Den reduserte aksjerabatten har gjort at mange aksjeeiere nå må ta mer ut av virksomheten sin for å dekke økt formuesskatt, ifølge Per-Ole Hegdahl i Handelsbanken. Foto: Klaudia Lech

– Jeg tror alle skjønner at vi må betale skatt. Samtidig kan skatt som må betales uavhengig av inntekt eller gevinst på investeringer oppleves som uheldig. Da kan det være viktig å kjenne til mulighetene vi faktisk har i dagens regler, sier Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Handelsbanken. Han hjelper til daglig formuende kunder med juridiske spørsmål.

Det kan være utfordrende å holde seg oppdatert på hvilke skatteregler som treffer akkurat deg. For bare et par år siden fryktet mange av landets formuende aller mest en gjeninnføring av arveavgiften.

Nå har landskapet snudd, og det er først og fremst økningene i formuesskatten som gjør at mange fremskynder et generasjonsskifte.

For mange har nemlig formuesskatteregningen økt betydelig de siste årene.

– Jeg trekker på smilebåndet når jeg hører påstander om at formuesskatten nærmest er uendret. I de tilfellene vises det ofte kun til økningen fra 1 prosent til 1,1 prosent. Da glemmer man hvordan formuesobjekter verdsettes for å fastsette formuesskatten, sier Hegdahl.

Det er siste års økninger i den skattemessige verdsettelsen av formuesobjektene som er årsaken til at mange betaler opp mot dobbelt så mye i formuesskatt i dag sammenlignet med noen få år siden.

Hadde du en bolig til 15 millioner kroner i 2021 utløste det inntil 32.000 kroner i formuesskatt. Gitt at boligen ikke har endret seg i verdi frem til i dag, vil du likevel måtte betale opp mot 66.000 kroner i formuesskatt.

– Mange har sterke meninger om formuesskatten, men skal man diskutere denne må man i det minste forstå hvordan ulike formuesobjekter verdsettes for skatteformål, sier Handelsbanken-advokaten.

Per-Ole Hegdahl, skatteekspert i Handelsbanken, mener det er avgjørende å være klar over mulighetene når formuesskatten oppleves som en byrde. Foto: Klaudia Lech

- Bedriften ender opp med å tappes for kapital

Formuesobjekter, som for eksempel aksjer og eiendom, verdsettes lavere når de tas med i beregningen av formuesskatt.

Rabatten på aksjer ble redusert fra 45 prosent i 2021 til 20 prosent i 2023 og 2024.

Resultatet er at mange virksomhetseiere også har opplevd økt formuesskatt selv om de reelle verdiene er uforandret.

– Svært mange nordmenn har investert i aksjer eller aksjefond eid gjennom eget aksjeselskap. Når formuesskatteregningen øker må eierne ta mer penger ut av virksomheten for å betale formuesskatten, sier Hegdahl.

– Da ender virksomheten opp med å tappes for kapital som heller kunne blitt brukt på å utvide virksomheten og skape nye arbeidsplasser. Når vi også ser dette i lys av utenlandske eiere som ikke betaler formuesskatt på sine aksjeinvesteringer er det forståelig at mange norske eiere er oppgitt over formuesskatten, fortsetter han.

Hvordan kan skatteregningen reduseres?

Det finnes likevel grep det er mulig å ta som kan bidra med å redusere formuesskatten, påpeker Hegdahl.

En mulig tilnærming til problemstillingen er å gjennomføre et generasjonsskifte.

– Vi ser at mange ønsker å hjelpe sine voksne barn i etableringsfasen, sier Hegdahl og viser et eksempel på hvordan dette kan bidra til å redusere skatteregningen:

– Mange synes det er vanskelig

Et generasjonsskifte kan altså være et effektivt grep for å spre formuen på flere familiemedlemmer, og dermed også redusere skatteregningen. Men i alle slike situasjoner er det svært mange andre hensyn som også spiller inn. Det vet Marit Spjelkavik godt. Fra Handelsbankens kontor på Lysaker jobber hun utelukkende med private banking-kunder og er autorisert finansiell rådgiver.

– Vi skal være langsiktige og ansvarlige, og gir alltid råd og hjelp med utgangspunkt i hva som til enhver tid er til det beste for kundene våre. Vi har heller ingen individuelle salgsbonuser som påvirker informasjonen og rådene vi gir, sier Spjelkavik.

Marit Spjelkavik, autorisert finansiell rådgiver i Handelsbanken, understreker viktigheten av ansvarlig og langsiktig rådgivning. Foto: Klaudia Lech

Primært har kundene hennes store verdier, og Spjelkavik forteller at de ofte ønsker en trygg og likvid forvaltning av formuen. Men det kan også handle om endringer i livssituasjonen som krever tiltak – som for eksempel generasjonsskifte, testament og fremtidsfullmakt.

– Vi vet at mange synes det er vanskelig å snakke om arv og generasjonsskifte, ikke minst fordi det handler om det som skal skje når mor og far faller fra. Men når kundene snakker med oss om hvordan de best kan ivareta sine verdier og investeringer, opplever vi at de fleste er positive til å bli utfordret på hva de tenker om fremtiden, sier hun.

– Dette handler om å bevare verdier, om forventninger, og om håp og tvil. Når er mor og far klare for å gi slipp på det de har skapt? Og er barna da motiverte og kapable til å ta over verdiene og ivareta de på en god måte? Og hvordan sikrer foreldrene at de har tilstrekkelig med likvider til å nyte sin pensjonisttilværelse på en god måte? Dette er bare noen eksempler på spørsmål som dukker opp, fortsetter hun.

- Krevende å finne gode løsninger

Hegdahl kjenner de overnevnte juridiske problemstillingene meget godt, men han vet også at mellommenneskelige forhold kan komplisere avveiningene minst like mye som juss og regler:

– En ting er å fortelle at overføring til barna kan gi spart skatt for hele familien. Noe ganske annet er det å hjelpe foreldrene med å finne gode løsninger på hvordan de kan likebehandle neste generasjon. Dele penger i like store bunker er lett, men hvem som skal overta familiehytta, eller hvem som er egnet til å overta bedriften, mens resten av søskenflokken skal ha bruksrettigheter eller utbytterettigheter, er mer krevende å finne gode løsninger på, sier han.

Mange opplever at det er verdifullt å snakke med en profesjonell og personlig rådgiver som har erfaring med å håndtere mange lignende typer problemstillinger.

– For oss er det viktig å hjelpe kundene våre med å tenke på fremtiden. Det er ofte en modningsprosess. Vi begynner med å se på økonomiske ønsker og muligheter frem i tid. Det handler om hvordan du kan få en alderdom fri for økonomiske bekymringer, og ikke minst avtaler som bør inngås om eller når du rammes av sykdom, demens eller død.

Per-Ole Hegdahl og Marit Spjelkavik fra Handelsbanken fremhever viktigheten av å kjenne til mulighetene som finnes med dagens regelverk. Foto: Klaudia Lech

Viktig å kjenne til mulighetene som finnes

Utover sparing i egen bolig, fond eller aksjer, er kundene også opptatt av hva som skal skje med formuen de etterlater seg.

– Både testament og fremtidsfullmakt er viktige dokumenter som bør utarbeides før det er for sent. Her utfordrer vi kundene våre. For det er ikke nok å tenke på det - det krever handling. Det er først når avtalene er på plass at vi føler at vi har bidratt til fornøyde kunder, supplerer Spjelkavik.

I slike diskusjoner er det viktig å kjenne til mulighetene som finnes innenfor dagens regelverk, understreker Hegdahl.

– Akkurat nå kan alle gi gaver og forskudd på arv uten at det utløser verken skatt eller avgift – om vi ser bort fra dokumentavgiften som utløses for eiendomsoverdragelser som tinglyses. For å si det enkelt - vi får neppe bedre regler for generasjonsskifter enn de vi har i dag, sier han.