Himmelen over Paddington forbereder seg på høstregn. Mellom høyhus og hippe kafeer haster menn i dress og kåpekledte damer mot sine respektive kontorbygg. I fem år har Ida Marie Fjellheim hastet sammen med dem på vei til Equinors hovedkontor i London.

Nå nærmer det seg retur til Norge og Oslo-kontoret.

– Den opprinnelige planen var et år her som en del av Graduate-programmet, men ett år ble raskt til fem. Jeg har blitt skikkelig glad i denne byen, samtidig kjenner jeg at det begynner å bli på tide å ta med erfaringene herfra tilbake.

Fikk alt i ett

Ida har slått seg ned i det mest erke-engelske området på kontoret; te-avdelingen. Når kollegaer stikker hodet innom, småprater hun med plettfri britisk aksent.

– Det sies at hvis man er lei av London, så er man lei av livet. Uten å ta det helt bokstavelig, er det helt klart noe i det. For meg som er glad i uteliv, kultur, nye impulser og et aktivt liv selv om jeg bor i by, får jeg jo alt i ett her.

Hun legger til:

– At jeg snart skal tilbake til Norge handler om at jeg både studerte i utlandet og etterhvert ble værende her. Jeg er opprinnelig fra Fjellhamar utenfor Oslo, men har ikke bodd i nærheten av Oslo på ti år. Nå som jeg har fått en kjempespennende mulighet hjemme, føles det riktig å etablere en base der igjen.

Hjem igjen til drømmeteamet

Veien inn i Equinor gikk via Graduate-programmet, som består av tre rotasjoner i selskapet over tre år. Det første året jobbet Ida med Performance Management. Det andre tok henne til London og strategi-teamet - før hun siden ble værende i samme avdeling som sjefens høyre hånd. Tilbake i Oslo blir hun en del av Investor Relations.

– Jeg tok en ganske bred utdannelse innen finans for å kunne jobbe variert, ikke låse meg til noe for konkret. Det eneste jeg egentlig visste under studiet var at jeg ville jobbe i et stort selskap – samtidig som jeg ville til et sted der man likevel blir tatt vare på og fulgt opp.

Og så havnet du her?

– Ja, Equinor skulle vise seg å være alt det. Selv om jeg har vært på samme plass ganske lenge, har jeg jobbet utrolig variert og samtidig fått reise rundt i hele verden. Det er enormt mange muligheter her – teamet mitt består eksempelvis av 60 mennesker fra 25 ulike nasjonaliteter. Jeg elsker den bredden.

Oppfordrer til å se ut

Etter kakepause med kollegaer, er det på tide å lufte seg. Londonkontoret ligger bare meter fra «Lille Venezia», et idyllisk kanalområde i Westminster. Etter fem år legger ikke Ida skjul på at det føles som et stort steg å forlate yndlingsbyen.

– Det blir veldig rart, men samtidig riktig. Jeg var 20 da jeg flyttet til England første gang og 25 da jeg begynte å jobbe her. Når man kommer fra et lite land som Norge, tror jeg det er helt avgjørende å skaffe seg et blikk på verden utenfra.

Hvordan da?

- Selv om vi begynner å bli mer globale i Norge, er vi ikke helt der ennå. I større byer utenlands, som her, møter man en litt større bredde av mennesker og blir utsatt for større variasjoner. Jeg skal ikke lyve, det var faktisk ganske vanskelig det første året på studiet. Jeg hadde ikke språket inne, selv om kulturen på mange måter er lik er den også veldig annerledes. Det sagt: sånn tror jeg det er for de fleste og det går seg til.

Ida tror karrieren hadde sett veldig annerledes ut hadde hun ikke forlatt reiret.

– Jeg tror ikke jeg hadde fått jobben jeg har i dag uten internasjonal erfaring – det hadde i hvert fall vært en mye lengre vei. I tillegg har det å være utenlands åpnet for store muligheter i hele verden.

Hun avslutter:

– Hvis jeg skal gi et råd til andre som kunne tenke seg hele verden som arbeidsplass, så er det nettopp det ... ta ett eller flere år utenfor landegrensene og søk en Graduate-jobb som gir deg bred erfaring