SCROLL NED FOR Å LESE SAKEN
Kartlegger plastverstingene
Jernia-leder Espen Karlsen har gått til krig mot unødvendig plast og isopor, men kan han overbevise designstudent Sarah Herland Andresen om at Jernia er et spennende selskap å jobbe i?
Sarah Herland Andresen studerer produktdesign på Arkitekthøyskolen. Hun er over gjennomsnittet oppdatert på emballasjematerialer og bærekraftig design. Samtidig er hun representant for generasjonen som gjerne leser bærekraftsrapporten til et selskap før de avgjør om de kan tenke seg å jobbe der.
Nå har Sarah tatt jobben med å teste Jernia. Klarer Espen Karlsen å overbevise henne om at butikkkjeden med 134 butikker og mellom 5000–6000 ulike varer i butikken, virkelig endrer seg i bærekraftig retning.
De to møtes på Jernias hovedkontor på Vinterbro utenfor Oslo. Karlsen serverer vann og kaffe – og det er heldigvis ikke en engangskopp i sikte på det lange bordet.
Jernia
- Etablert som et markedsføringsselskap for seks jernvarehandler i 1951. Har i dag 134 butikker i Norge og tre i Sverige.
- Eies av: Canica Invest, som eies av Stein Erik Hagen
- Dette har de kuttet: Plastglass til barnebursdager, oppblåste plastputer som støtabsorberende materiale i esker og isopor rundt grillene
Hvilke utfordringer gir det at dere ikke produserer varene selv, men kjøper dem fra underleverandører over hele verden?
Vi er opptatt av å kjøpe inn varer som er funksjonelle og som varer lenge. Det er det vi ser etter når vi kjøper inn. Svarer det ikke til forventningene, bytter vi det ut med noe annet.
Disse store mengdene med varer, betyr jo også store mengder med emballasje. Hvilket forhold har du til det varene er pakket inn i?
Jeg er ikke fornøyd med det – det er altfor mye. Derfor har vi sagt at vi skal fjerne all isopor de neste to årene, og vi skal halvere mengden plast. Det er klart det skaper et problem for kundene våre at de kommer hjem med så mye plast og annen emballasje som de så må kvitte seg med.
Initiativ fra Grønt Punkt med følgende mål:
Øke bruk av resirkulert plast
Redusere unødvendig bruk av plast
Designe for gjenvinning
6400 medlemmer
Plastløftet skal hjelpe norske bedrifter å nå EU-målene for 2025/2030
Vi er i dialog med våre leverandører om dette nå, og kartlegger hvem som er verstingene, for å ta det viktigste først. Og det haster. Jeg er veldig utålmodig. Jeg skal snart til Kina for å møte leverandører der, for å snakke om emballasje. Vi kjøper inn varer til høsten nå, og får vi ikke endret emballasjen før det, så har vi samme problem neste år.
På mitt studie handler mye om bærekraft. Vi som designere føler et stort ansvar for å designe produkter og tjenester på en mest mulig bærekraftig måte. Hvorfor tror du det er slik at kun 2/3 av husholdningsplast blir gjenvunnet?
Jeg tror at det er slik at man ikke tenker på det, og så er det rett og slett for mye, så man vet ikke hvor man skal gjøre av det.
Krever bruk av resirkulert
Karlsen er engasjert. Han har gått hardt ut den siste tiden, og sagt at han er inspirert av Gretha Tunbergs oppfordring om å handle raskt.
Denne uken har vi hatt møte med leverandøren av skruepakker som er for store og som burde lages av resirkulert plast. Og det løser seg! Det er mye velvilje der ute, men det er vi som butikker og varehandels ansvar å sørge for at kundene våre får mindre avfall. Vi kan ikke flytte problemet over på dem. Vi må løse det.
Vi må bruke forbrukermakten vår for å få alt mest mulig resirkulerbart. Vi stiller krav til leverandørene om at plast skal være resirkulert og resirkulerbar. Vi er for eksempel i dialog med Jotun som nå kommer med resirkulert emballasje. Men dette er ikke lett! Derfor trenger vi studenter som deg for å få det til, for å lære å tenke slik.
Det er også viktig å designe slik at det er lett å gjenvinne – ikke blande materialer, for eksempel. Tenker dere på det?
Design som letter gjenvinning
Hva skal til for at dere blir bedre?
Vi er vant til å tenke utseende, at det skal være fancy og at vi skal tiltrekke oss flere kjøpere.
Vi har satt i gang mye. Blant annet er vi med på Plastløftet, som er et fantastisk initiativ fordi det får oss til å sette noen måltall på hva vi kan kutte, og gir oss et kompetansemiljø der vi kan utveksle erfaringer. Det er overraskende at det er få store bedrifter som er med, jeg skal gjøre det jeg kan for at flere blir med.
Hvordan ser du for deg Jernia om to år?
Jeg tror vi er ganske annerledes. Jeg har ikke samvittighet til dette lenger, vi må snu og vi må gjøre det raskt. Og når det kommer til lønnsomhet – denne returordningen på kjeler, panner og kniver som vi har satt i gang nå – den lønner seg ikke nå – i dag – men det kommer det til å bli, og det er den reisen der som er viktig.
Ble Sarah overbevist?
– De har mye å jobbe med, men de er absolutt på vei!
Fremtidens plast er smartere, mer innovativ og bærekraftig. Sammen kan, og må, vi endre utviklingen – gi ditt plastløfte i dag!