– Jeg har bestandig likt å finne ut av hvordan ting fungerer, særlig innen data og teknologi. Den interessen har på ingen måte blitt mindre av alt som foregår med digitalisering i dag.

Kristoffer Gjerde, praktikant ved IT-avdelingen hos Equinor i Stavanger, har
satt stø kurs mot kaffemaskinen. Siden starten på praksisperioden har han
utnyttet pausen fra klasserommet på NTNU til å skaffe verdifull
arbeidserfaring. Mens kameratene bader i tropesommer, bader praktikanten i et
hav av data. 

- Den første kaffekoppen er helt kritisk, sier han.

Kaffe først, team-møte siden. I løpet av sommermånedene har det blitt fast
rutine.

– Vi starter alltid med å legge en plan for dagen, en oversikt over
prioriteringer og hvilke oppgaver vi ser for oss å bli ferdige med. På teamet
mitt er det en intern til, vi har samarbeidet på tre ulike prosjekter. To av
dem har vi levert, nå gjenstår kun innspurten på det siste.

Trigget av mulighetene

For Kristoffer, som er oppvokst i Stavanger, har Equinor bestandig eksistert i sidesynet. At han skulle søke seg til storkonsernet var likevel ikke i tankene.

– Man blir helt klart litt ekstra bevisst på Equinor når man kommer fra Stavanger, ofte som tradisjonelt oljeselskap. Jeg hadde egentlig ikke tenkt på at det kunne være et sted for meg, sånn på grunn av retningen min – ikke før noen herfra besøkte NTNU.

Det var under karrieredagene på skolen Kristoffer først ble gjort oppmerksom på fokuset rundt digitalisering i Equinor. Den ettermiddagen gikk han hjem, leste seg opp på selskapets planer og behov.

– Jeg fant ut at de snakker overraskende mye om digitalisering, at de jobber målrettet med det digitale skiftet og vil ha med nye IT-folk på laget. Det trigget meg – alle mulighetene som oppstår når et så stort selskap fokuserer på nye teknologier.

Tre prosjekter å putte på CV-en

Med nok koffein i blodet, bærer det fra møte til skjerm. Sidemann og makker sitter dypt konsentrert. Det første prosjektet de jobbet med handlet om å strukturere data smart i skyløsninger for å muliggjøre analyser i sanntid. Det andre om å flytte gamle databaser over i nye løsninger, samt bygge en applikasjon for å forenkle oppdateringer.

– Equinor sitter på helt sinnssyke mengder data. Det som har overrasket meg mest i sommer er hvor selvstendig vi har fått arbeide med oppgavene våre, tillitten vi har fått. Det og at arbeidsformen her er veldig lik den vi lærer på skolen.

Kristoffer viser frem noe som for det utrente øye kun ser ut som tilfeldige bokstaver, tall og tegn. Det er innsiden av siste prosjekt; en app som skal gjøre det enklere for ansatte å organisere seg i smarte team.

- På vår avdeling jobber man i sprinter. Det vil si at hvert team jobber i en uke eller to på et prosjekt før det skal presenteres for en større gruppe og lederne – på den måten sikrer man både fremdrift og at sluttresultatet blir som alle hadde sett for seg.

Hva er det viktigste du har lært av å være hos Equinor?

- Åh, det må være at jeg har blitt mye tryggere på å presentere. Vi har jo måttet presentere det vi jobber med for store og mindre grupper stort sett hver uke.

Tillitt og verdifull erfaring

Når vi møter Kristoffer har han kun et par uker igjen til studiestart. Praksisperioden har gitt ny selvtillit og motivasjon, erfaringer han gleder seg til å returnere til skolen med.

– Det har vært utrolig gøy å bli møtt som vi ble her. Til å begynne med brukte lederne mye tid på å finne ut hva vi kunne og hvilket nivå vi lå på. Siden har alle vært veldig interesserte i å høre våre meninger.

Du har ikke hatt sjefen hengende over skulderen?

Kristoffer ler:

– Over hodet ikke. Ingen har heller bedt oss om å gjøre ting på en spesifikk måte, fokuset har vært på at vi skal løse ting sånn som vi vurderer det best – for så å gi oss konstruktive tilbakemeldinger å jobbe videre med.

Hva har vært det kjekkeste med tiden din her?

– Mye av det jeg allerede har nevnt, men jeg vil også trekke fram det sosiale. Da vi kom ble det arrangert flere sosiale sammenkomster for alle oss interns, vi er jo rundt 80 stykker totalt spredt utover avdelingene. At vi fikk hjelp til å komme i gang med å møtes utenfor jobb, en hel gjeng med folk som er i samme situasjon, har vært skikkelig kjekt. Fjellturer har det vært mye av – som jo kanskje er ekstra bra for oss som henger bak skjermen.