oppsummer Nettum Breivik.

Hun mener oppslutningen Entur opplever i stor grad er utløst av at de fleste aktørene i bransjen nå er enige om at internasjonalt samarbeid om denne ressurskrevende jobben gjør at alle kommer lengre – mye raskere og rimeligere.

– I stedet kan transportselskapene nå konsentrere seg om å utvikle gode tilbud og reiseruter for sine passasjerer – oppgaver som også forenkles ved at all rutedata vi samler inn deles åpent og kan brukes fritt.

HUMP I VEIEN. Ombord på Valdresekspressen har en bekymringsrynke dukket opp i ekteparet Lauritsens blide åsyn. Rushtrafikken over Sollihøgda sinket bussen såpass at overgangen til lokalbussen på Fagernes brått henger i en tynn tråd. Hva nå?

– Hadde Entur sin app gitt informasjon om at bussen vår er forsinket, kunne både vi og sjåføren på neste buss oppdatert oss fortløpende, funderer Svein Monar Lauritsen.

Hos Entur nikker mobilitetsdirektør Hanne Nettum Breivik – selv hardt prøvet togpendler på Østfoldbanen – engasjert.

– Denne typen trafikkdata finnes. Men potensialet utnyttes foreløpig ikke til det fulle, da ikke alle selskapene leverer denne typen data ennå.

Ambisjonen er at stadig nye teknologiske muligheter skal utnyttes til det beste i kommende versjoner av reiseplanleggeren, noe som vil gjøre kollektivdagen mye enklere for veldig mange.

KOLLEKTIV KJÆRLIGHET. I det E16 bukter seg inn i Valdres, lever ekspressbussen med samme fornavn atter opp til navnet sitt. I 80 kilometer i timen duver ekteparet Lauritsen fjelleventyret i møte. Innenfor blomstrer kjærligheten.

SMIL ETTER SMIL: Monsterhiten «Jerusalema» på øret. Besseggen for sitt indre øye.

– Vi elsker å feriere i Italia sommerstid – i helgene drar vi gjerne på oppdagelsesturer med campingvognen her i Norge, forteller Svein.

– Men da må du jo alltid konsentrere seg om kjøringen underveis. Her står vi fritt til å bruke reisetiden til hva vi vil, sier Line.

– Ja, vi snakket mye om dette sist helg – da vi først satt fast i kø etter en trafikkulykke og deretter innsnevring fra fire til to kjørefelt. Natt og dag i forhold til denne turen her!

Men alle ting har en ende – og denne gang stopper altså reisen på Beitostølen. Eller?

– Du Line, jeg lekte meg litt med denne appen før du kom på i Tønsberg. Den viser rutetider for turistbåten på Gjende også. Med en kjapp busstur fra Beitostølen etter frokost i morgen kan vi få med oss Valdresflya og stå ved foten av Besseggen klokka 10. Det hadde vært noe?

– Haha, skal jeg lures med helt til topps her? Spontantur fra Verdens Ende helt til Norges tak? Den må jeg sove litt på, smiler Line – og blunder av.

BUILD BACK BETTER. – Vi har klokketro på å løfte selve transporten til å bli en mye større del av reiseopplevelsen i Norge, ivrer reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge:

– Norske togreiser trekker jo allerede masse gjester fordi de kåres til verdensklasse. På samme vis finnes det masse magiske turer med buss og båt – hvis turistene bare finner dem.

Selv tilbrakte Bratland Holm sommerferien på feriehuset i Vesterålen.

– Jeg ble veldig stolt og inspirert over å se gleden i ansiktene til alle nordmenn som var høyt og lavt i Lofoten, Vesterålen og resten av Norge i sommer. De viste absolutt ingen følelse av tvang eller straff å feriere i eget land – folk var opprømte, begeistret og vilt imponert over hva ferie i eget land hadde å by på.

Opplevelsene får Bratland Holm til å spå at årets annerledessommer fort kan bli nærmere en ny «normal» enn noen forutså på forhånd. Flyskam, økt bevissthet rundt bærekraft, koronarestriksjoner og en bratt digital læringskurve gjør at reiselivsdirektøren ser mange trender som peker mot et mer kortreist og kollektivt reisemønster. Med en turistnæring som er nede i knestående på grunn av korona, er hun opptatt av målsettingen «build back better».

– Visit Norway sine nettsider har opplevd en voldsom og vedvarende økning i søk etter tog og annen kollektiv transport Norge. Etterspørselen gjør at vi tror ferdig pakketerte ferieopplevelser med kollektiv transport er en sentral del av fremtidens norske reiseliv. For å lykkes er vi helt avhengig av en nasjonal reiseplanlegger som Entur – slik at turoperatører og turister slipper svart belte i kompliserte lokale rutetabeller for å kunne oppleve landet vårt på et bærekraftig vis.

FJELLET KALLER. Utenfor bussvinduene lyses kveldshimmelen opp av Beitostølens raskt voksende skyline. Setergrenda som på en generasjon har mutert til fjellmetropol og prangende hytteby har nettopp reist et nytt parkeringshus for å sluke en raskt voksende privatbilpark. Inn foran hotellet ruller kun Valdresekspressen i ensom majestet. Under seks timer etter at Svein Monar for første gang fikk føling med Entur i fjæra, rusler ekteparet Lauritsen inn i hotellbaren i Jotunheimen. Stive i beina? Støle i ryggen? Tomme i blikket?

– Vet du, jeg har aldri vært i nærheten av så opplagt etter 42 mil på veien!, utbryter Svein.

– Tenk å komme fram til Jotunheimen mer opplagt enn da vi dro hjemmefra, sier ektefelle Line, med glasset hevet:

– Tror jammen jeg er klar for å borde på båten over Gjende i morgen!

GRØNT LYS: Bare danskebåten frakter flere ferieklare nordmenn enn Gjendebåten.
Forskjellen er at rutetidene til Besseggen er integrert i Entur – og at bølgene er grønne.

BESSEGGEN - EN EPILOG: Klokken var 6:45 da alarmen ringte. I Fjell-Norge opprant atter en lørdag. I tusener av familiehytter og hotellrom jaktet støle sjåfører på kaffekannen i håp om å gå fjellhelgen opplagt i møte. Snart ville far eller mor svinge familiebilen ut av parkeringskjelleren, suse rett over fjellovergangen, kjenne pulsen hamre om kapp med klokken. Haste inn på parkeringsplassen, og få familien inn på skyttelbussen som ville ta dem de siste to kilometerne inn til Gjendebåten. Først da, etter å ha rattet i seks timer til fjells, ville sjåføren kjenne hjerterytmen synke. Skuldrene senke seg. Fjellfølelsen sige inn. Han hadde fått et sete på bussen.

– Så utrolig vakkert, sprudlet en kvinnelig passasjer i det den bregrønne fjellsjøen Gjende videt seg ut foran bussen.

Senere så han henne gå i land fra Gjendebåten, og rusle stien i retning Besseggen i hånd med ektemannen. Begge to leende. Opplagte. Forelsket. Hvor henter slike folk overskuddet fra?

Se reiseruten her: