N O R G E   H a v e t s   N a s a

E t   u o p p d a g e t   u n i v e r s     e n   h e l   v e r d e n   u n d e r   v a n n s k o r p e n .   T i d e n e s   m u l i g h e t

N o r g e s   h a v i n n t e k t e r   s t i g e r   m o t   2 0 5 0 N y e   h a v n æ r i n g e r   k a n   g i   4 0   p r o s e n t   v e k s t   i   v e r d i s k a p i n g   i   h a v e t .

0%
Vind
Bio
Olje og gass
Shipping
2010 696,2 Mrd. NOK
2050 972,5 Mrd. NOK
V i   s t å r   p å   t e r s k e l e n t i l   H a v e t s   å r h u n d r e .   N å r   v i d y k k e r   n e d   s e r   v i   a t N o r g e   e r   i   e n   u n i k p o s i s j o n – Sturla Henriksen

Del 1 kappløpet om havet

Dykket. FNs Global Compact Ocean-sjef Sturla Henriksen og Blueye-gründer Christine Spiten deler lidenskapen for dykking og hoppet i havet for å få et bilde av norsk havekspertise og undervannsdronen i sitt rette element. FOTO: STEPHAN TSCHUDI MADSEN

Nå starter kampen om å dominere havdypet. Norge står klar.

– Norge er helt i verdenstoppen. Selv om vi er et lite land, kan vi konkurrere med hvem som helst i havrommet, sier Sturla Henriksen.

Han er tidligere leder i Norges Rederiforbund, et av verdens største av sitt slag. Nå er han spesialrådgiver for havet i FN. Jobben er å sikre at den enorme veksten som ventes i havnæringene over hele kloden skjer på en bærekraftig måte. Med på laget har han 10.000 bedrifter og 4000 organisasjoner fra 130 land.

- Vi vet mer om månens overflate enn om havets bunn. I større forskningsprosjekter kommer man nå opp med prøver av levende organismer fra mer enn 3000 meters dybde, der halvparten er ukjent for vitenskapen, sier Henriksen.

3800 meter er havets snittdybde. Det tilsvarer høyden av over tolv eiffeltårn. Det dypeste et menneske har dykket er 322 meter. Bare tre personer har vært i spesialdesignede ubåter på havets dypeste punkt, Marianergropen på 11.034 meter.

Skyhøye, norske ambisjoner

Amerikanerne og russerne kjemper om lederposisjonen i verdensrommet. Men ingen har tatt samme posisjon i det enorme havdypet. Nye, store forretningsmuligheter vokser frem for norsk næringsliv når havet pekes på som løsningen for å dekke en økende verdensbefolknings behov for mat, energi og transport.

Få, om noen, andre land kan matche Norges havbaserte nærings-, forvaltnings- og kunnskapsmiljøer. Norge har et stort antall verdensledende selskaper innen shipping, offshore, fiskeri, havbruk, klassifisering, verft, utstyrsleveranser, finansiering, megling, analyse og forsikring. I tillegg rommer dette kystrike landet svært sterke og anerkjente havforskningsmiljøer, blant annet med flest havforskere målt mot antall innbyggere.

Gjennom generasjoner har vi opparbeidet oss kunnskap om havet. Om vær, vind og bølger, om trykk og kulde, om kommunikasjon og energi, og om skip, fisk og storindustri. Over vann og under vann.

– Norske selskaper har blant annet utviklet teknologi som gjør det mulig å plassere flytende vindmøller på havet. Vi er nå også i ferd med å utvikle oppdrettsanlegg som kan plasseres langt ute på de åpne hav, noen av dem på størrelse med olympiastadion i Beijing, «The Bird’s Nest». Det skjer ved hjelp av teknologi vi har utviklet i oljebransjen, sier Sturla Henriksen.

Det er når erfaring og kunnskap fra en bransje, som oljeservice, skaper nye løsninger innen vindmøller, sjømat eller en annen næring, at Norges fordel trer frem. Det kalles bransjegliding og sikrer at etablerte norske bedrifter utvikler nye vinnere i den nye, grønne økonomien.

Les også: 20 havgründere å følge med på

Forventer 40 prosent vekst

– Norge er partner på ti av 15 havprosjekter som finansieres av EUs Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Det viser at Norge ligger i tet, sier Christina Abildgaard som er avdelingsdirektør for hav i Norges Forskningsråd.

Kunnskap og erfaring åpner for enorme kommersielle muligheter. Norges årlige «havinntekt» vil i 2050 ligge 40 prosent over 2010, et av toppårene for norsk oljeutvinning, anslår Sintef. Det globale markedet vokser enda mer. OECD anslår at verden vil høste fem ganger så mye fra havet i 2030 som i dag. Analysen støttes av blant andre FN, EU og World Economic Forum.

– Norge har alltid hatt suksess med å kombinere naturressurser med kunnskap. Vannkraft, olje og gass, fiskeri og havbruk har vist vei. Denne tradisjonen kan vi bruke for å skape de neste havnæringene, sier Vegar Johansen, administerende direktør i Sintef Ocean.

Han leder Norges kanskje fremste spydspiss på havforskning. Sintef Ocean er en fusjon av Sintefs forskningsmiljøer rettet mot havet. Institusjonen sitter på noen av verdens ledende havlaboratorier.

- Jeg er helt overbevist om at vi står på terskelen til Havets århundre. Det er når vi dykker ned i hva dette egentlig betyr, at vi ser at Norge er i en unik posisjon, sier Sturla Henriksen.

Del 2 Astronautene

VÅR TIDS OPPDAGER. Hva kan undervannsdroner brukes til? - Det er vanskeligere å svare på hva den ikke kan brukes til, enn hva den kan brukes til, mener Blueye-gründer Christine Spiten. FOTO: STEPHAN TSCHUDI MADSEN

Blueye-gründerne Erik Dyrkoren og Christine Spiten har en visjon «To make the beauty of the oceans, and the dangers they face, visible for everyone – everywhere».

Vikingene, Leiv Eriksson, Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Norge har i århundrer vært først i å reise ut og utforske nye områder helt til jordklodens ytterste poler. De siste tiårene har vi flyttet vår utforskertrang ned i dypet. Norske pionerer har gjort funn og utviklet teknologi som gjør at Norge i dag sitter på noen av verdens ledende undervannsmiljøer. Nå er neste steg å gjøre havet – også under vann - tilgjengelig for alle. På samme måte som Elon Musks Space X utvikler romraketter til en brøkdel av prisen til NASA, jobber nå norske selskaper med å gjøre havet tilgjengelig for alle. En av disse er Blueye-gründer Erik Dyrkoren står bak utviklingen av en undervannsdrone. Han mener det vil endre vårt samspill med havet:

– Vi mennesker har et forhold til det som er over havet. Det vi kan se. Blueye skaper en kobling til det som er under havoverflaten. Vi ser at når folk får en relasjon til livet i havet – blir de opptatt av å ta vare på livet og plantene i havet, sier Dyrkoren.

Anvendelsesområdene er også nær ubegrenset. Dyrkoren ramser opp vannkraft, havner, søk og redning, brobygging, offshore vind, turisme, forskning og utdanning, plast og havbunnsopprydning, og forbrukere som naturlige målgrupper.

– Frem til nå har vi utviklet veldig mye teknologi for romfart. Havet har vært glemt, men forretningspotensialet er enormt. Vår oppgave er å finne de riktige markedene å starte med for Blueye, sier Dyrkoren.

Del 3 Oppdagerene

INSPEKSJON AV SKIP. Hvorfor vente med å utføre inspeksjon av skroget til du er i land? Blueye forventer å korte ned liggetiden for båter i havn. Foto: Blueye

Dypt nede i havet lever det skapninger som kan bli til ny dyre- og menneskemat.

Norge er i dag verdens niende største fiskerinasjon. Mengden biomarine havressurser som høstes kan mangedobles i nær fremtid. Mye i havet er fortsatt ukjent for vitenskapen. Andre ressurser har vi først nå begynt å utforske.

Norge kan produsere 20 millioner tonn tang og tare til en verdi av 40 milliarder kroner innen 2050.

– Norge har helt spesielle fortrinn. Vi kan flerdoble volumet hvis vi høster andre ressurser lenger ned i næringskjeden. Det dreier seg om dyre- og planteplankton og mesopelagisk fisk, forklarer Vegar Johansen, administrerende direktør i Sintef Ocean.

Les også: Denne norske fisken følger deg på ferie

Mesopolagisk fisk lever på mellom 200 og 1000 meters dyp. Når vi spør om navn på fiskeslagene Sintef sender oss bilder av, er ikke forskerne sikre på om alle har fått navn ennå.

De siste årene har høsting av slike marine ressurser gitt oss blant annet Omega 3 fra Krill. Neste suksess kan være Calanusoljen som utvinnes fra Norges største marine ressurs, hoppekrepsen Raudåte.

 

– Norge har lykkes med å utvikle flere svært næringsrike produkter som kan brukes i mat. Dette vil vi se mer av når vi får utforsket større deler av havet, tror forskningssjef Hanne Digre i Sintef.

– Vi regner med at vi kan høste dobbelt så mye Calanus som volumet av alle fiskeslag i norsk sone. Dette er et nytt råstoff som vi først nå begynner å utnytte, sier Johansen.

Han ser økt utnyttelse av disse råstoffene som avgjørende for at havbruksnæringen skal vokse videre. I dag hentes næring til oppdrettsfisk fra landbaserte produkter som soya, som i stor grad importeres, og marint råstoff. Størst knapphet er det på kilder til Omega 3, som også kan utvinnes både fra Krill og Calanus.

– Vi ser at vi trenger økning i andre fôrkilder for å møte menneskehetens økte behov for mat, og å oppnå veksten i havbruk som vi ønsker oss, sier Johansen.

Han forventer derimot ikke at du vil få Calanus-suppe på fine restauranter med det første. Som menneskeføde har han større tro på industriell utvikling av tang og tare.

– Tare er verdens største oppdrettsart. Det er ufattelig mye større en oppdrett av fisk, sier Johansen.

Flere steder i Norge foregår det nå testing av slik oppdrett. Estimater anslår at Norge kan produsere 20 millioner tonn tang og tare til en verdi av 40 milliarder kroner innen 2050.

– På biomarine ressurser har Norge et forsprang som vi skal være stolte av. Vi har satset riktig, og mange jakter nå for å ta oss igjen, poengterer Vegar Johansen, administrerende direktør i Sintef Ocean.

Del 4 Skattejakt i havet

FOTO: NTNU / MarMine

Kun fem prosent av havbunnen er utforsket.

Vi har nå dykket så langt ned i dypet at lyset knapt når ned. Bare et fåtall mennesker har vært på over 1000 meters dyp.

Her finnes mineraler som gull, sølv, kobber, sink, mangan, jern, nikkel og kobolt. I dag brukes slike mineraler i alt fra mobiltelefoner, datamaskiner, vindmøller, el-biler og annen elektronikk.

Forekomstene er store. Så store at NTNU har startet et pilotprogram for undervanns mineralutvinning. Arbeidet ledes av førsteamanuensis Steinar Løve Ellefmo ved NTNU. Hans jobb er å vurdere potensialet i mineralforekomstene i de norske havområdene.

– Nede på havbunnen finnes rykende skorsteiner. De avslører mineralforekomstene.«Røyken» skapes av varmt mineralholdig vann. På grunn av trykket, kan vanntemperaturen være på 400 grader. Dette varme vannet løser opp mineraler i grunnen. Når vannet finner en kanal opp og danner en skorstein, vet vi at det finnes mineraler på bunnen rundt, forklarer Ellefmo.

Han ser for seg en fremtid der denne varmen kan brukes til å drive utvinningen av mineralene. Norske selskaper og arbeidere leverer i dag styringssystemer, kransystemer, motorer og propellsystemer til de nye maskinene som kan operere under vann.

JAKTER MINERALER. Nautilus minerals sikter mot utvinning av mineraler fra havbunnen allerede i løpet av 2018. Kongsberg Gruppen, Rolls Royce Maritime i Ålesund og MacGregor Norway er blant leverandørene til en ny generasjon gruvemaskiner. FOTO: NAUTILUS MINERALS

Den første utvinningen ventes å komme i gang i løpet av 2019. Selskapet Nautilus Minerals er klar til å begynne utvinning i sørøst-Stillehavet nord for Papa Ny Guinea. Det er også utstedt letelisenser både i det indiske hav og i Stillehavet. I Stillehavet primært på mangannoduler, noe vi ikke har i norske farvann, ifølge Ellefmo.

Han er også opptatt at vi må ta i bruk biologisk kompetanse for å håndtere samspillet mellom dyreliv og utvinning. Vegard Johansen i Sintef Ocean er opptatt av det samme. Men han ønsker å dempe frykten for konflikter mellom havbruk og gruvedrift.

- Vi vet er at volumet av de biomarine ressursene er veldig mye lavere på de dypene det jobbes med gruvedrift, enn høyere opp i havet. I de grunne områdene må vi tenke oss litt ekstra godt om. På større dyp forventer vi begrenset potensial for industriutvikling. Men gruvedrift til havs er så nytt at vi ikke vet hvordan vi løser det med minimal miljøpåvirkning, fastslår Johansen.

Bølgen som kommer

Oljeaktiviteten synker på norsk sokkel, men havet forblir vår viktigste arena. Norsk sjømat skal ifølge OECD og Sintef åttedobles og nye næringer vokser frem innenfor medisin, energi og industri.

Det er regjeringens uttalte mål at Norge skal bli best på hav. Internasjonalt er man ikke bare enige om at Havet er løsningen på store globale utfordringer - man ser også i stor grad til Norge. Med en av verdens lengste kystlinjer og historisk spydspisskompetanse innen energi, sjømat og shipping - er det store forventninger til hvordan Norge kan ta en ledende rolle i veksten som kommer. Hvordan surfer vi den nye bølgen?

Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Journalistene i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX, som tilbyr innholdsmarkedsføring, rådgivning og kommersielle innholdstjenester.

Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.