«Det er ikke lenger bare snakk.

Det er faktisk en realitet»

Norges fremste eksperter på digitalisering innen bank og finans spår at 2019 blir det mest spennende året for norsk finansteknologi noensinne.

ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX

– Det er ikke lenger bare snakk. Det er faktisk en realitet, sier Israr Khan engasjert.

Gründeren og teknologidirektøren i den unge banken Aprila snakker om den rivende utviklingen innen finansteknologi – eller «fintech» – som bransjen gjerne bare kalles.

Khan sitter ved et stort møtebord i toppetasjen i DN-bygget i Oslo sentrum. Rundt bordet sitter åtte andre av landets fremste eksperter på digitalisering innen bank og finans. Sammen utgjør de DNs Fintechråd.

Innspillene fra ekspertgruppen skal brukes til å lage forklarende og engasjerende innhold, skape nye møteplasser for en stadig voksende populasjon av norske fintechere – og ikke minst brukes i arbeidet med å sette sammen programmet for den fjerde DN Fintech-konferansen på The Hub i Oslo i november.

Khan peker på at vi endelig er i ferd med å se konkrete eksempler på bransjeglidningen det er blitt snakket mye om i mange år: Nye aktører er i ferd med å bevege seg inn på områder som lenge har vært bankenes domene. Samtidig er bankene i ferd med å bevege seg langt utenfor det man gjerne har tenkt på som tradisjonell bankvirksomhet.

– Bransjeglidning er definitivt et «hot topic», sier fintechrådets ordstyrer Lars-Erik Fjørtoft, som er partner og leder for Digital Trust i PwC.

Temaet er spesielt aktuelt i Norge i år ettersom EUs betalingstjenestedirektiv PSD2 innføres til høsten.

Direktivet åpner blant annet for at andre selskaper enn ordinære banker kan drive med betalingsformidling. Målet er økt konkurranse og nyskapning.

Christopher Sparre-Enger Clausen

Partner i Thommessen

Direktivet betyr blant annet at kunden har krav på å ta med seg kontoinformasjon fra banken til en tredjepart og at en tredjepart kan gjennomføre betalingstransaksjoner på vegne av kunden. På denne måten kan nye tjenester vokse frem, for eksempel ved at kontoinformasjon fra mange ulike banker, forsikrings- og kredittkortselskaper samles i én tjeneste som gir kunden full oversikt over privatøkonomien.

Dermed endres på mange måter spillereglene for bankene. De må rett og slett åpne opp for at andre aktører kan levere tjenester som bankene tidligere har hatt tilnærmet monopol på. Denne nye bankhverdagen omtales gjerne under samlebegrepet «Open banking».

«Open banking» skaper utvilsomt mange nye muligheter, men reiser også mange problemstillinger: Hvordan skal bankene møte konkurransen fra nye aktører? Skal de samarbeide eller tviholde på gamle forretningsmodeller? Skal bankene ut på nye plattformer eller skal de slippe fintechene inn på egne plattformer? Og hvem sørger for at infrastrukturen og sikkerheten er god nok?

Dette er DNs Fintechråd:

Bjørn Heineman, partner i inFuture, Christopher Sparre-Enger Clausen, partner i Thommessen, Åste Einn, CDO og co-founder i Payr, Atle Sivertsen, CEO i Finance Innovation, Bente Hoff, fung. avd. dir. for Nasjonalt cyber-sikkerhetssenter i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Lars Erik Fjørtoft, leder Digital Trust i PwC, Knut Anders Wangen, kommersiell direktør i Danske Bank, David Baum, CEO i FinStart Nordic og styreleder i Monner og Israr Khan, CDO Aprila Bank ASA

– Tror dere man ser en bevegelse mot banker som infrastrukturleverandør, mens de på toppen etablerer og beholder kunderelasjonen. Litt tilsvarende det vi har sett i telekom, spør Christopher Sparre-Enger Clausen, partner i advokatfirmaet Thommesen.

– Da må det en del ting til, svarer Khan.

Han peker på at det fremdeles kun er bankene som kan drive ordinær bankvirksomhet også etter at direktivet trer i kraft. Noe som blant annet innebærer å ta imot innskudd og låne ut penger til kundene, som er bankenes såkalte balanseprodukter.

– Det er der topp- og bunnlinjen til bankene er. Det er der de tjener penger. Det finnes ikke mange andre banker, om noen, utover Aprila som velger å åpne opp for at andre kan håndtere balanseproduktene til banken via API-er. Det banker nå åpner opp for – så vidt – er å gjennomføre betalingstransaksjoner, sier Khan.

 – Og det å gjennomføre betalingstransaksjoner er egentlig ikke bankvirksomhet. Det er egentlig litt tilfeldig at det er bankene som håndterer det. Det har vært naturlig siden vi har håndtert penger, sier Aprila-direktøren.

Atle Sivertsen

CEO i Finance Innovation

Atle Sivertsen i den nasjonale fintechklyngen Finance Innovation i Bergen minner imidlertid om at trafikk i nett- og mobilbanken også er en viktig kilde til bankenes inntekter.

– All trafikken går der. Hvis over 90 prosent av det vi gjør i banken er å sjekke saldo og utføre betaling, er banken i posisjon til å selge høymarginproduktene. Om de mister den trafikken, har du et poeng, svarer Sivertsen på Sparre-Enger Clausens spørsmål om bankene kan ende opp med å bli rene infrastrukturleverandører.

Ordstyrer Fjørtoft peker på at mange norske banker allerede samarbeider om et produkt som tilbyr mange av de samme dagligbankproduktene som kundene tidligere måtte gå i nettbanken for å gjøre: I betalingsappen Vipps kan man gjøre betalinger og sjekke kontoinformasjon.

– Det er et tema i seg selv. Hva skal næringen eie i fellesskap og hvor langt ut i kundegrensesnittet er det relevant at man jobber, spør kommersiell direktør Knut Anders Wangen i Danske Bank, som er blant eierne i Vipps.

Vipps er på mange måter et produkt der bankene i fellesskap konkurrerer med de enkelte bankenes egne løsninger.

– Vi har et sterkt frontend-produkt som vil konkurrere om verdifull trafikk med alle nett- og mobilbankene til bankene. Det er klart at vi kan konkurrere på det samme, men den videre utviklingen av tjenester i Vipps kan debatteres i det kommende året. Som aksjonær i Vipps er nok vi i Danske Bank mer opptatt av at Vipps utvikler seg som en lommebok for ulike betalingssituasjoner enn å duplisere tjenester som allerede er tilgjengelig i mobilbanken, sier Wangen.

Knut Anders Wangen

Kommersiell direktør i Danske Bank

Bjørn Heineman, partner i rådgivningsselskapet inFuture, peker på at bankene fremover kan bli angrepet fra begge sider. Både i frontend, som er grensesnittet ut mot kundene, men også på backend-siden. Dette er alle tjenestene som ligger bak grensesnittet, som kontoer og håndtering av innskudd og lån. Det finnes allerede banker som gjennom programmeringsgrensesnitt (API) tilbyr andre aktører å levere banktjenester.


– Hvis trafikk går over til Vipps, så er det samtidig banker som tilbyr balanseprodukter gjennom åpne api-er, som «banking-as-a-service». Bankene kan få konkurranse på både front- og backendsiden, sier Heineman.

Wangen i Danske Bank mener distribusjonskraften blir nøkkelen når bankene fremover må åpne mer opp. Han peker på at det er flere eksempler på at fintech-startups nå leverer tjenester gjennom banker og dermed får tilgang til bankenes distribusjon, i stedet for å angripe dem med konkurrerende tjenester.

– Noen går i den retningen, mens andre tviholder på at det er frontend som gjelder og at det er der verdier skal skapes. Den dynamikken synes jeg er interessant, hvis vi ser en glidning over til å bruke bankenes distribusjonskraft, sier Wangen.

Bjørn Heineman

Partner i InFuture

Betalingsappen Payr er et norsk eksempel på en fintech-tjeneste som står helt på egne ben. DNB har imidlertid gått inn på eiersiden og sikret seg en mindre andel av selskapet.

Åste Einn, medgründer og designdirektør i Payr, mener «frenemies» i dag er en bra beskrivelse på forholdet mellom banker og fintech-utfordrerne, men hun tror på mer samarbeid fremover.

– Det er ingen som helt vet hvor vi har hverandre, men skal vi klare å konkurrere mot internasjonalt aktører som Alipay og Apple må vi klare å samarbeide. Utfordrerne er raskere og har mer pulsen på brukerne. De store bankene har tryggheten, kapitalen og i større grad tilliten – i hvert fall i Norge. Forbrukerne ser etter begge deler. Og derfor ser jeg det som sannsynlig at vi kommer til å se at flere og flere banker inngår samarbeid med utfordrerne, eller de kjøper de opp, sier Einn.

– Er det en ny måte å forsterke hverandre på, eller er det en måte å kontrollere dere på, spør ordstyrer Fjørtoft.

– Det vil tiden vise. Vi hadde diskusjoner før vi bestemte oss for at DNB skulle gå inn med penger i Payr. De ligger under ti prosent og det er begge sider komfortable med. Skulle det vært en større andel enn det, ville det vært en helt annen diskusjon, sier Einn.

Åste Einn

CDO i Payr

Bransjeglidningen fører også til problemstillinger rundt samarbeidet om infrastruktur for betalingstjenester, påpeker David Baum, som er toppsjef i FinStart Nordic og styreleder i fintechstartupen Monner.

– Det er forferdelig mye innovasjon som treffer forferdelig få mennesker, relativt sett, på grunn av manglende samarbeid. For å si det enkelt gjør bankens grådighet at man ikke helt får det til. Så får man en dobbel investering i ekstra dyr infrastruktur for kundene, sier Baum.

David Baum

CEO i FinStart Nordic

Bransjeglidningen skaper ikke bare utfordringer med tanke på forretningsmodeller og samarbeidsformer. Sikkerhet er et svært sentralt tema innen bank og finans. Når det kommer flere nye aktører til blir verdikjedene lengre, bildet mer komplekst og ansvaret for felles sikkerhet fordelt på flere, påpeker Bente Hoff, som er fungerende avdelingsdirektør for Nasjonalt cybersikkerhetssenter i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

I en verden som er mer sammenkoblet enn noen gang før og hvor det er stadig flere og mer profesjonelle aktører på trusselsiden, oppstår det derfor nye sikkerhetsutfordringer.

– Det blir mer kompleksitet. Det kan man tenke er interessant i et samfunnsperspektiv, men det er også viktig med tanke på å beskytte seg selv. Alle blir mer avhengig av sikkerhetsvurderingen som blir gjort av andre som er koblet til, sier Hoff.

Bente Hoff

Avdelingsdirektør i NSM

I år arrangeres DN Fintech, konferansen om digitalisering i bank og finans, for fjerde året på rad. Konferanseprogrammet vil blant annet bli basert på innspillene fra DNs fintechråd.

Planleggingen av årets konferanse, som går av stablen 13. november på Clarion Hotel The Hub i Oslo, er allerede godt i gang.

Her er en tidlig smakebit på noen av temaene du kan få med deg på årets konferanse:

‣ Bransjeglidning og nye finanstjenesteaktører

‣ Fremtidens Fintech: De største dilemmaene og de mest spennende bevegelsene

‣ Nye forretningsmodeller

‣ PSD2: Hva nå?

‣ P27 – det nordiske betalingsformidlingsprosjektet

‣ Samfunnsansvar – fintech og bærekraft

‣ Kunstig intelligens og maskinlæring

‣ SMB-tjenester

‣ Cyber crime & cyber security

‣ Regtech: Hvitvasking og finansiell kriminalitet

‣ Regulatorisk sandkasse

‣ Personvern