– Er det du som skal lage maten, Bogen?

– Nei, jeg bare tok med forkle for å skjule magen. En friendly warning: Når jeg og Thomas lager mat så kan det fort bli litt krangling. Han har plutselig også blitt god til å lage mat og da har jeg blitt skjøvet ned til oppvasksjef. Haha.  

– Bruker du virkelig kjevle, Bogen?

Ingentingboksen

Vi har samlet en liten gjeng til pizzalaging og samtale om åpenhet blant menn. De har både snakket og spist pizza sammen halve livet. De er bare et lite knippe av en klubb på 24 menn i slutten av 40-årene som har holdt sammen siden en serie langdryge nachspiel på en sommerhytte på 90-tallet. Klubben er oppkalt etter slangordet for en kjent frossenpizza.  

Maten er ofte sentral når kameratgjengen møtes. Fra venstre: Fredrik Torp, Peder Bogen og Thomas Holmen. Video: Håkon Mæland

– Formannen i «Yosa» kaller vi Grandi, han blir valgt for ett år av gangen på generalforsamlingen – som også er julebordet vårt, sier Thomas Holmen som leder båtutleieselskapet Skipperi.  

– Jeg har tenkt masse på dette. Vi er en heldig gjeng, vi har mange som har kjent oss lenge. Noen kan man snakke med alt om, andre går man til for praktiske ting, sier Fredrik Torp, som til daglig er partner i ESG People.

– Vi har flere ritualer i året. Vintertur, sommertur og så er det generalforsamlingen som også er julebordet. Da kårer vi årets julegris-pris, initiativprisen, eventyrprisen og rampeguttprisen, sier Peder Bogen, seniorrådgiver innenfor corporate banking.  

– Hva snakker dere om da?

– Gutter er opptatt av god stemning. Og når vi er alle sammen rundt bordet, på julebord for eksempel, vil man jo helst holde stemningen oppe. Da foretrekker man jo å være i «ingentingboksen», sier Thomas.  

– På helgeturene blir det litt bedre tid til å snakke sammen, ofte er det overtenning på fredagen, og så på lørdagen roer det seg. Da kommer samtalene, sier Fredrik.  

Se de små tegnene

I mange år var det feststemningen, «ingentingboksen» og de gamle historiene som dominerte i gjengen.  

– Det var jo først når vi mistet en at vi skjønte at selv om man sier at man har det bra, så stemmer det ikke nødvendigvis. Det var en av mine beste venner og jeg så det virkelig ikke komme, sier Fredrik.  

– Vi var i sjokk. Han var en blid og kjærlig fyr med fine bamseklemmer, sier Peder.  

– Vi trodde han bare hadde det litt stress på jobben. Jeg har tenkt mye på det. Jeg tror vi skulle lyttet bedre. Og vi skulle fulgt opp de små tegnene vi så, sier Fredrik.

– Og i tiden etter ble gutta veldige vàr på sånne ting. Alle skulle passe på hverandre, sier Peder.  

– Hvordan da?

– Det ble for eksempel mer fokus på personene som hadde trukket seg litt unna. Folk spurte: Hvordan går det egentlig med X? Hva kan vi gjøre for Y, sier Fredrik.

Tre ting venner og kollegaer kan gjøre

Jakob Linhave, avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet er tydelig i sitt budskap:  

– Er du bekymret for om noen sliter skikkelig? Spør – det kan redde liv. Våg å bry deg, vise at du er der, og si at du ikke kommer til å gå før hun eller han har fått hjelp.

• 1. Spør! Selvmordstanker synes ikke. Derfor er det så viktig at vi snakker om dem. Vær aktivt spørrende, vis tålmodighet og omsorg. Ikke vær redd for å si noe feil. Spør hvordan det går. Si at du ser han sliter, og at du gjerne vil snakke om det. Om du ikke får ordentlig svar, så spør en gang til.
• 2. Lytt! Sett av tid til å høre på svaret. Prøv å lytte mer enn du snakker. Å vise støtte på denne måten kan virke beskyttende. Ikke møt ham med «stakkars deg» eller forsøk på å løse problemet, bruk empati og si at du vil gjerne høre om hvordan han har det.
• 3. Vær tilgjengelig! Skap arenaer der det er naturlig å være åpen og snakke om vanskelige ting.

– Vi har blitt bedre på å registrere når folk faller ut av rollene sine. Vi hadde en intervensjon med en kompis der vi lagde en middag og han fikk tømme seg fullstendig, sier Peder.  

– Våre samtaler har endret seg veldig med tiden, fra vi var single og i starten av karrieren. Du skal ha god jobb, være god kjæreste, god far, være handy, være strukturert, trene, holde deg i form. Man pusher seg til å prestere så mye. Nå forventer man kanskje mer forståelse for at livssituasjonen ikke alltid er smooth. Jeg som har små barn nå som 49-åring, får jo heldigvis høre fra de andre at det er greit å være sliten, sier Thomas.

Den store gutteklubben Yosa er oppkalt etter kallenavnet på ungdommens frossenpizza. I dag er det hjemmelaget som gjelder. Foto: Anita Arntzen

Åpenhet som hjelper

– Bogen her var veldig god på å si at «nå trenger jeg hjelp, gutta!» Da mobiliserte vi. Det er vanskeligere å finne ut av de som ikke ber om hjelp. Noen er åpne, andre holder det inni seg.

– Hva skjedde?

– På atten måneder mistet jeg begge foreldrene mine til kreft, skiftet ut hoften og mistet en av kompisene mine. Og så kom skilsmissen. Jeg hadde begynt i terapi en stund før, men jeg samlet seks av gutta den første helgen etter bruddet, sier Peder.

– Hjalp det?

– Min opplevelse var at jo flere ganger jeg snakket om disse tingene, jo bedre ble det. Det overrasket meg. I stedet for å sitte inne og gruble på ting, så kunne jeg snakke med så mange forskjellige om det samme. Det er ikke sikkert jeg hadde vært like blid i dag om jeg ikke hadde gjort det på denne måten, sier han.  

Åpenheten hjelper, og gjør tunge ting lettere å bære, mener kameratene. Foto: Anita Arntzen

– Du lagde jo dine egne støttegrupper, sier Fredrik.   

– Ja, jeg ville høre fra kompiser som hadde skilte foreldre, slik at vi kunne ta de rette valgene. Andre kompiser hadde mer den fiksetilnærmingen. De skulle sette opp Tinder-konto for meg og skaffe meg ny dame umiddelbart. Det var jo ikke det jeg trengte akkurat da, sier Peder.

– Den åpenheten tror jeg hjelper. Jeg tror jeg ville ha gjort det samme som deg, Bogen, hvis jeg skulle havnet i en liknende situasjon. Men hadde jeg gjort det på alle områder? Det vet jeg ikke, sier Fredrik.  

Menn er overrepresentert

Tall for de fem siste årene viser at menn er klart overrepresentert i statistikken som viser dødsfall som skyldes selvmord her til lands. Høyest har andelen vært blant menn i aldersgruppen 40 til 49 år.

Grafikken viser prosentandel av selvmord og villet egenskade som dødsårsak fordelt på kjønn og aldersgrupper i perioden 2017 - 2021. Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI

Komme krisen i forkjøpet

– Jeg tror det hjelper å øve seg på å dele små ting, før den store krisen kommer. Jeg hadde en hyttetur med noen av gutta der plutselig folk begynte å snakke om fedrene sine. Det var en nydelig samtale. Jeg tror at om man er litt færre, så lager man de lommene der det er mulig, sier Peder og tar ut pizzaen.

– Det mange som i de årene man går i hamsterhjulet, glemmer å tenke på seg selv, sier han.

– Da er det er deilig med de vennene som har kjent deg hele livet og kan sette deg litt på plass. Men fortsatt kan vi bruke en hel kveld til å diskutere definisjonen på en stadionsang, sier Fredrik.

– Eller hvordan man egentlig skal bake ut en pizza, sier Thomas.

«Den deprimerte toppsjefen»

Toppsjefen snakker om viktigheten av å være ærlig om usikkerhet og depresjon. Foto: Veidekke

Toppsjef i Veidekke, Lars Erik Lund, gikk i høst åpent ut og fortalte om sin usikkerhet og depresjon. Han har ikke angret på det. Han mener næringslivet er den siste skansen der prestasjonskulturen står i veien for åpenhetskulturen.

– Mange vegrer seg for å åpne seg av frykt for å ødelegge den tilhørigheten man har til en gruppe. Du vet jo ikke konsekvensene av å fortelle at du ikke håndterer livet. Og mange føler at man ikke har rett til å «sutre på toppen». Men nettopp det å skjule sine feil og mangler skaper en distanse til omgivelsene.  

Veidekke-sjefen ble overrasket over den positive responsen han fikk.

– Det er ingen som har sagt at det var dumt. Snarere har jeg fått massevis av positiv respons fra både ansatte og lederkolleger fra hele landet. Åpenheten har blitt en ropert som jeg ikke kan legge fra meg. Det føles viktig og meningsfullt i tillegg til at det har hjulpet meg selv!

Dagens Næringslivs journalister har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. Innholdet er produsert av Dagens Næringslivs kommersielle avdeling DNX.